Ny hvitvaskingslov og -forskrift trer i kraft 15. Oktober 2018

Forskrifter til ny hvitvaskingslov er vedtatt og det er besluttet at nytt regelverk trer i kraft 15. oktober 2018. Med ny hvitvaskingslov og -forskrift vil Norge implementere sentrale deler av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv og anbefalingene fra Financial Action Task Force (FATF).

Forskriften, som ble vedtatt fredag 14. september 2018, inneholder regler som utfyller loven. Sentralt er det at forskriften presiserer at deler av loven gjelder for agenter av utenlandske betalingsforetak, og at Finanstilsynet nå får tilsyn med disse.  Forskriften stiller også krav om å utpeke nasjonale kontaktpunkter for agentnettverkene, slik at det kan utføres effektivt tilsyn. Det kreves at det nasjonale kontaktpunktet er lokalisert i Norge og har gode kunnskaper om norsk regelverk og norsk språk. 

Forskriften utvider også hvitvaskingslovens anvendelsesområde ved at vekslings- og oppbevaringstjenester for virtuell valuta underlegges hvitvaskingsloven som rapporteringspliktige. Disse tjenestetilbyderne underlegges tilsyn av Finanstilsynet og pålegges registreringsplikt for å drive virksomhet. 

Etter gjeldende lov er skadeforskrikringsselskaper i stor grad unntatt fra lovens krav om kundekontroll. Et slikt unntak videreføres i forskriften ved at det gis unntak fra plikten til å foreta kundetiltak ved etablering av kundeforhold og ved nærmere bestemte transaksjoner for kunder som rapporteringspliktig ikke har et kundeforhold til ved tegning av skadeforsikringspoliser. Ved tegning av skadeforsikringspoliser er det dermed kun plikt til å gjennomføre kundetiltak ved mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering. Det er fortsatt er krav om å gjennomføre virksomhetsinnrettet risikovurdering og ha rutiner på plass, men omfanget av risikovurderingen og rutinene kan tilpasses de situasjonene der skadeforsikringsselskaper vil være omfattet av regelverket. 

Forskriften presiserer kravene til "gyldig legitimasjon" for fysiske personer og gir regler om bekreftelse av identitet til ikke-fysiske personer som ennå ikke er registrert i offentlig register. 

Nytt hvitvaskingsregleverk har økt fokus på den risikobaserte tilnærmingen og i forskriften gis det en opplisting av momenter som kan tilsi henholdsvis lav og høy risiko for hvitvasking og terrorfinansiering. Disse momentene kan være nyttige for de rapporteringspliktige å se hen til ved sin virksomhetsinnrette risikovurdering. Det er også gitt en opplisting av høyrisikoland i forskriften, og der kunden er etablert i ett av disse landene vil det være krav om forsterkede kundettiltak. I forskriften er det også inntatt en praktisk viktig utvidelse av hva forenklede kundetiltak kan innebære. I forskriften åpnes det for at man kan lempe på kravene til å bekrefte identiteten til den som opptrer på vegne av kunden eller er gitt disposisjonsrett over konto. Slik loven er formulert var dette ikke mulig, og forskriften vil her kunne lette de rapporteringspliktiges plikter ved forenklede kundetiltak betraktelig. 

Hvitvaskingsloven inneholder egne regler om behandling av personopplysninger og forskriften inneholder presiseringer og utfylling av flere av disse reglene. Det er blant annet uttrykkelig hjemlet at rapporteringspliktige kan behandle sensitive personopplysninger. Det er også gitt utfyllende regler om utveskling av personopplysninger i konsern. Det er kun informasjon om felles kunde eller kunder som har særlig tilknytning til hverandre som kan deles mellom konsernselskaper uten hinder av taushetsplikt.

I vårt tidligere nyhetsbrev kan du lese mer om ny hvitvaskingslov