Lovforslag om gjennomføring av MiFID II lagt frem for Stortinget

Regjeringen la 10. april 2018 frem forslag til endringer i verdipapirhandelloven og oppheving av børsloven i Prop. 77 L (2017-2018). Formålet med lovforslaget er en overordnet gjennomgang av det norske verdipapir- og børsregelverket med utgangspunkt i Verdipapirlovutvalgets andre utredning, NOU 2017:1 «Markeder for finansielle instrumenter».

Verdipapirlovutvalget forslo i NOU 2017:1 omfattende endringer i verdipapirhandelloven. Forslaget ble lagt fram for regjeringen 20. januar 2017, se vårt nyhetsbrev fra januar 2017 som beskriver de mest sentrale endringene, https://www.wr.no/aktuelt/nyhetsbrev/2017/mifid-ii-innebarer-omfattende-endringer-i-norsk-rett/

De foreslåtte endringene i NOU 2017:1 ble, for å sikre norske aktørers tilgang til EUs indre marked, midlertidig gjennomført ved forskrift 4. desember 2017 nr. 1913 (MiFID II forskriften) og forskrift 4. desember 2017 nr. 1914 (MiFIR-forskriften) om gjennomføring av MiFID II og MiFIR i norsk rett, som trådte i kraft 1. januar 2018, se også vårt nyhetsbrev fra desember 2017, https://www.wr.no/aktuelt/nyhetsbrev/2017/norge-forserer-implementering-av-mifid-ii-og-mifir/. MiFID II og MiFIR er fortsatt ikke tatt inn som en del av EØS-avtalen.  

Hovedinnholdet i lovforslaget

Etter innføringen av MiFID II- og MiFIR-forskriftene er det på plass regler i nasjonal rett som samsvarer med MiFID II og MiFIR. Det er likevel behov for en overordnet gjennomgang for å forbedre strukturen i regelverket. Forslaget som nå er lagt frem for Stortinget tar sikte på å gjøre de nye reglene mer tilgjengelige. Departementets forslag innebærer blant annet at MiFID II- og MiFIR-forskriftene innarbeides i verdipapirhandelloven med forskrifter, oppfølging av forslagene i NOU 2017:1 der EU-regelverket åpner for nasjonale tilpasninger, samt et forslag til revidering av utvalgte gjeldende bestemmelser og oppheving av lov om regulerte markeder (børsloven).

Konkrete endringer av verdipapirhandelloven

  • De foreslåtte endringene i verdipapirhandelloven innebærer i større grad detaljregulering enn gjeldende verdipapirhandellov. Lovstrukturen innebærer at det vil bli færre generelle bestemmelser basert på overordnede prinsipper enn i dagens verdipapirhandellov.
  • Det foreslås en generell forskriftshjemmel som er vidt utformet, og åpner for at det kan gis nærmere bestemmelser.
  • Departementet har i tillegg til strukturendringene foreslått at verdipapirhandellovens formålsbestemmelse endres slik at det fremgår i klartekst at investorbeskyttelse er et formål med loven. Forlaget er nytt i forhold til NOU 2017:1. Departementet viser til at et vesentlig siktemål med MiFID II er å styrke investorbeskyttelsen.
  • Det foreslås endring av definisjonen av finansielle instrumenter, slik at den ikke lenger omfatter "verdipapirfondsandeler", men "andeler i innretning for kollektiv investering".  Konsekvensene av endringen blir at alle typer andeler i alternative investeringsfond, i tillegg til andeler i UCITS-fond, vil omfattes av definisjonen.
  • Departementet støtter verdipapirlovutvalgets forslag om å oppheve de særnorske reglene for ansattes egenhandel og erstatte disse med en gjennomføring MiFID IIs krav til interne retningslinjer i reglene om "personlige transaksjoner" som ivaretar hensynet til håndtering av interessekonflikter.

Nasjonale valg

MiFID II og MIFiR innebærer at det i hovedsak gis fullharmoniserte EØS-regler med lite nasjonalt handlingsrom. På noen områder gir MiFID II likevel mulighet for å vedta regler som går ut over direktivets minimumsregler. På områder som ikke reguleres av MiFID II og MiFIR vil det også fortsatt være mulighet for å gi nasjonale regler.

Departementet har på de få områdene der det er nasjonalt handlingsrom, i all hovedsak ikke ansett regulering ut over minimumskravene i MiFID II som hensiktsmessige. Det foreslås imidlertid å beholde enkelte gjeldende bestemmelser som ligger utenfor direktivet. Regler som videreføres er blant annet reglene for hvilke type foretak som skal kunne yte investeringstjenester og drive investeringsvirksomhet (kredittinstitusjoner tas ut, og vil kunne yte slike tjenester i kraft av konsesjon etter finansforetaksloven), samt de norske reglene om lydopptak.

Forslaget er nå til behandling i Stortinget, og vi forventer at Stortinget behandler forslaget i løpet av vårsesjonen. Dette medfører at de nye reglene kan tre i kraft allerede fra 1. juli.