Nytt regelverk om felles fakturering skal skjerpe konkurransen i sluttbrukermarkedet for kraft


Aktørene i kraftmarkedet har over tid diskutert de rettslige og praktiske rammer for felles fakturering av nettjenester og elektrisk kraft, blant annet sett i lys av nettselskapenes nøytralitetsplikt og de antatte konkurransefortrinn som i dag tilligger integrerte tilbydere av kraft og nettjenester. Den 27. januar 2015 sendte NVE forslag om endringer i avregningsforskriften ut på høring, med formål om å legge til rette for såkalt gjennomfakturering av nettjenester etter krav fra ekstern kraftleverandør.

Bakgrunn

Felles fakturering av nettjenester og kraftomsetning medfører at sluttbruker kan forholde seg til én aktør og én samlet faktura ved betaling av energiforbruk. Avregningsforskriften1 § 7-3 åpner for at nettleie og elektrisk kraft kan faktureres felles, og NVEs undersøkelser antyder at 68 prosent av norske husstander legger vekt på muligheten for felles faktura ved valg av kraftleverandør. Til tross for dette, benyttes felles fakturering i all hovedsak bare av nettselskapenes integrerte kraftleverandører, da gjerne ved såkalt samfakturering gjennom felles faktura utstedt av nettselskapet.
Nettselskapenes nøytralitetsplikt tilsier at konsernselskaper og eksterne kraftleverandører skal behandles likt, men det har av mange årsaker vært oppfattet som lite attraktivt for en ekstern kraftleverandør å kreve at et nettselskap tilbyr samfakturering. Blant annet har kraftleverandørene prioritert å holde direkte kontakt med sine konkurranseutsatte kunder, samt å begrense nettselskapets innsyn i konfidensiell kundeinformasjon. Det har også vist seg vanskelig for kraftleverandørene å få til effektive rutiner for samfakturering når kundene er spredt mellom ulike netteiere.

Hovedtrekkene i forslaget om gjennomfakturering

Mange av de ovenfor beskrevne utfordringer er løst gjennom NVEs forslag til modell for gjennomfakturering. Gjennomfakturering medfører at kunden mottar en felles faktura via kraftleverandøren. Nettselskapet sender nettleiefakturaen til den aktuelle kundens kraftleverandør, som betaler denne og deretter viderefakturer beløpet som del av oppgjøret mot sluttbrukeren.
Gjennomfakturering vil være en frivillig ordning for kraftleverandørene. For nettselskapene vil ordningen være pliktig på forespørsel fra kraftleverandør dersom selskapet i dag tilbyr eller i fremtiden ønsker å tilby felles fakturering for egne konsernselskaper eller andre aktører. Dette gjelder uavhengig av om den ordning som tilbys andre gjelder samfakturering eller gjennomfakturering. Denne plikten for nettselskapene fremkommer blant annet gjennom foreslått presisering av nettselskapets nøytralitetsplikt i avregningsforskriftens kapittel 8.
Netteiernes plikt til å tilrettelegge for gjennomfakturering foreslås innført med virkning fra 1. januar 2016. Ordningen er tenkt som en mellomløsning i påvente av en mulig innføring av forbrukersentrisk leverandørmodell, med tilhørende ubetinget krav om felles fakturering. Den forbrukersentriske modellen vil ikke være aktuell før Elhub er i drift, tidligst i 2018.
Den tekniske løsningen for gjennomfakturering er foreslått å inngå i Ediel-standarden, med utveksling av fakturagrunnlag og annen informasjon i elektronisk format mellom nettselskap og kraftleverandør. Det er også forutsatt at sluttkunden skal gis innsyn i underlaget fra nettselskapet gjennom kraftleverandørens nettside. NVE forventer ikke vesentlige utfordringer ved den tekniske implementeringen.
De mer detaljerte regulatoriske endringer som foreslås tar blant annet sikte på å presisere aktørenes rettigheter og plikter overfor hverandre hva angår informasjonsutveksling og tariffoppgjør. Disse regler vil nedfelles gjennom endringer i avregningsforskriftens kapittel 1, 2 og 7.
Den foreslåtte detaljregulering av kraftleverandørs rett til gjennomfakturering vil bare gjelde for husholdningskunder. Retten til å kreve felles faktura vil imidlertid gjelde også for næringskunder, men NVE antar at slike aktører i større grad selv vil ha mulighet til og ønske om å fremforhandle individuelle vilkår for faktureringsopplegget.

Særlig om avtale om gjennomfakturering mellom nettselskap og kraftleverandør

NVE forutsetter at det må inngås avtale om gjennomfakturering mellom nettselskap og kraftleverandør, og foreslår minstekrav til avtalens innhold. NVE anbefaler videre at det utarbeides en standardavtale for gjennomfakturering som alle nettselskap kan benytte seg av, men har ikke pekt på hvem som bør stå for utforming av slik avtale.
Et viktig element ved den foreslåtte modell for gjennomfakturering er at nettkunden med befriende virkning kan gjøre opp sine forpliktelser overfor kraftleverandøren, og at kraftleverandøren således alene er ansvarlig for nettselskapets oppgjør. Kraftleverandørens plikt til å gjøre opp nettleien gjelder uavhengig av om sluttkunden har gjort opp sine forpliktelser, og dermed oppstår det ny kredittrisiko for både nettselskap og kraftleverandør. NVE ønsker blant annet innspill knyttet til om det bør stilles krav til sikkerhetsstillelse fra kraftleverandøren overfor nettselskapet, samt hvilken betalingsfrist kraftleverandøren bør kunne pålegges i faktura fra nettselskapet.
NVE drøfter ulike former for sikkerhetsstillelse fra kraftleverandør som krever gjennomfakturering. Dersom krav om sikkerhetsstillelse tillates, foreslår NVE sikkerhet i form av bankgaranti. Det holdes imidlertid åpent om sikkerheten skal stilles som selvskyldnergaranti eller simpel garanti. NVE foreslår at kraftleverandøren eventuelt kan oppfylle sin forpliktelse ved å stille én samlet garanti overfor alle berørte nettselskap, og at garantibeløpet da fastsettes basert på det samlede antall nettkunder multiplisert med gjennomsnittlig nettleie.
Hva gjelder oppgjørsfristen, foreslår NVE at kraftleverandøren skal betale nettleien minimum 20 kalenderdager etter fakturautstedelse. Dette skal sikre kraftleverandøren mulighet til å fakturere de respektive nettkundene før oppgjøret overfor nettselskapet forfaller.

1 Forskrift til energiloven av 11. mars 1999 nr. 301

NVEs høringsfrist er satt til 27. april 2015 og de foreslåtte forskriftsendringer forventes vedtatt før sommerferien. Utvikling og implementering av relevante tekniske standarder forventes å pågå frem til regelverket settes i kraft 1. januar 2016.