Forslag til ny hvitvaskingslov lagt frem for Stortinget

Fredag 16. februar 2018 la regjeringen frem forslag til ny hvitvaskingslov – Prop. 40 L (2017-2018). Lovforslaget gjennomfører store deler av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv (Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/849) i norsk rett. Selv om lovforslaget bygger på eksisterende lovgivning inneholder lovforslaget en del utvidelser.

Proposisjonen er basert på forslag fra Hvitvaskingslovutvalget (NOU: 2015:12 og NOU 2016:27)  der senioradvokat Kristine Frivold Rørholt var sekretær og partner Susanne Munch Thore satt som representant for Advokatforeningen. 
Proposisjonen omfatter ikke et konkret forslag til ikrafttredelse for loven. Direktivet hadde gjennomføringsfrist i EU sommeren 2017. Direktivet er ikke inntatt i EØS-avtalen, og det er dermed ikke fastsatt en gjennomføringsfrist for Norge. For å unngå at Norge har annen regulering enn resten av Europa, og på grunn av Norges forpliktelser som FATF medlemsland, forventes det rask ikrafttredelse av ny lov, uavhengig av prosessen i EØS-komiteen. Vi forventer at ny lov vil kunne tre i kraft allerede vår/sommer 2018.  
Det grunnleggende pliktene som følger av regelverket blir det samme som tidligere. Rapporteringspliktige, det vil si f.eks. banker, kredittforetak, finansieringsforetak mfl., har plikt til å vurdere risiko i sin virksomhet, ha rutiner på plass og gjennomføre kundetiltak (tidligere "kundekontroll") og løpende oppfølging av sine kunder. Kravet om å kjenne sine kunder ("know-your-customer" – KYC) er det samme i forslaget til ny lov. Forslaget innebærer samtidig en noe tillempet systematikk og flere endringer og utvidelser sammenlignet med gjeldende hvitvaskingslov. 

Tydeligere krav til risikovurdering og rutiner

Loven stiller klarere krav til foretakene om å gjennomføre risikovurderinger av sin virksomhet og i sitt arbeid med anti-hvitvasking, og til å tilpasse innsatsen til den identifiserte risikoen. Den risikobaserte tilnærmingen er utgangspunktet for etterlevelsen av samtlige forpliktelser i hvitvaskingsregelverket, og forslaget innebærer en tydeliggjøring av at alle virksomheter underlagt hvitvaskingsloven skal gjennomføre virksomhetsinnrettede risikovurderinger. I tillegg foreslår departementet et uttrykkelig krav om gjennomføring av en risikovurdering før rapporteringspliktige lanserer nye produkter og tjenester, herunder nye leveringskanaler, og før ny teknologi tas i bruk. Rapporteringspliktiges risikovurderinger skal tilpasses virksomhetens art og omfang, men samtlige rapporteringspliktige må dokumentere at de har gjort en risikovurdering av egen virksomhet og på den måten vise forståelse av hvordan den aktuell virksomheten kan misbrukes til hvitvasking og terrorfinansiering. 

Kravet til individuelt tilpassede rutiner hos alle rapporteringspliktige er også endret i forhold til gjeldende regelverk. Rapporteringspliktiges rutiner skal tilpasses den identifiserte risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering i samsvar med en risikobasert tilnærming. Rutinene skal være konkret og individuelt utarbeidet og tilpasset den rapporteringspliktiges virksomhet. Virksomhetens rutiner skal også dekke behandlingen av personopplysninger, og behandlingen må være i samsvar med den nye personvernforordningen som trer i kraft 25. mai 2018. Rapporteringspliktiges rutiner skal fastsettes på virksomhetens øverste nivå, og at det utpekes en person med særskilt ansvar for å følge opp rutinene. 

Skjerpingen av kravet til risikovurderinger og rutiner vil ha stor betydning for mange rapporteringspliktige, og, etter vår vurdering, vil det være sentralt ved et tilsyn med etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket å kunne vise at virksomheten har gode risikovurderinger og rutiner på plass som er tilpasset virksomheten. 

Krav om forsterkede kundetiltak i flere situasjoner

Det stilles i henhold til forslaget krav til forsterkede kundetiltak i langt flere situasjoner enn tidligere. Kretsen av "Politisk eksponerte personer" (PEPs) utvides. Tidligere var det krav om forsterkede kundetiltak der kunden var en utenlandsk PEP. I det nye forslaget er kretsen av PEPs utvidet til å omfatte nasjonale PEPs og PEPs i internasjonale organisasjoner. Forslaget innebærer at dersom kunden er en nasjonal PEP eller reell rettighetshaver er en nasjonal PEP kreves forsterkede kundetiltak. Eksempler på nasjonale PEPs er stortingsrepresentanter, medlem av styrende organ i politisk parti og dommere i Høyesterett og lagmannsrett. 

Mer omfattende straff- og sanksjonsregime

Brudd på enkelte bestemmelser i gjeldende hvitvaskingslov er straffsanksjonert. Muligheten for straff (fengsel og bøter) ved brudd på bestemmelsene i hvitvaskingsloven videreføres og utvides. I tillegg innføres det mulighet for administrative sanksjoner som kan ilegges av tilsynsmyndighetene. Tilsynsmyndighetene får mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr og ledelseskarantene. I tillegg til å sanksjonere foretak som er rapporteringspliktige åpner forslaget for sanksjonere fysiske personer i ledelsen av rapporteringspliktige foretak, nærmere bestemt medlemmer av styret og daglig leder. 

Banker og finansinstitusjoner skal etter lovforslaget kunne pålegges gebyrer helt opp til NOK 44 millioner, dersom man ikke følger pliktene som følger av loven. For advokater, revisorer, regnskapsførere og andre rådgivere, er det maksimale gebyret satt til NOK 9 millioner. 

Endring i kretsen av rapporteringspliktige virksomheter

I lovforslaget endres kretsen av rapporteringspliktige virksomheter. Skadeforsikringsselskaper er i dag underlagt hvitvaskingsloven, men er i stor grad unntatt fra kravet til å gjennomføre kundekontroll. Dette endres, og skadeforsikringsselskaper blir fullt ut underlagthvitvaskingslovens regler om kundetiltak. 

Hvitvaskingslovutvalget foreslo i NOU 2016:27 å underlegge inkassoforetak hvitvaskingsloven. Dette er ikke fulgt opp i forslaget fra departementet. 

Hvitvaskingslovutvalget foreslo også å utvide kretsen av rapporteringspliktige til agenter av utenlandske betalingsforetak. Departementet har ikke fulgt opp dette forslaget, men foreslår en forskriftshjemmel slik at anvendelsen av hvitvaskingsloven, herunder Finanstilsynets tilsynskompetanse, kan presiseres i forskrift. På europeisk nivå ikke er tvil om at agenter av utenlandske betalingsforetak skal følge vertsstatens regler for tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Med hjemmel i forskriften vil det ikke lenger være tvil om at Finanstilsynet har adgang til å føre tilsyn med alle agenter av utenlandske betalingsforetak. Dette er ikke reelt sett en endring i forhold til dagens situasjon, men vil innebære en presisering og økt fokus på at også agenter av utenlandske betalingsforetak etterlever hvitvaskingsregleverket. 

Advokater som opptrer som bostyrere skal ikke lenger være rapporteringspliktige, men i henhold til forslaget gjøres det en endring i konkursloven for å legge til rette for at bostyrere kan rapportere til Økokrim i tråd med hvitvaskingslovens system. Virkeområdet for advokater generelt er også beskrevet annerledes i lovforslaget enn i gjeldende lov. Advokater vil fortsatt være omfattet av loven der de på klientens vegne utfører en finansiell transaksjon eller bistår eller ved planlegging og utføring av visse transaksjoner. 

Lovforslaget åpner for at departementet i forskrift kan underlegge vekslingsplatformer og oppbevaringstjenester for virtuell valuta (f.eks. Bitcoin) og foretak som formidler finansiering ved donasjon (crowdfunding-tjenester) reglene i loven. 

Oversikt over reelle rettighetshavere

Dagens hvitvaskingslov inneholder en plikt til å innhente oversikt over reelle rettighetshavere (såkalt "beneficial owners" (BOs)). Denne plikten vil de rapporteringspliktige fortsatt ha etter lovforslaget. 

Fjerde hvitvaskingsdirektiv gir videre en forpliktelse for myndigheten til å opprette et sentralt register over reelle rettighetshavere Lovforslaget som ble lagt frem fredag 16. februar 2018 gjennomfører ikke denne delen av direktivet, men det varsles at Finansdepartementet har som mål å legge frem nødvendige lovregler for et slikt register i løpet av våren 2018.