STATSBUDSJETTET FOR 2018 – skatteendringer


Solberg regjeringen la i dag frem sitt første statsbudsjett for den nye stortingsperioden. Budsjettet er laget før valgresultatet var klart, så det tar ikke hensyn til den nye politiske situasjonen på Stortinget. Noen av skatteendringene må det forventes en del politisk kamp om, men de fleste endringene er tekniske endringer som ikke vil være en del av den politiske debatten. Disse er imidlertid ofte de som er viktigst for næringslivet i praksis.

Det har vært forventninger om flere lovendringer som har vært på høring, men flere av disse har ikke Finansdepartementet rukket å saksbehandle ferdig. Dette gjelder blant annet forslaget om endringer i rentebegrensningsregelen og reglene for hvor et selskap anses hjemmehørende. 

Endringer i sentrale satser

Skattesatsen for alminnelig inntekt foreslås redusert fra 24 % til 23 %, i tråd med budsjettforliket i fjor. Dette har som konsekvens at utbyttebeskatningen av personlige aksjonærer må oppjusteres ytterligere for opprettholde marginalskatten på utbytte. For 2017 skal utbytte oppjusteres med en faktor på 1,24, som så skattlegges med 24 %. For 2018 vil oppjusteringsfaktoren var 1,33 som skattlegges med 23 %. Effektiv skatt på utbytte blir da 30,59 %. 

Trinnskatten for lønnsinntekt økes også for å kompensere for lavere skattesats på alminnelig inntekt. 

Selskaper som omfattes av finansskatten skal fortsatt ha en alminnelig skattesats på 25 %. 

Grunnrenteskatten for vannkraftverk økes med 1,4 prosentenheter til 35,7 %. Særskattesatsen for petroleumsutvinning økes fra 54 % til 55 %, slik at samlet beskatning fortsatt er 78 %.  

Det foreslås også å oppheve skatteklasse 2 for å incentivere flere til å jobbe. Skatteklasse 2 gjelder ektefeller som skattlegges under ett og som får et større personfradrag enn hvis de begge ble skattlagt individuelt i skatteklasse 1. Dette vil ramme cirka 83.500 ektepar, som vil få økt beskatning med inntil NOK 6.000. 

Regjeringen foreslår å øke den lave merverdiavgiftssatsen fra 10 % til 12 %. Denne satsen gjelder for persontransport, overnatting, kringkastingsavgift, kino, museer, idrettsarrangementer og fornøyelsesparker. 

Redusert formuesskattegrunnlag

Som en del av enigheten om skattereformen, ble det i 2017 innført en verdsettelsesrabatt på 10 % i formuesskatten for aksjer og driftsmidler eid direkte av den formuesskattepliktige, også omtalt som "arbeidende kapital". Også egenkapitalbevis, aksjeandel i verdipapirfond og andeler i selskaper med deltagerfastsettelse omfattes av reglene om verdsettelsesrabatt. Bakgrunnen for å innføre en verdsettelsesrabatt var et ønske om å dempe den skattemessige favoriseringen av fast eiendom sammenlignet med næringsrelatert kapital. Gjeld tilordnet aksjer og driftsmidler skulle reduseres tilsvarende, for å motvirke at verdsettelsesrabatten utnyttes til å skape netto gjeldsfradrag. 

Regjeringen foreslår nå at verdsettelsesrabatten økes til 20 % med virkning fra og med inntektsåret 2018. 

Det er gitt egne regler for verdsettelse av næringseiendom. Bakgrunnen er å sikre at formuesskatten som den formuesskattepliktige må betale blir lik, uavhengig av om næringseiendommen eies av den formuesskattepliktige direkte eller gjennom et aksjeselskap. 

Bunnfradraget i formuesskatten videreføres nominelt på dagens MNOK 1,48. 

For hoteller/overnattingssteder, har Regjeringen tidligere varslet forslag om lettelser i formuesskatten gjennom en vesentlig økning i verdsettelsesrabatten. Departementet vurderer nå om en slik særskilt verdsettelsesrabatt kan være i strid med EØS-retten og vil derfor gå i dialog med ESA før det eventuelt innføres slik særskilt verdsettelsesrabatt. 

Skattlegging av opsjoner til ansatte i små oppstartsselskaper

I tråd med det som tidligere har blitt varslet, foreslås det en ny og mer lempelig ordning for beskatning av opsjoner til ansatte i små oppstartsselskap. Opsjonsfordelen skal ikke lenger skattlegges på tidspunktet for innløsning av opsjonen (altså når den ansatte beslutter å kjøpe aksjene), men som hovedregel på det tidspunktet aksjene realiseres. På realisasjonstidspunktet vil eventuell gevinst beskattes som en kombinasjon mellom lønnsinntekt og aksjegevinst. Eventuell gevinst frem til innløsning av opsjonen skal innrapporteres og skattlegges som lønn (og selskapet betaler arbeidsgiveravgift), mens gevinst fra innløsningstidspunktet til realisasjonstidspunktet skattlegges som aksjegevinst. 

For at formålet med ordningen skal oppnås, har departementet foreslått en rekke vilkår for at opsjonsordningen skal falle inn under de nye bestemmelsene. Vilkårene knytter seg blant annet til ansettelsesforholdets lengde og omfang, størrelsen på og levetiden til selskapet og den ansattes eierandel i selskapet. 

Videre har Regjeringen foreslått at enkelte hendelser kan utløse skattlegging før realisasjon, for eksempel at den ansatte har eid aksjene i fem år, at den ansatte slutter i arbeidsforholdet eller flytter utenlands. 

Siden ordningen innebærer statsstøtte, må ordningen notifiseres og eventuelt godkjennes av ESA. Departementet er allerede i dialog med ESA om notifikasjon og godkjennelse av ordningen med sikte på at de nye reglene kan tre i kraft fra 1. januar 2018. 

Skattefritaket for korttidsutleie av bolig fjernes

Regjeringen foreslår å fjerne dagens skattefritak for korttidsutleie av egen bolig, for å likestille skattemessig behandling av private aktører (som for eksempel benytter Airbnb) og tradisjonell hotell- og overnattingsvirksomhet. Forslaget innebærer at leieinntekt fra utleieforhold som varer i mindre enn 30 dager, der omfanget ikke er omfattende nok til at inntekten anses som virksomhetsinntekt, skal beskattes som kapitalinntekt. 85 % av inntekten som overstiger en terskel på NOK 10.000 skal anses som skattepliktig kapitalinntekt. Inntekter som på årsbasis ikke overstiger NOK 10.000 er ikke skattepliktig. 

Utleieforhold på 30 dager er lengre skal fortsatt være skattefri forutsatt at øvrige vilkår for skattefrihet er oppfylt. 

Endret beskatning av fondskonto

Aksjeinvesteringer gjennom kapitalforsikringer (omtales ofte som unit link, investeringskonto eller ekstrapensjon) skattlegges i dag som kapitalforsikring. Det innebærer at det ikke er noen løpende beskatning av realisasjon eller utbytte som tilkommer kontoen, men at det først skattlegges når penger tas ut av kontoen. Finansdepartementet anser denne typen kontoer som reelt sett aksjeinvesteringer, og foreslår derfor at fondskontoer skal skattlegges på samme måte som de nye reglene for verdipapirfond, når forsikringselementet er lite. Det vil innebære en løpende beskatning av realisasjon og utbytter. 

Reglene foreslås å tre i kraft først fra 1.1.2019 slik at selskapene og investorene gis tid til å tilpasse seg og forberede seg på de nye reglene. 

Eiendomsskatt – endringer for verk og bruk

I dag vil anleggsmaskiner og tilbehør i næringseiendommer som kategoriseres som "verk og bruk", inngå i eiendomsskattegrunnlaget når disse komponentene er integrert i anlegget. Regjeringen foreslår at "produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner" i verk og bruk fritas for eiendomsskatt. 

Lovteknisk gjennomføres forslaget ved å fjerne verk og bruk som et utskrivingsalternativ for eiendomsskatten, slik at de eiendommer som tidligere ble kategorisert i dette utskrivingsalternativet nå kategoriseres som næringseiendom. Vann- og vindkraftanlegg, samt anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum, foreslås omfattet av et nytt eget utskrivingsalternativ slik at kommuner kan velge å utskrive eiendomsskatt på slike anlegg separat eller sammen med annen næringseiendom i kommunen. 

Eiendommer som tidligere er blitt taksert som verk og bruk vil nå bli taksert som næringseiendom, basert på samme verdsettelsesprinsipper som næringseiendom i dag takseres under. Kommunene må gjennomføre ny taksering av eiendommer som tidligere ble taksert som verk og bruk før reglene trer i kraft. 

Endringsforslagene foreslås å tre i kraft fra og med 2019 slik at kommunene kan ta hensyn til endringene ved sine budsjettbehandlinger for 2019-budsjettene. Videre foreslås en overgangsordning til og med 2023, som skal gi kommunene tilstrekkelig tid til å omstille seg og tilpasse budsjettene. Overgangsordningen innebærer at kommunene i tillegg til å utskrive eiendomsskatt basert på de nye reglene, kan utskrive eiendomsskatt på den delen av skattegrunnlaget som skal utgå med en stadig mindre del av dette grunnlaget.  

I tillegg foreslår regjeringen å endre maksimalsatsene ved innføring av eiendomsskatt slik at denne blir 1 promille i første året kommunen utskriver eiendomsskatt, og denne satsen kan kun økes med 1 promille per år inntil maksimalsatsen på syv promille nås – med noen få unntak. Endringen foreslås å tre i kraft fra og med eiendomsskatteåret 2019. 

Tapsfradrag når utbytte er skattefritt etter skatteavtale

Det foreslås innført regler som avskjærer fradrag for tap ved realisasjon av aksjer i selskaper hjemmehørende i land hvor skatteavtalen unntar utbytter fra beskatning i Norge. Man kan kalle dette en "lex Singapore". Singapore er da også eksplisitt nevnt som eksempel. 

Hittil har utbytter fra selskaper i Singapore vært unntatt fra beskatning i Norge der den norske aksjonæren er en selskapsaksjonær som eier og kontroller minst 25 % av selskapet. Regelen kan være særlig fordelaktig for aksjonæren i de tilfellene utbyttene ikke ville kvalifisere under fritaksmetoden - noe selskaper i Singapore ofte ikke gjør. 

Denne skatteavtalebestemmelsen påvirker ikke retten til å kreve fradrag for tap ved realisasjon av aksjer i selskaper hjemmehørende i Singapore (eller skatteplikten for gevinst). Dette gir en mulighet for å ta ut utbytter som er skattefri under skatteavtalen, for deretter å realisere aksjene og kreve tapsfradrag.  

De endrede reglene går ut på at man skal justere tapsfradraget med skattefrie utdelinger knyttet til de realiserte aksjene i aksjonærens eiertid. Av praktiske hensyn begrenses dette til utbytter de siste ti år. Gevinster justerer ikke. Forslaget gis virkning fra i dag, 12. oktober 2017, for å motvirke tilpasningsmuligheter.  

Justering i konsernbidragsreglene ift utlandet

Det foreslås en justering i konsernbidragsreglene som kun gjelder EØS selskaper og som i praksis er en konsekvens av EØS-reglene. 

Hittil har konsernbidrag kunne gis mellom selskaper med skattepliktig virksomhet i Norge. Innen et konsern gir dette mulighet for å utligne overskudd mot underskudd i konsernet. Men et selskap som har avviklet en virksomhet i Norge uten fullt ut å ha kunnet benytte et underskudd har "tapt" den skatteposisjonen underskuddet utgjorde. 

Dette blir nå endret slik at den skatteposisjonen et slikt underskudd utgjør kan benyttes ved konsernbidrag etter at den virksomheten som generert underskuddet ikke lenger drives i Norge. Et giverselskap skal heretter kunne få fradragsrett for konsernbidrag der mottaker har fremføringsadgang for et udekket underskudd fra virksomhet i Norge. De generelle vilkårene for å kunne benytte konsernbidragsregelen videreføres for øvrig uendret. 

Opplysningsplikt om utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere

Det er i dag en omfattende plikt til å gi opplysninger til skattemyndighetene om utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere som benyttes i Norge. Den gjelder også ved oppdragstakere i flere ledd (underentreprenører). I mange tilfeller er denne opplysningsplikten krevende å oppfylle, og regjeringen foreslår visse forenklinger for å begrense den administrative byrden for de næringsdrivende. Det foreslås blant annet at det kun er plikt til å gi opplysninger om to ledd nedover i kontraktskjeden, og ett ledd oppover. Videre skal dagens unntak for oppdrag til mindre enn NOK 10.000 utvides til NOK 20.000. For arbeidstakere foreslås det at opplysningsplikten kun skal gjelde egne utenlandske arbeidstakere og ikke lenger oppdragstakers ansatte. 

Per i dag vil manglende opplysninger kunne medføre ansvar for skatten til oppdragstakeren, dersom denne ikke blir betalt. Denne regelen foreslås opphevet, da den ikke er brukt i praksis. Det er da de alminnelige sanksjonene for å unnlate å gi opplysninger som gjelder. 

Mindre endringer i rentebegrensningsreglene – utsettelse av nye regler

Departementet foreslår enkelte mindre endringer i rentefradragsbegrensningsreglene blant annet som følge av opphevingen av finansieringsvirksomhetsloven og ikrafttredelsen av finansforetaksloven. Endringene som foreslås er å endre skatteloven § 6-41, åttende ledd, slik at unntaket fra rentebegrensningsreglene gjelder "finansforetak etter finansforetaksloven § 1-3 første ledd". Departementet foreslår også at låneformidlingsforetak og såkalte eierforetak nå ikke lenger skal være omfattet av unntaket fra rentebegrensningsreglene.  

Finansdepartementets øvrige forslag til endringer i rentefradragsbegrensningsreglene som ble sendt på høring den 4. mai 2017, gjennomføres ikke i dette forslaget til statsbudsjett for 2018. Finansdepartementet uttaler at det er behov for mer tid til å vurdere synspunktene som fremkom i høringsrunden. De foreslåtte nye rentebegrensningsreglene, som etter forslaget også skal omfatte eksterne renter, vil departementet komme tilbake til med sikte på å tre i kraft fra 2019. 

Nye regler for hvor selskaper er hjemmehørende

Finansdepartementet sendte den 16. mars i år på høring et forslag om endringer i reglene for hvor et selskap skal anses skattemessig hjemmehørende. Forslaget innebar at selskaper som er stiftet i Norge alltid skal anses hjemmehørende i Norge. I tillegg ble det foreslått en bredere vurdering av hvorvidt selskaper stiftet i utlandet skal anses hjemmehørende i Norge. Forslagene vil for visse bransjer kunne ha betydelige konsekvenser, og det ble inngitt omfattende høringsinnspill. Det var forventet at lovforslaget skulle fremlegges i statsbudsjettet, men Finansdepartementet trenger mer tid til å behandle alle innspillene. Et lovforslag må forventes å bli fremmet så snart som mulig. 

Nye regler for livselskaper og pensjonsforetak

Livselskaper og pensjonsforetak kan etter gjeldende regler kreve fradrag for avsetninger til å dekke fremtidige forpliktelser. Finansdepartementet er av den oppfatning at disse reglene ikke er hensiktsmessig utformet og vil i løpet av høsten sende på høring et forslag om endringer. Dette vil innebære andre regler for avsetningsfradrag, men med visse overgangsordninger.