Nytt EU-regelverk på energiområdet

Regelverket som implementeres med forskriftsendringene er omfattende og komplekst, og i dette nyhetsbrevet gir vi en kort oversikt over noen av de viktigste endringene, samt utfordringer for bransjeaktørene knyttet til implementering av regelverket.

Endringer i kraft 1. august

EU har vedtatt fire nettkoder og fire retningslinjer i forbindelse med gjennomføringen av EUs tredje energimarkedspakke. Nettkodene og retningslinjene er vedtatt som kommisjonsforordninger og har derfor umiddelbar virkning i EU-retten. Fra 1. august i år vil de fire retningslinjene også være i kraft i norsk rett, på bakgrunn av Stortingets samtykke og relaterte endringer i energiloven, samt forskriftsendringene vedtatt av OED i slutten av juni. De fire gjenstående nettkodene anses også EØS-relevante, og vil implementeres i norsk rett etterhvert.

De fire retningslinjene som nå trer i kraft i Norge er

• SOGL (retningslinje om systemdrift),
• CACM (retningslinje om kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering),
• FCA (retningslinje om langsiktig kapasitetstildeling) og
• EB (retningslinje for balansering av elektrisk kraft).

SOGL stiller detaljerte krav til driften av transmisjonsnettet, både nasjonalt og med hensyn til samhandling på tvers av landegrensene. Hva gjelder de nasjonale forholdene, observerer vi at SOGL innebærer en viss endring i fordelingen av roller og ansvar mellom TSO (Statnett i Norge) og DSOer (lokale nettoperatører) i relasjon til systemdriften, enn det vi har vært vant med i Norge etter systemansvarsforskriften. Vi oppfatter at DSOene, og i noen tilfeller også store nettbrukere, gis større ansvar enn de har under dagens regelverk. Det er blant annet fordi TSO ved en rekke anledninger er forpliktet til å koordinere eller inngå avtale med disse aktørene om forhold som gjelder systemdriften. I tillegg gis DSOer nye rettigheter til data om nettbrukere tilknyttet sine anlegg.

CACM er en retningslinje som direkte berører TSOer og markedsplasser for fysisk krafthandel. Indirekte påvirker CACM imidlertid alle kraftmarkedsaktører, ettersom retningslinjen legger viktige føringer for designet av kraftmarkedet vårt. Blant annet legger CACM opp til konkurranse mellom markedsplassene for krafthandel. I praksis har norske kraftmarkedsaktører forholdt seg til store deler av CACM i flere år allerede, fordi vi tross alt er tilknyttet det europeiske kraftmarkedet. En viktig endring i Norge fra 1. august er imidlertid at aktører som har konsesjon for å drive markedsplass for salg av kraft i andre EU-land, nå vil kunne godkjennes automatisk for drift av markedsplass i Norge.

FCA gjelder reservasjoner av kapasitet i strømnettet i EU/ EØS fremover i tid, og skal legge til rette for et marked der slik kapasitet kan reserveres og handles mellom aktørene. EB fastsetter bindende prinsipper for balansering av kraftmarkedet, og legger til rette for handel i balansemarkedene på tvers av landegrensene.

Stort og komplekst regelverk

SOGL, CACM, FCA og EB implementeres i norsk rett via henvisning i forskrift om vilkår for tilgang til nett for utveksling av elektrisk kraft over landegrensene. Det vil si at kommisjonsforordningene implementeres som de er vedtatt i EU, med enkelte små tilpasninger til norske forhold. Ved eventuell motstrid med norsk regelverk, vil EU-reglene gå foran, jf. EØS-loven § 2. Som utgangspunktet er det derfor ikke nødvendig med særlige tilpasninger av norsk regelverk, utover henvisningen.

Det er likevel verdt å merke seg at bak de enkle henvisningene til kommisjonsforordningene i norsk forskrift ligger det et stort og komplekst regelverk bestående av flere hundre sider med detaljerte reguleringer. For mange aktører i det norske kraftmarkedet oppleves dette bakenforliggende regelverket vanskelig tilgjengelig. Flere aktører har derfor tatt til ordet for å gjøre endringer i relevante norske forskriftstekster som tydeliggjør på et overordnet nivå hvilke nye rettigheter og forpliktelser de ulike aktørene får som følge av de nye nettkodene og retningslinjene fra EU, særlig for å unngå situasjoner med motstridende eller uklart regelverk. Det fremstår som at anmodningene fra bransjeaktørene på dette punktet foreløpig i liten grad er tatt til følge av OED i arbeidet med forskriftsendringene.

Kommisjonsforordningene som nå er vedtatt implementert i norsk rett utgjør kun en liten del av reguleringene av kraftbransjen som er på vei fra EU til Norge. Vi mener derfor at det er betimelig å stille spørsmål ved om det etterhvert bør gjøres en ny vurdering av behovet for å tilpasse norske forskrifter til EU-regelverket, for å sikre at regelverket oppleves tilgjengelig og i størst mulig grad forutberegnelig for store og små aktører i den norske kraftbransjen.

Bare første steg på veien

Til tross for retningslinjenes lengde og kompleksitet, utgjør retningslinjene kun overordnede regelverk på sitt område. Retningslinjene legger opp til at de skal utbroderes gjennom såkalte metoder, som er detaljert og teknisk regelverk. Metodene vedtas etter ulike prosedyrer, avhengig av om metodene bare skal gjelde ett land, en gruppe land eller alle EU-land.

I løpet av de ti årene som gikk fra EU vedtok tredje energimarkedspakke i 2009 til Norge implementerte tredje pakke i 2019, er det naturlig nok allerede vedtatt flere metoder som er relevante for Norge. Det er etter vårt syn ikke klart hvordan slike metoder skal implementeres i norsk rett. Så vidt vi kan se, vil ikke metodene vedtas som norske forskrifter, noe som betyr at metodene heller ikke vil dra nytte av forrangsregelen i EØS-loven.