Nytt innen kontraktsrett


Vårt nyhetsbrev oppsummerer de siste begivenhetene innen fagområdene avtale- og kontrakts-rett, kjøps- og handelsrett, samt entrepriserett, herunder fabrikasjons- og offshorekontrakter.

Rettspraksis

Høyesterett

Rt. 2013 side 1451

Rådgivende ingeniør hadde erkjent at det forelå prosjekteringsfeil, og påtok seg å omprosjektere og administrere et utbedringsforsøk. Kontrakten var basert på NS 3403 med en ansvarsbegrensning på kr 1 500 000,-. Under utbedringsforsøket dekket rådgiveren NOK 1 233 100 til de utførende entreprenørene, men utbedringen var mislykket og byggherren krevde erstatning. Spørsmålet for Høyesterett var om rådgiverens betalinger til de utførende entreprenørene kunne avregnes mot byggherrens erstatningskrav innenfor ansvarsbegrensningen. 

Høyesterett fastslo at rådgiveren kun hadde rett og plikt til å utbedre sin egen ytelse, altså selve prosjekteringen, og at dette skulle skje vederlagsfritt. Høyesterett la til grunn at rådgiveren ikke hadde rett til å avgjøre hvordan byggherrens erstatning skulle disponeres. Videre fastslo Høyesterett at dersom rådgiverens kostnader til de utførende entreprenørene skulle trekkes fra i erstatningsoppgjøret, måtte dette forankres i et avtalerettslig grunnlag. Etter en konkret vurdering konkluderte Høyesterett med at det var partenes felles forståelse at utbedringsforsøket skulle anses som erstatning for byggherrens tap. Utbetalingene på NOK 1 233 100 kunne dermed avregnes mot byggherrens erstatningskrav innenfor ansvarsbegrensningen.

Rt. 2013 side 1476

Saken gjaldt foreldelsesfristens utgangspunkt for avdragsfakturaer knyttet til fremdriftsbetaling i en entreprisekontrakt basert på NS 8405. Spørsmålet for Høyesterett var om foreldelsesfristens utgangspunkt skulle settes til tidspunktet for betalingsfristen for sluttoppgjøret, eller om avdragsfakturaer foreldes fortløpende. Siden entreprenøren har rett til å kreve fremdriftsbetaling for utført arbeid før overtakelse og sluttoppgjør i medhold av NS 8405 punkt 28.1, kom Høyesteretts flertall til at avdragsfakturaer foreldes suksessivt etter hvert som retten til å kreve betaling oppstår.

HR-2014-247-A

Saken gjaldt kjøp av aksjer til en marina. Spørsmålet var om det gjaldt et signeringsforbehold, slik at bindende avtale forutsatte at begge parter hadde undertegnet et omforent avtaleutkast. Under forhandlingene sendte kjøperen en e-post til selgeren hvor det fremgikk at det var en ”forutsetning at ingen av partene har krav mot den annen dersom forhandlingene ikke fører frem til en signert avtale”. Etter at det var fremforhandlet en avtale og gjennomført due diligence avslo kjøperen å undertegne avtalen. Selgeren krevde overdragelsen gjennomført. Høyesterett uttalte at det ut i fra hensyn til lojalitet i kontraktsforhold må oppstilles et klarhetskrav for signeringsforbehold. Høyesterett la til grunn at klarhetskravet er oppfylt dersom motparten ”ved vanlig oppmerksomhet og aktsomhet” kan forstå at det er stilt et signeringsforbehold. Etter en konkret vurdering kom Høyesterett til at det siterte forbeholdet måtte forstås slik at bindende avtale forutsatte partenes signatur. Kjøperen kunne dermed nekte å undertegne avtalen uten å gi noe nærmere begrunnelse.

Lagmannsrettene
LF-2013-28331 (Frostating)

Saken gjaldt erstatningsansvar for skader som følge av mangelfull levering og oppføring av takrenner på en større fjøsbygning. Spørsmålet for lagmannsretten var om entreprenøren eller byggherren hadde ansvaret for at takrennene ikke tålte belastningen av større mengder snø og is. Lagmannsretten kom til at entreprenøren måtte holdes ansvarlig siden han var nærmest til å ta opp spørsmål om sikring mot snø- og isskader på forhånd. Dette begrunnet lagmannsretten med at entreprenøren var den fagkyndige part, og at problemet kunne ha vært unngått ved tiltak som entreprenøren var kjent med.

LB-2012-8899-3 (Borgarting)

Saken gjaldt tolkning av garantitilsagn, herunder spørsmål om en bank hadde rett til å øke garantiprovisjon. Lagmannsretten fremhevet at garantiprovisjonen var bankens betaling for den risikoen banken tar, og at det var lite sannsynlig at banken ville binde seg til ikke å regulere provisjonen i takt med risikoen. Lagmannsretten kom til at banken hadde hjemmel for dette i avtalen mellom partene, og at det forelå saklig grunn for å øke garantiprovisjonen.

LH-2013-126772 (Hålogaland)

Saken gjaldt spørsmål om foreldelse av rådgivende ingeniørs ansvar for feil ved utarbeidelsen av en reguleringsplan. Foreldelsesfristen for krav som springer ut av kontrakt regnes fra ”den dag da misligholdet inntrer”, jf. foreldelsesloven § 3 nr. 2. Spørsmålet lagmannsretten tok stilling til var om foreldelsesfristens utgangspunkt skulle settes til tidspunktet for overleveringen av arbeidet i mai 2009, eller når virkningene av den feilaktige rådgivningen inntrådte i april 2011. Lagmannsretten la til grunn at foreldelsesfristen ikke startet å løpe før virkningen av den mangelfulle rådgivningen hadde inntrådt.

LF-2013-26506 (Frostating)

Saken gjaldt spørsmål om ansvar for rådgivende ingeniør i forbindelse med et byggelederoppdrag ved oppføring av eneboliger som modulbygg. I de prefabrikkerte modulene hadde gulvene blitt feilaktig montert uten at dette var oppdaget av byggelederen. Lagmannsretten kom til at byggelederen hadde misligholdt sine forpliktelser overfor utbyggeren, og at dette var grovt uaktsomt. Siden feilen skyldes grov uaktsomhet var erstatningskravet ikke gått tapt som følge av oversittelse av reklamasjonsfristene, jf. NS 8403 punkt 8.4 tredje ledd, noe lagmannsretten la til grunn som et ”generelt obligasjonsrettslig prinsipp”.
I kontrakten var det inntatt bestemmelser om at skadelidte måtte rette krav mot andre oppdragstakere med utbedringsplikt før byggelederen kunne holdes ansvarlig, jf. NS 8403 punkt 8.2. Etter en prejudisiell prøving kom lagmannsretten til at et eventuelt krav mot leverandøren var gått tapt grunnet for sen reklamasjon, noe som var byggelederens ansvar. Lagmannsretten kom til at det ville være lite rimelig om byggelederen kunne påberope seg dette som grunnlag for å redusere erstatningsansvaret.

Inkorporasjon av CISG

Stortinget har vedtatt at Norge skal trekke reservasjonen mot FN-konvensjonen av 11. april 1980 om kontrakter for internasjonale kjøp del II (CISG), og at konvensjonen i sin helhet skal gjennomføres som norsk lov. Dette skjer ved at det inntas en ny § 9a i avtaleloven som fastslår at avtaleloven kapittel 1 ikke kommer anvendelse ved internasjonale løsørekjøp som er omfattet av CISG. Lovendringen har ikke betydning for avtaler om løsørekjøp der begge partene har forretningssted i de nordiske landene.
Endringen innebærer at man går fra løfteprinsippet til kontraktsprinsippet for avtaleinngåelser ved internasjonale løsørekjøp omfattet CISG. Løfteprinsippet innebærer at når mottakeren har fått kunnskap om et tilbud, er avgiveren ensidig bundet. Denne ensidige bindingen gir tilbudsmottakeren en mulighet til å vurdere markedet før tilbudet avslås eller aksepteres. Motstykket til løfteprinsippet er kontraktsprinsippet som kommer til uttrykk i CISG Del II artikkel 16 nr.1. Her fremgår det at et tilbud som hovedregel kan tilbakekalles av tilbyderen inntil tilbudsmottakeren har sendt en aksept. 

Juridiske standarder og blanketter

Standard Norge med ny standardkontrakt for uavhengig kontroll –
NS 8404
Standard Norge har vedtatt en ny standardkontrakt som følge av endringer i plan- og bygningsloven kapittel 24 om krav til uavhengig kontroll. Standardkontrakten har fått betegnelsen NS 8404 Alminnelige kontraktsbestemmelser for uavhengige kontrolloppdrag, og er hovedsakelig utarbeidet på grunnlag av NS 8402. Standard Norge har også utarbeidet Byggblankett 8404 Formular for kontrakt om uavhengig kontroll.

Standard Norge med nye standardkontrakter til håndverkertjenesteloven
Standard Norge fastsatte i november 2013 to nye standardkontrakter til håndverkertjenesteloven: Byggblankett 3501 og 3502. De nye blankettene er en revisjon av de tidligere kontraktene fra 2001. Byggblankett 3501 er mest omfattende, og er anbefalt for arbeider hvor vederlaget er mer enn 2G. Revisjonen av Byggblankett 3501 har tatt sikte på at kontrakten skal være bedre egnet til større oppussings- og rehabiliteringsarbeider.

Litteratur

Avtaler, 3. utgave / Johan Giertsen

Kontraktsforpliktelser, 2. utgave / Erlend Haaskjold

Lojalitetsbetraktninger ved tolkning av avtaler inngått etter anskaffelsesforskriften / Roald Hopsne, Undring og erkjennelse, festskrift til Jan Fridtjof Bernt 70 år s. 221-234

Forvaltning eller kontrakt: Det ene, det annet, begge deler eller ingen av delene? / Erik Magnus Boe, Undring og erkjennelse, festskrift til Jan Fridtjof Bernt 70 år s. 81-97

Myndighetsmisbrukslæren som rettslig skranke for forvaltningsorgans avtaleinngåelser? / Roald Hopsnes, Forsker og formidler, festskrift til Erik Magnus Boe på 70-årsdagen s. 173-201

The Battle of Forms: Hvor ble det store slaget av? / Ola Ø. Nisja, Lov og Rett 2013 s. 602

Informasjons- og påseplikter i offentlige kontrakter – et forsøk på klargjøring av overlappende regelverk /Ole André Oftebro og Helge Haugland, Tidsskrift for Forretningsjus 2013 s. 84

Om krav til innholdet i en fristavbrytende nøytral reklamasjon. En kommentar til Rt. 2012 s. 1799 (Victocor-dommen) / Professor dr. juris Erik Monsen, Tidsskrift for Forretningsjus 2013 s. 96

Artikkel om back-to-back og underleverandøravtaler / Hugo Berg Otterlei, Tidsskrift for Forretningsjus 2013 s. 116

Bokanmeldelse av Johan Giertsen: Avtaler 2. utgave/ Ola Ø. Nisja, Tidsskrift for Rettsvitenskap 2013 s. 386

Den negative og den positive interesse / Torsten Iversen, Tidsskrift for Rettsvitenskap 2013 s. 449

Noen betraktninger om renter på ulov-festet grunnlag i norsk rett / Erik Monsen Tidsskrift for Rettsvitenskap 2013 s. 475

Læren om aksept av risiko som fritaksgrunn for erstatningsansvar / Are Stenvik, Tidsskrift for Rettsvitenskap 2013 s. 498

Revitalisering av generalklausulen? – Litt om opplysningssvikt og avtalelova § 36 / Kåre Lilleholt, Tidsskrift for Rettsvitenskap 2013 s. 550

Handelsagentens rett til provisjon av avtaler inngått etter at agenturforholdet er opphørt - særlig om rammeavtaler / Ellen Eftestøl-Wilhelmsson, Tidsskrift for Rettsvitenskap 2013 s. 620