Ny finansforetakslov


Ny lov om finansforetak ble sanksjonert fredag 10. april 2015. Loven bygger på NOU 2011: 8 og Prop. 125 L (2013–2014). Den nye loven innebærer først og fremst en forenkling og modernisering av regelverksstrukturen som i dag gjelder for aktørene i finansbransjen.

Hovedinnholdet i loven
Loven vil oppheve dagens sparebank-, forretningsbank- og finansieringsvirksomhetslov, samt lov om sikringsordninger og offentlig administrasjon av finansinstitusjoner. Det gjøres også endringer i forsikringsvirksomhetsloven, bl.a. for å implementere de nye kravene etter Solvens II-direktivet.

Dagens “finansinstitusjoner” vil etter den nye loven bli kalt “finansforetak”. Finansforetak skal bruke foretaksnavn og andre kjennetegn som gjør det klart hva slags virksomhet foretaket driver, og det blir forbud mot at finansforetak bruker foretaksnavn som kan føre til forveksling eller skape feilaktig inntrykk av et foretaks selvstendighet.

Den nye loven inneholder en samlet regulering av kravene til konsesjon for banker, kredittforetak, fin­ans­ierings­for­e­tak, betalingsforetak, e-penge­­for­e­­tak, forsikringsforetak (liv, skade, kre­ditt og gjenforsikring), pensjonskasser, innskuddspensjonsforetak og låne­­formidlingsforetak. 

Loven regulerer videre finansfore­takenes virksomhet i Norge og i ut­landet, både på grensekryssende basis og ­gjennom filial. Reglene implementerer i hovedsak det felleseuropeiske regel­verket som gir institusjoner rett til å drive virksomhet i hele EØS basert på sin hjemlandskonsesjon. 

Videre gis det regler om kontroll med eiere av kvalifiserte eierandeler i finansforetak, styrings- og kontrollorganer og sammensetning av styret i finansforetak mv., regler om foretaksendringer, av­vikling og omdanning, organisering av kundebehandling, samt regler for finansforetaks taushetsplikt og behandling av kundeopplysninger.

Egnethetsprøving av eiere
Eksisterende regler og praksis for egnethetsprøving av eiere i finansforetak forventes å forbli uforandret. Forbudet i forretningsbankloven om at bank kan eie annen bank oppheves imidlertid, og vil etter ny lov ikke kreve dispensasjon. Hvorvidt en bank skal kunne eie en annen bank vil vurderes i den ­ordinære konsesjonsbehandlingen, eller ved godkjennelsen av organiseringen av finanskonsernet. Eksisterende praksis som forutsetter klar konsernstruktur og at likeartet ­virksomhet (geografi og markedssegment) som hovedregel bør drives innenfor ett og samme konsern­foretak antas å bli videreført.

Kapitaldeknings- og soliditetsregelverk samt kapitalforvaltning
Den nye loven vil videreføre reglene som implementerer kapitaldekningsreglene i CRD IV/CRR .

Når det gjelder kapital- og soliditets­regler for forsikringsselskaper vil disse endres ved ikrafttredelsen av den nye loven, ved at forsikringsselskaper vil underlegges soliditetsreglene som følger av Solvens II.

Finansforetak skal etter den nye loven forvalte sine eiendeler på en forsvarlig måte i samsvar med foretakets formål. I den forbindelse skal foretaket vektlegge forsvarlig likviditet, sikkerhet, risiko­spredning og inntjening. For forsikringsselskaper krever Solvens II at det ikke skal stilles nasjonale krav i form av bestemte investeringskategorier og plasseringsbegrensningsregler. På denne bakgrunn er det foreslått at bestemmelsene i kapitalforvaltningsforskriftene kapittel 3 skal oppheves for forsikringsforetak. Det samme gjelder de kvalitative krav til risikostyring på kapital­forvaltningsområdet som i dag finnes i kapitalforvaltningsforskriften kapittel 2 og i likviditetsforskriften. Disse kravene anses gjennomført gjennom de generelle kravene til systemet for styring og kontroll som kommer til uttrykk i den nye loven. Inntil videre, og i påvente av eventuell ny europeisk regulering av pensjonskassers virksomhet, vil kapitalforvaltningsforskriften videreføres for pensjonskasser.

Styrings- og kontrollorganer
Kravet om at finansforetak må ha kontrollkomité og representantskap oppheves. Banker, kredittforetak og forsikrings­foretak (og i noen tilfeller finansieringsforetak), herunder holdingforetak i konsern hvor slike foretak inngår, må imidlertid etablere et revisjonsutvalg.

Den nye loven vil videre stille nye krav til finansforetakets kontrollfunksjoner, som skal tilpasses risikoen og omfanget av virksomhet i foretaket. Foretaket skal ha hensiktsmessige retningslinjer og rutiner for å identifisere, styre, overvåke og rapportere risiko foretaket er, eller kan bli, eksponert for. Et finansforetak skal ha uavhengige kontrollfunksjoner med ansvar for internrevisjon, risiko­styring og etterlevelse av krav fastsatt i regelverket (compliance).

Sammensetning av styre
Hovedregelen er at et finansforetak skal ha et allsidig sammensatt styre på minst fem medlemmer. I finansforetak som er datterforetak i finanskonsern, skal styret ha minst tre medlemmer. Reglene om sammensetning av styret i et finans­foretak er i hovedsak en videreføring av gjeldende rett, med enkelte unntak. For forsikringsforetak er dagens krav kun tre medlemmer. Videre oppheves kravet i forretningsbankloven om maks ni styremedlemmer. Gjeldende begrensning i forretnings- og sparebankloven om hvor lenge et valgt medlem kan ha verv i finansforetaket oppheves også.
Når det gjelder finansforetak som ikke er organisert som aksje- eller allmennaksjeselskaper, slik som gjensidige forsikringsselskaper og sparebanker, er det viktig å merke seg at allmennaksje­lovens regler om at begge kjønn skal være representert i styret vil gjelde.

Ikrafttredelse
Loven trer i kraft 1. januar 2016, og foretakene må innrette seg etter loven innen ett år etter ikrafttredelsen, med mindre noe annet er fastsatt i overgangsregler gitt av departementet. Eksisterende forskrifter som er hjemlet i sparebank-, forretningsbank og finansieringsvirksomhetsloven vil imidlertid fortsette å gjelde etter lovens ikrafttredelse. Forsikringsselskaper som har fått konsesjon før loven trer i kraft skal inntil videre oppfylle dagens solvensmarginkrav og forventes ellers å måtte følge reglene i den nye loven som implementerer Solvens II fra og med 1. januar 2016 og overgangsreglene som følger av Solvens II. Finansdepartementet kan gi ytterligere overgangsregler.

Wikborg Reins finansregulatoriske gruppe
Wikborg Reins finansregulatoriske kompetansegruppe har spisskompetanse og betydelig erfaring med rådgivning innen det finansregulatoriske området. Vi bistår norske og utenlandske finans­foretak, verdipapirforetak og fondsforvaltningsselskaper mv. i konsesjonsprosesser og strukturendringer, samt med generell rådgivning knyttet til overholdelse av offentligrettslig rammeregelverk.

Ta gjerne kontakt med oss for spørsmål i tilknytning til nyhetsbrevet eller ved behov for bistand.