Ny forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil

Den 1. oktober 2022 vil en ny forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil ("Bilforskriften") tre i kraft. Den nye forskriften er utarbeidet med sikte på å implementere EUs forordning om godkjenning og markedsovervåking av biler med tilhengere til disse (EU) 2018/858 ("Typegodkjenningsforordningen") og sikkerhetsforordningen for motorvogner (EU) 2019/2144 ("Bilsikkerhetsforordningen") i norsk rett. Ikrafttredelsen av Bilforskriften vil blant annet innebære økt markedstilsyn og nye tekniske krav ved typegodkjennelser for biler.

Konsekvensene av mer omfattende markedstilsyn fra norske myndigheter, i kombinasjon med flere tekniske krav ved typegodkjennelser for kjøretøy øker viktigheten av at bilprodusenter og -importører overholder gjeldende reguleringer.

Ny overtar gammel – men likevel ikke helt

Bilforskriften erstatter den tidligere forskriften fra 2012 ved samme navn og innebærer en ny struktur sammenlignet med den gamle forskriften. Den nye forskriften er delt inn i tre hoveddeler: (i) generelle administrative bestemmelser, (ii) tekniske bestemmelser og (iii) spesielle administrative bestemmelser. Forskriften inkorporerer de to nevnte EU forordningene ved å henvise til bestemte deler av forordningene.

Forskriften får anvendelse for alle registreringspliktige motorvogner uavhengig av dato for førstegangsgodkjenning og -registrering. Samtidig vil kjøretøy som er registrert for første gang før 1. oktober 2022 følge de tekniske kravene på registreringstidspunktet. Dermed vil tidligere forskrifter kunne være relevante med hensyn til tekniske krav for enkelte kjøretøy.

Rutiner for markedstilsyn og kontrollmuligheter

En av de vesentlige følgene av Bilforskriften er introduksjonen av mer omfattende markedstilsyn. Slikt tilsyn skal legge til rette for å stadfeste kjøretøyets overensstemmelse med gjeldende krav og iverksette korrigerende tiltak ved manglende overholdelse av kravene. Formålet med en slik ordning er å sørge for at EU-godkjente kjøretøy og tilhørende deler som er i bruk fortsetter å være i overenstemmelse med gjeldende regelverk. Blant annet innebærer dette at norske myndigheter i større grad gis myndighet til, og pålegges rutiner for, å foreta stikkprøver av allerede registrerte kjøretøy med den hensikt å avdekke uoverensstemmelser med regelverket.

I henhold til Bilforskriften ligger tilsynsmyndigheten til Statens Vegvesen. Vegdirektoratet er klageinstans for vedtak som fattes av tilsynsmyndigheten. Denne tilsynsmyndigheten gir Statens Vegvesen kompetanse til å iverksette markedsovervåkende tiltak og sanksjoner i henhold til Typegodkjenningsforordningens bestemmelser. Implementeringen medfører at Statens Vegvesen er lovpålagt å utføre egnede stikkprøvninger ut ifra et forholdstall av totalt antall registrerte kjøretøy i Norge.

Oppgraderte sikkerhetskrav ved typegodkjennelser

Bilsikkerhetsforordningen innfører rundt 30 oppdaterte og nye tekniske krav knyttet til sikkerhetsfunksjoner for kjøretøy. Formålet med innføringen av de nye kravene er å forbedre veitrafikksikkerheten ved å minimere mulighetene for menneskelige feil som kan lede til ulykker. Blant annet omfatter kravene førerstøttesystemer slik som fartsregulering, advarselsmekanismer, ryggeassistanse, blindsonevarsel, tilrettelegging for installasjon av alkohollås mv. Videre stilles det krav til at passasjerbiler, busser og godsvogner er utstyrt med systemer som kan samle inn hendelsesdata som kan benyttes ved etterforskning av ulykker. I tillegg er det flere spesifikke tekniske krav rettet mot enkelte typer kjøretøy. For eksempel skal biler og varebiler ha sikkerhetsfunksjoner slik som filassistanse og automatisk nødbremsfunksjoner. Disse nye kravene vil innlemmes over tid og vil gjelde for nye biltyper fra og med 2022 og for alle nye biler i 2024.

Restkjøretøy

For kjøretøy som er produsert eller er under produksjon, men som ikke har blitt registrert til bruk når Bilforskriften trer i kraft, gjelder det en spesiell overgangsregel som tillater senere registrering innen grensene av Typegodkjenningsforordningen. Dette unntaket gjelder bare innen de første 12 eller 18 månedene etter overgangen fra den tidligere bilforskriften, avhengig av hvor langt unna ferdigstillelse slike kjøretøy er kommet 1. oktober 2022.

GettyImages-154945915-eu-norway.jpg

Vårt syn

De økte kravene som nå stilles til produsenter og andre aktører innen produksjon og salg av kjøretøy i Norge har vært gjeldende i EU siden september 2020 og juli 2022. Kravene vil sannsynligvis medføre merarbeid for produsenter og distributører av kjøretøy til det norske markedet. Den gode nyheten er at Bilforskriften sørger for at rettstilstanden i Norge blir mer på linje med EU-retten.

Bilforskriftens endringer markerer et skifte med økt tilsyn av løpende overholdelse av kravene til typegodkjenninger. Vår vurdering er at det oppdaterte regelverket vil være fordelaktig for aktører med høy regulatorisk bevissthet. Motsatt vil økte markedstilsyn kunne virke ugunstig og byrdefullt for aktører som i for liten grad sørger for regulatorisk etterlevelse.

Les flere artikler om handelsrett

  • Handelsrett

    2022

    Ny forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil

    Den 1. oktober 2022 vil en ny forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil ("Bilforskriften") tre i kraft. Den nye forskriften er utarbeidet med sikte på å implementere EUs forordning om godkjenning og markedsovervåking av biler med tilhengere til disse (EU) 2018/858 ("Typegodkjenningsforordningen") og sikkerhetsforordningen for motorvogner (EU) 2019/2144 ("Bilsikkerhetsforordningen") i norsk rett. Ikrafttredelsen av Bilforskriften vil blant annet innebære økt markedstilsyn og nye tekniske krav ved typegodkjennelser for biler.

  • Handelsrett

    2021

    Hvordan håndtere tospråklige kontrakter?

    Selskaper som opererer internasjonalt kan ofte møte krav om tospråklige kontrakter i fremmede jurisdiksjoner.

  • Handelsrett

    2020

    Praktisk internasjonal handelsrett – Letters of Intent

    Virksomheter som går i forhandlinger med utenlandske aktører blir ofte bedt om å signere et såkalt Letter of Intent. Med en viss bevissthet rundt den rettslige og praktiske betydningen av et slikt dokument kan både rettslige og praktiske problemer unngås.