Nye endringer i hvitvaskingsregelverket – er du forberedt?

Endringer i hvitvaskingsregelverket som har betydning for regulerte foretak (inkludert registrerte AIF-forvaltere) trer i kraft 1. juli.

Ny lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven) trådte i kraft i 2018, og gjelder for de fleste regulerte foretak, blant annet for (i) forvaltere av alternative investeringsfond og verdipapirfond, (ii) verdipapirforetak, (iii) banker, kredittforetak, finansieringsforetak, forsikringsforetak, e-pengeforetak og en rekke andre finansforetak. Vi påpeker i denne sammenheng at hvitvaskingsloven gjelder fullt ut for alle forvaltere som er underlagt lov om forvaltning av alternative investeringsfond, med andre ord for både registrerte forvaltere og forvaltere med konsesjon.

Hvitvaskingsloven bygger på EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, og skal forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering. Loven stiller en rekke krav til foretakene, blant annet må alle foretakene (i) foreta en virksomhetsrettet risikovurdering (som må vedtas av foretakets styre), (ii) implementere detaljerte rutiner og prosedyrer for håndtering av kundekontroller, (iii) foreta hvitvaskingskontroll av alle kunder, (iv) implementere effektive rutiner for å kontrollere foretakets overholdelse av regelverket, (v) utnevne en hvitvaskingsansvarlig, mv. Manglende overholdelse av regelverket kan som kjent medføre forholdsmessig store overtredelsesgebyrer, i tillegg til at enkeltindivider kan gis bøter eller fengsel på inntil 1 år.

Vi registrerer at tilsyn med foretakenes overholdelse av hvitvaskingsloven står høyt på dagsorden hos Finanstilsynet, også hva gjelder registrerte AIF-forvaltere. I tillegg til at Finanstilsynet i økende grad tildeler overtredelsesgebyrer til foretak ved mangelfull overholdelse, har Finanstilsynet i senere tid foretatt tematilsyn og en rekke stedlige tilsyn med særlig fokus på foretakenes oppfølging av hvitvaskingsloven. Finanstilsynet har i denne forbindelse uttalt at de har avdekket flere svakheter i foretakenes implementering, herunder har tilsynet påpekt at flere av foretakene har for svake rutiner for antihvitvasking og at foretakene i begrenset grad har foretatt en virksomhetsrettet risikovurdering.

For foretak som gjennomførte sin implementering av rutiner mv. i 2018 anbefaler vi å ta en ny gjennomgang i lys av de nylig vedtatte endringene som trer i kraft 1. juli 2021. Med de nye endringene innføres det blant annet krav til forsterkede kundetiltak for visse kundegrupper, ti års oppbevaringsplikt av dokumentasjon for visse kundeforhold, særskilte regler for behandling av personopplysninger tilknyttet hvitvaskingsregelverket, mer detaljerte regler om avviklingen av kundeforhold mv. I tillegg bør man oppdatere rutineverket for å reflektere Finanstilsynets oppdaterte rundskriv fra 2019 og tilbakemeldingene gitt av Finanstilsynet etter de stedlige tilsyn som er utført i 2020 og 2021.

For aktører som ikke har ferdigstilt sin initielle implementering av hvitvaskingsloven, anbefaler vi at dette gjøres snarest, for å sikre at kravene etter hvitvaskingsloven overholdes.

Wikborg Rein har bistått flere aktører i senere tid med utarbeidelse og oppdatering av virksomhetsrettet risikovurdering, rutineverk og prosedyrer, mv., og vi erfarer at aktørene tar hvitvaskingsregelverket på alvor og tar de nødvendige grep for å sikre gode interne rutiner.

Ønsker du å motta våre nyhetsbrev innen kapitalforvaltning og finansregulatorisk? Meld deg på her.

Les våre siste artikler innen finansregulatorisk