Finansdepartementet har i Prop. 98L (2017-2018). fremmet lovforslag om å oppheve grensen for investering av kundemidler i eierposter på mer enn 15 % i foretak som driver forsikringsfremmed virksomhet. Lovforslaget gjelder både for forsikringsselskaper og pensjonskasser. Som forsikringsfremmed virksomhet regnes normalt blant annet selskaper som har gjeld utover alminnelig driftskreditt og selskaper som driver med utvikling av eiendom. Lovendringen vil åpne for at forsikringsselskaper og pensjonskasser kan ta større eierposter i for eksempel belånte eiendomsselskaper og gjøre større investeringer i infrastruktur. Investeringer i energisektoren (særlig vann- og vindkraft) og veiprosjekter vil være lettere å gjennomføre under det foreslåtte regimet.  

Selv om 15 %-grensen oppheves vil det fremdeles gjelde et forbud mot å drive forsikringsfremmed virksomhet, jf. finansforetaksloven § 13-1 (1). Grensen mellom investering i og drift av forsikringsfremmed virksomhet vil dermed etter forslaget avhenge av en konkret kvalitativ og skjønnsmessig vurdering. Normalt vil et behov for driftsorganisasjon og operativ virksomhet som ikke kan utkontrakteres medføre at man anses for å drive forsikringsfremmed virksomhet – ikke investere i slik virksomhet, jf. f.eks. TrønderEnergi Nett-saken.  Forbudet i finansforetaksloven § 13-1 (2) mot å drive forsikringsfremmed virksomhet i datterforetak videreføres.  

Finansdepartementet har videre innført et forenklet solvenskapitalkrav for pensjonskasser. Kravet er innført gjennom endring av pensjonsforetaksforskriften. Samtidig med innføring av solvenskapitalkravet oppheves de kvantitative plasseringsgrensene for plassering i ulike eiendeler. Endringen innebærer risikobasert vurdering av hele virksomheten basert på markedsverdier, på samme måte som Solvens II-kravet for forsikringsforetak. Kravet bygger på en stresstest som pensjonskassene har erfaring med. Finanstilsynet vil fastsette detaljerte regler i forskrift. Solvenskapitalkravene vil gi økte muligheter for investeringer i eksempelvis infrastruktur og belånte eiendomsselskaper. Samtidig vil regelverket stille større krav til pensjonskassenes interne ressurser. Det vil høyst sannsynlig medføre at en del av pensjonskassenes investeringer vil skje gjennom fondsstrukturer.

Endringene trer i kraft 1. januar 2019, men med gradvis innfasing frem mot 2032 av kravene til verdifastsettelse av forsikringsforpliktelsene.