Ny Høyesterettsdom om virksomhetsoverdragelse

Høyesterett avsa den 4. desember i år enstemmig dom i sak vedrørende virksomhetsoverdragelse. Spørsmålet var om leverandørbytte i forbindelse med såkalt brukerstyrt personlig assistanse etter helse- og pasientlovgivningen var en virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven, noe Høyesterett svarte bekreftende på. Dommen bekrefter tidligere praksis vedrørende vilkårene for virksomhetsoverdragelse.

Virksomhetsoverdragelse

Ved en virksomhetsoverdragelse blir tidligere arbeidsgivers rettigheter og plikter som følge av arbeidsavtaler eller arbeidsforhold overført til den nye arbeidsgiveren, jfr. arbeidsmiljøloven § 16-2. Videre gir ikke virksomhetsoverdragelsen grunnlag for oppsigelse, jfr. § 16-4. Etter rettspraksis må tre vilkår være oppfylt for at det skal foreligge en virksomhetsoverdragelse:

  1. det må dreie seg om overføring av en selvstendig økonomisk enhet (enhetsvilkåret),
  2. virksomheten må være overført til ny innehaver på grunnlag av kontrakt eller sammenslåing av selskaper (overdragelsesvilkåret)
  3. den videreførte virksomheten må i det vesentlige være den samme som ble drevet før overføringen (identitetsvilkåret).

I saken for Høyesterett var det enighet om at overdragelsesvilkåret var oppfylt, og retten tok derfor kun stilling til om enhetsvilkåret og identitetsvilkåret var oppfylt.

Sakens bakgrunn

Ifølge helse- og omsorgstjenesteloven plikter kommunene å ha et tilbud om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i form av blant annet praktisk bistand til personer med nedsatt funksjonsevne. Kommunen finansierer tjenesten, men ordningen innebærer at brukeren selv styrer de tildelte bistandsressursene etter behov.

Arbeidstaker, som var ankemotpart i saken for Høyesterett, var ansatt i foretaket Uloba BA ("Uloba") som assistent for en bruker med tildelt BPA fra Trondheim kommune. I tillegg til den aktuelle arbeidstakeren hadde Uloba fire andre assistenter samt en tilkallingsassistent som bisto brukeren. Etter hvert oppsto det uoverensstemmelser mellom arbeidstaker og brukeren, noe som førte til at brukeren valgte å bytte BPA-leverandør. Kommunen sa derfor opp avtalen med Uloba og inngikk i stedet avtale med Aleris Ungplan & BOI AS ("Aleris"). Uloba sa opp assistentene som en følge av dette. Tre av assistentene ble ansatt i Aleris for å bistå samme bruker. Arbeidstaker var ikke en av disse, og tok ut stevning med påstand om at leverandørbyttet var en virksomhetsoverdragelse og at arbeidsforholdet hans skulle overføres til Aleris. 

Høyesteretts vurdering

Enhetsvilkåret

Ved vurderingen av om BPA-tjenesten utgjorde en selvstendig økonomisk enhet i Uloba tok Høyesterett utgangspunkt i Kirkens Bymisjon-dommen (Rt-2015-718), hvor det sentrale var hvorvidt "virksomheten før overføringen var en organisert helhet av personer og aktiva som gjorde det mulig å utøve en økonomisk aktivitet med et selvstendig formål".

Høyesterett viste til at bistandstjenesten rundt brukeren besto av fem assistenter som hadde som eneste formål å bistå ham, og at de dermed samlet leverte en komplett assistansetjeneste – at det ikke var noe faktisk samarbeid assistentene imellom var ikke avgjørende.

Det ble videre lagt stor vekt på prinsippet om brukerstyring og dens begrensning på arbeidsgivers styringsrett – Uloba kunne i utgangspunktet ikke pålegge arbeidstaker å tjenestegjøre i en annen brukers BPA-enhet eller å utføre andre arbeidsoppgaver i virksomheten. Brukerens BPA-ordning var dermed organisatorisk, og også fysisk, atskilt fra de øvrige brukerne i Uloba. At brukeren selv ikke var en del av Uloba kunne ikke føre til at enhetsvilkåret ikke var oppfylt. Brukeren var knyttet til Uloba med et avtalefestet ansvar for den daglige arbeidsledelsen i enheten. At han samtidig hadde en brukerrolle endret ikke på det.

Heller ikke at Uloba sentralt utførte støttefunksjoner til BPA-enheten kunne føre til at BPA-enheten ikke utgjorde en operasjonell enhet. Det ble vist til at det ikke er uvanlig at større organisasjoner har sentrale støttefunksjoner og at det samarbeides på tvers av avdelinger. Slike relasjoner fratar ikke en avdeling den selvstendighet som kreves etter arbeidsmiljøloven § 16-1. At tjenesten var stabil fulgte av at brukeren hadde et vedvarende bistandsbehov og at det kommunale tildelingsvedtaket derfor ble fornyet hvert år.

På den bakgrunn kom Høyesterett til at enhetsvilkåret var oppfylt.

Identitetsvilkåret

Ved vurderingen av om identitetsvilkåret var oppfylt viste Høyesterett til at det skal foretas en helhetsvurdering av om det er tale om en bestående økonomisk enhet, noe som vil være tilfelle dersom den nye innehaver rent faktisk fortsetter eller gjenopptar driften i form av de samme eller tilsvarende økonomiske aktiviteter. Ved denne vurderingen skal det tas hensyn til samtlige relevante omstendigheter rundt overdragelsen.

I denne saken var det klart at arbeidskraften utgjorde den dominerende innsatsfaktoren i BPA-tjenesten til brukeren, og kontinuiteten i arbeidsstokken sto derfor helt sentralt i rettens vurdering. Når tre av de fem assistentene ble ansatt i Aleris, og aktivitetene før og etter overdragelsen, nemlig å yte bistand til brukeren i hans hjem mv., var de samme, så kom Høyesterett til at også identitetsvilkåret var oppfylt.

Hva er så lærdommen?

Det forelå dermed en virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven, og arbeidstaker fikk medhold i sitt krav om fast ansettelse i Aleris. Dommen bekrefter etter vår vurdering tidligere rettspraksis vedrørende vilkårene for virksomhetsoverdragelse. Den illustrerer også betydningen av at den nye arbeidsgiver overtar ansatte fra den tidligere arbeidsgiver.