Ny lov om register over reelle rettighetshavere

I dette nyhetsbrevet ser vi på betydningen for "vanlige" foretak, og i neste nyhetsbrev vil vi se på betydningen loven får for de regulerte foretakene underlagt hvitvaskingsloven.

Kort om lov om register over reelle rettighetshavere

Lov om register over reelle rettighetshavere gjennomfører EUs fjerde hvitvaskingsdirektivs forpliktelse til å opprette et sentralt register over reelle rettighetshavere. Reelle rettighetshavere er alle fysiske personer som i siste instans eier eller kontrollerer en juridisk person og enkelte andre enheter. Den nye loven har som formål å bidra til at allmennheten, offentlige myndigheter og rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven får bedre tilgang på informasjon om eierskap og kontroll over norske selskaper.

Hvem gjelder loven for?

Den nye loven pålegger alle norske juridiske personer, enheter, andre sammenslutninger samt forvaltere av utenlandske truster og lignende juridiske arrangementer som driver virksomhet i Norge, en plikt til å innhente opplysninger om sine reelle rettighetshavere. Disse opplysningene skal rapporteres inn til et sentralt register (Brønnøysundregisteret).

Forvaltere av utenlandske truster vil anses for å drive virksomhet i Norge dersom det

1. underlegges kundetiltak av en rapporteringspliktig etter hvitvaskingsloven, eller
2. dersom trusten erverver fast eiendom i Norge.

Et eksempel på utenlandske truster som vil være gjenstand for registreringsplikt i registeret, er truster som har en bankkonto i Norge. Som følge av kundeforholdet i en norsk bank vil trusten være underlagt kundetiltak av en norsk rapporteringspliktig.

Aktørene underlagt regelverket omtales som de "registreringspliktige" (som ikke må forveksles med "rapporteringspliktige" etter hvitvaskingsloven). Det er enkelte unntak fra registreringsplikten, blant annet for børsnoterte selskaper, foreninger som ikke er næringsdrivende, verdipapirfond, statlige og kommunale foretak, samt dødsbo og konkursbo.

Det antas at loven vil gjelde for mer enn 500 000 selskaper og andre juridiske enheter i Norge, og naturligvis for alle nye selskaper som blir opprettet. Det er verdt å merke seg at unntaket for børsnoterte selskaper for det første ikke gjelder for datterselskaper av børsnoterte selskaper (inkludert heleide). For det andre omfattes ikke selskaper notert på Euronext Growth. I den grad det er eiere med mer enn 25% av aksjene eller stemmene i slike selskaper, må disse registreres.

Hvilke plikter pålegges de enkelte foretakene?

Registreringspliktige får en plikt til å innhente opplysninger om sine reelle rettighetshavere. I tillegg må det kunne dokumentere hva som er grunnlaget for at de har identifisert personen(e) som reell(e) rettighetshaver. Deretter må de rapportere alle opplysningene til et offentlig register over reelle rettighetshavere hos Brønnøysundregisteret.

For norske foretak vil det være den eller de fysiske personer som direkte eller indirekte eier eller kan stemme for ("kontrollerer") mer enn 25% av foretaket, eller kan utpeke eller avsette mer enn halvparten av styret eller på annen måte (for eksempel gjennom aksjonæravtale) har faktisk kontroll. Det er videre særskilte regler hvem som kan identifiseres som reelle rettighetshavere i stiftelser og utenlandske truster og lignende juridiske arrangementer.

Det som skal registreres om reelle rettighetshavere er navn, personnummer, bostedsland og statsborgerskap, samt hvilken måte de kontrollerer den registreringspliktige på. Dette kan være gjennom eierskap, stemmerett eller på annen måte. Det skal også fremkomme hvorvidt det er direkte eller indirekte eierskap, og med navn og organisasjonsnummer på mellomliggende selskaper (selskapsstruktur).

Registreringspliktige må dessuten kunne dokumentere kartleggingen av eierforholdene slik at man kan forstå hvorfor en viss person er identifisert som reell rettighetshaver. Dette kan være dokumentasjon som stiftelsesdokumenter, vedtekter, aksjeeierbok eller tilsvarende.

For de fleste selskap er dette en enkel øvelse, men for selskaper og andre juridiske enheter med en mer komplisert eierstruktur, kan det være krevende å kartlegge reelle rettighetshavere.

Hva skjer hvis reglene ikke følges?

Dersom virksomheten ikke sørger for å foreta registrering eller oppdatere registeret, kan registeret komme med pålegg om å oppdatere innen en frist. Dersom virksomheten ikke oppdaterer registeret innen fristen, kan registeret gi løpende tvangsmulkt inntil forholdet er rettet. Gitt det store antallet registreringspliktige, er det grunn til å tro at dette virkemiddelet vil bli aktuelt. I tillegg kan forsettlig overtredelse medføre bøter eller fengsel inntil ett år.

Når trer reglene i kraft?

Lov om register over reelle rettighetshavere ble vedtatt 1. mars 2019, men er ennå ikke trådt i kraft i påvente av forskrifter til loven.

Forskrifter til loven ble vedtatt 21. juni 2021. Dato for ikrafttredelse av loven og forskriften er foreløpig ikke satt, men reglene som omhandler identifisering og innhenting av opplysninger om reelle rettighetshavere på de juridiske personenes hånd trer i kraft 1. november 2021. Foretak som omfattes av loven bør derfor nå gjøre sine forberedelser, særlig de foretakene som har en komplisert eierstruktur.

Departementet har oppgitt at de vil komme tilbake til når reglene om registeret trer i kraft. Det tas uansett sikte på å etablere overgangsordninger i forbindelse med ikrafttredelse av regler om registrering av opplysninger om reelle rettighetshavere i registeret.

Forholdet til hvitvaskingsloven

Det nye regelverket vil også gjøre de rapporteringspliktiges (det vil si foretak og personer underlagt hvitvaskingsloven) arbeid i forbindelse med identifisering av reelle rettighetshavere mer effektivt. Registeret vil imidlertid ikke frita rapporteringspliktige fra å gjennomføre kundetiltak for å identifisere reelle rettighetshavere. Det er viktig å være klar over at registeret verken har full positiv eller negativ troverdighet. Mer informasjon om registerets betydning for rapporteringspliktige (som må foreta kundetiltak etter hvitvaskingsloven) kommer i neste ukens tips innen kapitalforvaltning og finansregulatorisk.