Nye endringer i hvitvaskingsregelverket – er du forberedt?

Endringer i hvitvaskingsregelverket som har betydning for regulerte foretak (inkludert registrerte AIF-forvaltere) trer i kraft 1. juli.

Ny lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven) trådte i kraft i 2018, og gjelder for de fleste regulerte foretak, blant annet for (i) forvaltere av alternative investeringsfond og verdipapirfond, (ii) verdipapirforetak, (iii) banker, kredittforetak, finansieringsforetak, forsikringsforetak, e-pengeforetak og en rekke andre finansforetak. Vi påpeker i denne sammenheng at hvitvaskingsloven gjelder fullt ut for alle forvaltere som er underlagt lov om forvaltning av alternative investeringsfond, med andre ord for både registrerte forvaltere og forvaltere med konsesjon.

Hvitvaskingsloven bygger på EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, og skal forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering. Loven stiller en rekke krav til foretakene, blant annet må alle foretakene (i) foreta en virksomhetsrettet risikovurdering (som må vedtas av foretakets styre), (ii) implementere detaljerte rutiner og prosedyrer for håndtering av kundekontroller, (iii) foreta hvitvaskingskontroll av alle kunder, (iv) implementere effektive rutiner for å kontrollere foretakets overholdelse av regelverket, (v) utnevne en hvitvaskingsansvarlig, mv. Manglende overholdelse av regelverket kan som kjent medføre forholdsmessig store overtredelsesgebyrer, i tillegg til at enkeltindivider kan gis bøter eller fengsel på inntil 1 år.

Vi registrerer at tilsyn med foretakenes overholdelse av hvitvaskingsloven står høyt på dagsorden hos Finanstilsynet, også hva gjelder registrerte AIF-forvaltere. I tillegg til at Finanstilsynet i økende grad tildeler overtredelsesgebyrer til foretak ved mangelfull overholdelse, har Finanstilsynet i senere tid foretatt tematilsyn og en rekke stedlige tilsyn med særlig fokus på foretakenes oppfølging av hvitvaskingsloven. Finanstilsynet har i denne forbindelse uttalt at de har avdekket flere svakheter i foretakenes implementering, herunder har tilsynet påpekt at flere av foretakene har for svake rutiner for antihvitvasking og at foretakene i begrenset grad har foretatt en virksomhetsrettet risikovurdering.

For foretak som gjennomførte sin implementering av rutiner mv. i 2018 anbefaler vi å ta en ny gjennomgang i lys av de nylig vedtatte endringene som trer i kraft 1. juli 2021. Med de nye endringene innføres det blant annet krav til forsterkede kundetiltak for visse kundegrupper, ti års oppbevaringsplikt av dokumentasjon for visse kundeforhold, særskilte regler for behandling av personopplysninger tilknyttet hvitvaskingsregelverket, mer detaljerte regler om avviklingen av kundeforhold mv. I tillegg bør man oppdatere rutineverket for å reflektere Finanstilsynets oppdaterte rundskriv fra 2019 og tilbakemeldingene gitt av Finanstilsynet etter de stedlige tilsyn som er utført i 2020 og 2021.

For aktører som ikke har ferdigstilt sin initielle implementering av hvitvaskingsloven, anbefaler vi at dette gjøres snarest, for å sikre at kravene etter hvitvaskingsloven overholdes.

Wikborg Rein har bistått flere aktører i senere tid med utarbeidelse og oppdatering av virksomhetsrettet risikovurdering, rutineverk og prosedyrer, mv., og vi erfarer at aktørene tar hvitvaskingsregelverket på alvor og tar de nødvendige grep for å sikre gode interne rutiner.

Ønsker du å motta våre nyhetsbrev innen kapitalforvaltning og finansregulatorisk? Meld deg på her.

Les våre siste artikler innen finansregulatorisk

  • Personvern, Compliance og krisehåndtering, Finansregulatorisk

    2021

    Nye standardkontrakter fra EU-kommisjonen

    De endelige kontraktsvilkårene fra EU-kommisjonen har kommet, og de vil være sentrale i arbeidet med å etterleve reglene som følger av personvernforordningen og Schrems II-dommen. I denne artikkelen gir vi en kort oversikt over det du må vite om standardavtalene.

  • Kapitalforvaltning, Finansregulatorisk

    2021

    Nye endringer i hvitvaskingsregelverket – er du forberedt?

    Endringer i hvitvaskingsregelverket som har betydning for regulerte foretak (inkludert registrerte AIF-forvaltere) trer i kraft 1. juli.

  • Finansregulatorisk, Compliance og krisehåndtering, Fiskeri og havbruk, Prosedyre

    2021

    Administrative sanksjoner – objektivt sanksjonsansvar i strid med EMK?

    Det finnes en rekke bestemmelser i den offentligrettslige lovgivningen som gir forvaltningen myndighet til å ilegge ulike former for administrative sanksjoner, typisk overtredelsesgebyr. I dette nyhetsbrevet ser vi nærmere på hvilket skyldkrav som er nødvendig og hva man som foretak bør være klar over dersom man kommer i en situasjon der foretaket risikerer å bli ilagt slike sanksjoner. Temaet har høy aktualitet, dels fordi forvaltningen har stadig flere hjemler til å ilegge administrative sanksjoner, og dels fordi Høyesterett nylig har avsagt en dom som kan innebære at dagens forvaltningspraksis er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).