Endringer i den norske corporate governance-anbefalingen


Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) lanserte 30. oktober 2014 en oppdatert versjon av Norsk anbefaling om Eierstyring og Selskapsledelse (Anbefalingen). Den oppdaterte Anbefalingen inneholder endringer på sentrale punkter, som styrefullmakt til å dele ut utbytte og styrets erklæring om lederlønn.

Endringene er relevante for alle selskaper med aksjer notert på norske markeder (Oslo Børs og Oslo Axess). Disse selskapene er forpliktet etter børsregelverket og regnskapslovgivningen til å redegjøre for eierstyring og selskapsledelse.
Endringene har også betydning for allmennaksjeselskaper med aksjer notert på en autorisert markedsplass utenfor EØS-området, og som etter norsk regnskapslovgivning er forpliktet til å redegjøre for eierstyring og selskapsledelse.

OVERSIKT OVER ENDRINGENE
Kapittel 3 om selskapskapital og utbytte
Etter endringen gis slik anbefaling om styrefullmakt til å dele ut utbytte:

Forslag om at styret skal få fullmakt til å dele ut utbytte, bør være begrunnet.

Anbefalingen har sammenheng med at generalforsamlingen, fra 1. juli 2013, kan gi styret fullmakt til å dele ut tilleggsutbytte på grunnlag av det godkjente årsregnskapet.
I kommentaren til anbefalingen blir det utdypet at fullmakten bør være forankret i utbyttepolitikken, og at forslag om fullmakt bør angi blant annet hvordan fullmakten gjenspeiler utbyttepolitikken.
Anbefalingen om selskapets bruk av styrefullmakt til å dele ut utbytte, ivaretar selskapets interesser både når det gjelder fleksibilitet ved utdeling av utbytte og når det gjelder forutsigbarhet rundt utbyttepolitikken. Her spiller forutsigbarhet en rolle fordi utbyttepolitikken kan virke inn på valget mellom ulike investeringsprosjekter og finansieringen av disse, fordi finansieringen kan skje ved opptak av lån, ved kapitalforhøyelse, ved å holde tilbake overskudd eller ved en kombinasjon av disse.

Kapittel 7 om valgkomité
Etter endringen gis slik anbefaling om kontakt mellom valgkomiteen og aksjeeiere/ selskapsledelsen:

Valgkomiteen bør ha kontakt med aksjeeiere, styremedlemmene og daglig leder i arbeidet med å foreslå kandidater til styret.

Selskapet bør informere om hvem som er medlemmer av komiteen og legge til rette for at aksjeeierne kan foreslå kandidater overfor komiteen.

I følge kommentaren er begrunnelsen for anbefalingene at valgkomiteen bør vurdere behov for endringer i styrets og valgkomiteens sammensetning, og at komiteen bør kontakte styremedlemmene og daglig leder (samt medlemmer av eventuell bedriftsforsamling) for å ha et best mulig grunnlag for sine vurderinger.
Når det særlig gjelder kontakten mellom valgkomiteen og aksjeeierne, blir det presisert i kommentaren at komiteen bør konsultere relevante aksjeeiere for forslag til kandidater og for forankring av innstillingen. Sammenlignet med den tidligere versjonen, klargjør kommentarene til Anbefalingen her at det bare er større aksjeeiere eller aksjeeiergrupperinger komiteen bør kontakte for forslag til kandidater, og bygger på denne måten opp under valgkomiteen som aksjeeiernes organ.

Kapittel 8 om bedriftsforsamling og styre, sammensetning og uavhengighet

Den oppdaterte versjonen innebærer ikke endringer i anbefalingene i kapittel 8, men gir en presisering i kommentarene når det gjelder valg av styrets medlemmer:
Kommentaren til anbefalingene i dette kapitlet inneholder nå for det første en uttrykkelig henvisning til allmennaksjelovens utgangspunkt om at styrets medlemmer velges av aksjeeierne, bortsett fra styremedlemmer som velges av de ansatte eller av bedriftsforsamlingen (eller tilsvarende organ i finansforetak). Videre blir det presisert at selskapene ikke bør benytte den adgangen allmennaksjeloven gir til å overføre aksjeeiernes valgrett til andre (så som for eksempel til selskapets kreditorer eller større aksjeeiere).

Kapittel 12 om godtgjørelse til ledende ansatte 

Etter endringen gis slik anbefaling om styrets retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte:

Styrets erklæring om lederlønn bør være et eget saksdokument til generalforsamlingen. Det bør være klart angitt hvilke retningslinjer som skal være veiledende for styret og hvilke som eventuelt skal være bindende. Generalforsamlingen bør stemme separat over hver av retningslinjene. 

I kommentaren begrunnes anbefalingen om eget saksdokument med at lederlønnserklæringen, som styret har lovpålagt plikt til å utarbeide, bør være lett tilgjengelig for aksjeeierne. Anbefalingens kapittel 6 støtter her opp under tilgjengeligheten: I følge anbefalingen der bør saksdokumenter gjøres tilgjengelig på selskapets hjemmeside i forkant av generalforsamlingen.
Kommentaren gjentar også allmennaksjelovens regel om at generalforsamlingens vedtak om retningslinjene for lederlønnsfastsettelse som hovedregel er veiledende for styret, bortsett fra aksjeverdibasert godtgjørelse (som er bindende). Der aksjeverdibasert godtgjørelse inngår i selskapets lederlønninger inneholder derfor styrets retningslinjer én veiledende del og én bindende del. I følge kommentaren bør i så fall styrets erklæring om lederlønn skjelne klart mellom de to delene av retningslinjer, slik at aksjeeierne kan ta stilling til dem i to separate avstemninger.
Betydningen av den oppdaterte anbefalingen er her først og fremst at det vil fremgå klart av innkallingen til generalforsamlingen at det skal stemmes både over ledende ansattes faste avlønning, og over aksje- og aksjeverdibaserte tilleggsytelser. Anbefalingen støtter med dette opp under det grunnleggende aksjerettslige prinsippet om at aksjeeierfellesskapet bør gis det avgjørende ordet når godtgjørelse til ledende ansatte er utformet slik at de innebærer verdioverføring fra aksjeeierfellesskapet til ledelsen.

Wikborg Rein holder jevnlige kurs om NUES-anbefalingen for klienter, og bistår med å oppdatere selskapenes corporate governance-dokumentasjon. Kontakt oss gjerne ved behov for oppfølging eller nærmere avklaring.