Eiendom er ofte trukket frem som et risikoområde når det gjelder hvitvasking. Eiendomsmeglere, verdipapirforetak som tilbyr investering i eiendom og forvaltere av alternative investeringsfond er «rapporteringspliktige» i henhold til hvitvaskingsloven. Dette innebærer at foretakene har en plikt til å kjenne sine kunder («know-your-customer» – KYC). De grunnleggende pliktene som følger av hvitvaskingsregelverket blir etter forslaget til ny hvitvaskingslov de samme som tidligere.

I ny lov er det økt fokus på de rapporteringspliktiges risikovurdering av egen virksomhet og rutiner. Rapporteringspliktige må spørre seg hvordan de kan bli misbrukt i hvitvasking og terrorfinansiering. Hva slags kunder og hva slags transaksjoner de normalt gjennomfører? Er enkelte tjenester i virksomheten mer utsatte? Er risikovurderingen og rutinene oppdaterte og skriftlige? Og er disse godkjent på høyeste nivå i virksomheten? Kravet til skriftlige rutiner gjelder alle rapporteringspliktige, og Finanstilsynet vil forvente at risikovurdering og rutiner kan dokumenteres ved tilsyn.

Kundetiltak for å oppnå kunnskap om sine kunder innebærer at en rekke opplysninger om kunden må dokumenteres. Pliktene på dette punktet er i hovedsak en videreføring av gjeldende rett, men det er i dag omfattende unntak fra plikten til å gjennomføre kundetiltak der kunden selv var underlagt hvitvaskingsloven eller børsnotert (såkalt «forenklet kundekontroll»). Den nye loven åpner ikke for like omfattende unntak. Konsekvensen blir at det må innhentes dokumentasjon i flere tilfeller enn etter dagens lov.

Overfor noen personer, såkalte politisk eksponerte personer (PEPs), kreves det alltid forsterkede kundetiltak. Kretsen av personer som karakteriseres som PEPs er vesentlig utvidet i den nye loven ved at også norske PEPs omfattes.

Plikten til å løpende følge opp kundeforhold, undersøkelsesplikten og rapporteringsplikt til Økokrim dersom det er forhold som gir grunnlag for mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering, videreføres i ny hvitvaskingslov, men undersøkelses- og rapporteringsplikten er ikke lenger knyttet til om det skjer en mistenkelig «transaksjon».

Sterkt utvidede sanksjonshjemler

Manglende overholdelse av hvitvaskingsloven kan straffes med bøter eller fengsel. Finanstilsynet får i ny lov også sterkt utvidede sanksjonshjemler. Dersom et rapporteringspliktig foretak har overtrådt en bestemmelse i loven og Finanstilsynet mener at en person i ledelsen som kan holdes ansvarlig anses uegnet til å ha ledelsesfunksjon, kan tilsynet forby vedkommende å ha ledelsesfunksjon i rapporteringspliktig foretak (ledelseskarantene). I tillegg får Finanstilsynet hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr. Verdipapirforetak kan få inntil 44 millioner i overtredelsesgebyr. Til sammenlikning ble to svenske banker ilagt overtredelsesgebyrer i 2015 på 35 og 50 MSEK både for mangelfulle risikovurderinger og mangelfull innhenting av informasjon om bakenforliggende eiere av et selskap som hadde fått opprettet bankkonto.

Brudd på hvitvaskingsloven kan også bedømmes som medvirkning til hvitvasking etter straffeloven.

Vårt råd er å bruke tid på å gjøre en risikovurdering av virksomheten og etablere interne rutiner for etterlevelse av regelverket. Risikovurdering og rutiner vil danne grunnlaget for Finanstilsynets vurderinger ved et eventuelt tilsyn, og det at rutiner er på plass og anvendes vil være et viktig moment ved vurdering av om sanksjoner skal ilegges.