Statsbudsjettet for 2019

Statsbudsjettet for 2019 er lagt frem og denne gangen var det en del endringer i skatte- og avgiftsreglene.

Vi oppsummerer de viktigste endringene. Dette omfatter blant annet en oppsummering av de viktigste skattesatsene, nye regler for hvor et selskap skal anses skattemessig hjemmehørende, beskatning av forsikringsselskaper og nye rentebegrensningsregler. 

Skattesatser

Selskapsskatt
Skattesatsen på alminnelig inntekt foreslås redusert fra 23 % til 22 % for inntektsåret 2019. Satsen var 28 % i 2013, og har blitt gradvis redusert med sikte på økt konkurransedyktighet i forhold til andre land.

Trinnskatt
For å begrense det samlede provenytapet av lavere skatt på alminnelig inntekt foreslås det å øke satsene i trinnskatten. Trinnskatten blir som følger
– 1,9 %. for den delen av inntekten som overstiger NOK 174 500,
– 4,2 % for den delen av inntekten som overstiger NOK 245 650,
– 13,2 % for den delen av inntekten som overstiger NOK 617 500, og
– 16,2 % for den delen av inntekten som overstiger NOK 993 300.

Aksjeinntekter
Aksjeutbytte og gevinster er skattepliktig for personlige aksjonærer og inntekten beregnes med en oppjusteringsfaktor. Oppjusteringsfaktoren økes fra 1,33 til 1,44 i 2019. Dette gir en effektiv skattesats for aksjeinntekter på 31,68 % (1,44 x 22 %).

Formuesskatt
Formuesskattesatsen er uendret, men det foreslås å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler til 25 %. Verdsettelsesrabatten omfatter kun eiendeler som eies direkte av den formuesskattepliktige. Verdsettelsesrabatten reduserer også skattyters fradrag for gjeld forholdsmessig.

Grunnrenteskatt og petroleumsskatt
Grunnrenteskattesatsen for vannkraftproduksjon økes med 1,3 prosentenheter, til 37 %. Samlet marginalskattesats blir da 59 %. Særskattesatsen for petroleumsvirksomhet økes til 56 %. Samtidig reduseres friinntektssatsen fra 5,3 % til 5,2 % per år.

Nytt hjemmehørende begrep for selskap

Et selskap "hjemmehørende i riket" har alminnelig skattepliktig til Norge. Etter gjeldende rett vurderes dette ut fra selskapets reelle tilknytningsforhold til Norge. I tvilstilfeller skal det avgjørende være hvor selskapets ledelse på styrenivå finner sted. I statsbudsjettet foreslås det at skattelovens § 2-2 endres slik at begrepet hjemmehørende i riket defineres slik at det er en bredere vurdering av tilknytningen til Norge. Formålet er å motvirke skattetilpasninger og sikre at selskap med tilstrekkelig tilknytning til Norge skattlegges her. Endringen innebærer trolig at flere selskaper som er stiftet i utlandet vil bli skattepliktig til Norge som hjemmehørende her.

Etter gjeldende rett er det ikke en presumsjon for at et selskap som er stiftet etter norsk selskapsrett er hjemmehørende i Norge. Det foreslås nå at utgangspunktet er at alle selskap som er stiftet i henhold til norsk selskapsrett skal være skattemessig hjemmehørende i Norge. Det er ikke av betydning hvor stiftelseshandlingen skjer.

For selskap stiftet i utlandet foreslås det en ny bestemmelse hvor vurderingstemaet skal være om selskapet har "reell ledelse i Norge". Det er realitetene og ikke formalitetene som skal være avgjørende for skatteplikten til Norge.

Stedet for "reell ledelse" vil være stedet for ledelse på styrenivå og daglig ledelse. Stedet for ledelse på styrenivå vil være som tidligere det stedet hvor styremøtene er, i tillegg til at det tas hensyn til sammensetningen av styret. Stedet for daglig ledelse vil være stedet hvor de som inngår i den daglige ledelsen arbeider og oppholder seg. Her vil det være en dreining bort fra vurderingen etter gjeldende rett, som ofte har blitt avgjort på hvor styremøtene i selskapet avholdes. I selskaper hvor stedet for ledelse på styrenivå og daglig ledelse ikke er i samme land, må det foretas en bredere vurdering av hvor den reelle ledelsen er. I slike tilfeller med delt ledelse vil konklusjonen blant annet kunne avhenge av hvilke fullmakter den daglige ledelsen har

Videre foreslås det at «også øvrige omstendigheter ved selskapets organisering og virksomhet» skal tas hensyn til. Slike øvrige omstendigheter kan være hvor generalforsamlingene avholdes, hvor selskapets kontorer befinner seg og hvor selskapets virksomhet eventuelt kan sies å drives.

Departementet foreslår som et nytt åttende ledd til skattelovens § 2-2 at et selskap likevel ikke skal anses hjemmehørende i Norge, dersom selskapet i henhold til en skatteavtale er hjemmehørende i et annet land. Dette er for å sikre at Norge overholder sine forpliktelser om å unngå dobbeltbeskatning i de skatteavtalene som er inngått.

Endringene skal tre i kraft med virkning fra 1. januar 2019. Det er også gitt noen særlige overgangsregler for skattemessige inngangsverdier for selskaper som blir ansatt skattemessig hjemmehørende i Norge som følge av innføringen av de nye reglene.

Etter vårt syn vil endringene føre til flere tilfeller av dobbelt bosted for utenlandske selskap, og økt risiko for dobbeltbeskatning. Disse selskapene må innlede prosesser for å få myndighetene i de to landene til å bli enige om hvor selskapet skal anses hjemmehørende, hvilket vil være tidkrevende prosesser.

Vi vil også påpeke at de nye reglene utløser en rekke problemstillinger for utenlandske selskaper som driver med kapitalforvaltning, skipsfart eller lignende virksomheter. Slike selskaper har ikke den samme faste tilstedeværelsen i et land, men kan benytte norske managementselskaper i sin virksomhet. Da oppstår spørsmålet om bruk av norske managementselskaper medfører at det utenlandske selskapet blir hjemmehørende i Norge. Departementet ønsker ikke å gi noen veiledning om dette spørsmålet utover å vise til de generelle utgangspunktene. Dette innebærer at mange selskaper kan gå en usikker fremtid i møte knyttet til hvordan skattemyndighetene vil praktisere disse reglene.

Begrensninger i rentefradraget

De gjeldende reglene for rentebegrensning innebærer en begrensning i fradraget for renter betalt til nærstående långiver. Fradraget blir avskåret dersom selskapets netto rentekostnader overstiger 25 % av en skattemessig resultatstørrelse (EBITDA), og et minste terskelbeløp på 5 millioner kroner.

I internasjonale konsern kan selskapene påvirke beskatningen ved å tilpasse seg forskjeller i de ulike lands regelverk hva gjelder fradrag for rentekostnader, typisk ved å ha en større andel av gjeldsforpliktelsene i selskaper i høy- eller normalskatteland som Norge. For å redusere tilpasningsmulighetene foreslår Regjeringen at rentebegrensningsregelen skal utvides til også å omfatte renter betalt til eksterne/uavhengige parter fra selskap som inngår i et konsern. Forslaget er en oppfølging av OECDs anbefalinger i BEPS-prosjektet. Flere EU-land innfører lignende regler for å begrense muligheten for rentefradrag.

Regjeringen foreslår at regelen skal omfatte både konserninterne og eksterne rentekostnader, samtidig som terskelbeløpet heves til 25 millioner kroner i netto rentekostnader. Terskelbeløpet skal gjelde samlet for netto rentekostnader i de norske enhetene i konsernet. Konsern som samlet har rentekostnader lavere enn 25 millioner kroner i Norge, omfattes derfor ikke av endringen.

For at regelen ikke skal ramme ordinære låneforhold, foreslår regjeringen også en unntaksregel som skjermer selskap med en egenkapitalandel som er lik eller høyere enn egenkapitalandelen i konsernet globalt. Unntaksregelen kan anvendes av det enkelte selskap eller på "nasjonalt nivå", ved at en måler egenkapitalandelen samlet for norske selskap i konsernet. Dermed vil helnorske konsern alltid få fullt fradrag for renter til eksterne, for eksempel renter på banklån.

Beregningene og unntaksreglene er kompliserte, og det må forventes at de vil innebære vesentlige administrative byrder både for skattepliktige og skattemyndighetene.

Den gjeldende regelen om begrensning av fradraget for renter betalt til nærstående foreslås videreført. Den vil da i praksis ha størst betydning for selskaper som ikke er i konsern. Den vil imidlertid også gjelde for selskaper i konsern som oppfyller kravet til egenkapitalandel, jf. over. Disse selskapene må også beregne om renter betalt til nærstående skal avskjæres.

Renter som ikke tillates fradragsført, kan fortsatt fremføres i inntil ti år. 

Beskatning av forsikringsselskaper 

Det foreslås nye skatteregler for livsforsikringsselskaper og pensjonskasser, samt for skadeforsikringsselskaper. Disse foretakene har generelt sett hatt gunstige skatteregler som ikke har blitt tilpasset andre endringer i skattereglene. Det foreslås nå innstramminger som gir betydelig proveny til staten. 

Livsforsikringsselskaper og pensjonskasser forvalter kundenes midler, og disse midlene skal ikke skattlegges hos selskapene. Selskapenes egne midler skal imidlertid beskattes, og de nye reglene innebærer et klarere skille mellom kundemidlene og selskapsmidlene. For å oppnå dette gis det en rekke særregler, blant annet knyttet til de investeringene som forsikringsselskapene gjør.

For skadeforsikringsselskaper vil det fremover kun bli anledning til å fradragsføre avsetninger for forsikringsforpliktelser tilsvarende avsetningene i regnskapet. Under dagens regler er det anledning til å fradragsføre avsetninger som er "nødvendige". Kravet til forsikringsavsetningene i regnskapet er derimot definert i årsregnskapsforskriften, og er mer etterprøvbart for skattemyndighetene.

Utenlandske skadeforsikringsselskaper har hittil hatt en egen sjablongregel for beskatningen, hvor 3 % av premieinntektene skattlegges. Denne særregelen fjernes, og utenlandske skadeforsikringsselskaper med virksomhet i Norge skal nå skattlegges likt som norske selskaper.

For reelt gjensidige sjøforsikringsselskaper var det i høringen foreslått en egen regulering om skattefritak for premieinntektene. Innføringen av denne regelen må utsettes til Finansdepartementet har fått den nødvendige avklaringen med ESA i forhold til EØS avtalen. For disse selskapene gjelder den vanlige beskatningsregelen inntil videre.

Eiendomsskatt

Regjeringen foreslår å redusere maksimal tillatt eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendom fra 7 til 5 promille. Samtidig foreslås det en endring av reglene for fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget, som medfører at dette ikke skal kunne overstige 70 % av markedsverdien for bolig- og fritidseiendom.

Eiendomsskattegrunnlaget for boliger foreslås endret slik at dette blir tilsvarende som grunnlaget for formuesskatt. Fritidsboliger vil fortsatt måtte takseres lokalt. Endringene foreslås å tre i kraft fra og med eiendomsskatteåret 2020. Det foreslås riktignok en overgangsordning som medfører at kommuner med takster fra 2013 eller senere, kan benytte denne taksten frem til eiendomsskatteåret 2023 – likevel slik at 30 %-rabatten også skal gjelde for slike takster.

Det er verdt å merke seg at formuleringen av lovforslaget synes å innebære at det også skal gjelde en maksimal eiendomsskattesats for næringseiendom på 5 promille, men dette antar vi baserer seg på en skrivefeil, da det for øvrig ikke er omtalt i statsbudsjettet.

Sukkeravgiften

Sukkeravgiften ble satt opp i 2018 til store protester fra næringen. Regjeringen gjør nå retrett på dette, og reduserer sukkeravgiften ned til 2017 nivå. Samtidig skal det settes ned et utvalg for å vurdere denne avgiften, samt avgiften på alkoholfrie drikkevarer. Dette skal gi en mer treffsikker avgiften.

Andre saker

Andre saker i statsbudsjettet som kan nevnes:

  • Skattemyndighetene skal få anledning til å foreta bevissikring for å avdekke alvorlige skatteunndragelser
  • Finansdepartementet varsler at det senere i år vil bli sendt ut et høringsnotat om kildeskatt på renter og royalty som betales fra Norge til utlandet.
  • Det innføres opplysningsplikt for aktører som tilbyr digitale formidling av tjenester og utleie av kapitalobjekter. Dette vil blant annet omfatte formidling av utleie av fast eiendom.
  • Frem mot statsbudsjettet for 2020 vil det arbeides med en ny modell for finansskatt. Grunnlaget for finansskatten skal være summen av lønnskostnader og skattepliktig overskudd.