Obligatorisk tjenestepensjon – arbeidsgivers forpliktelser ved arbeidstakers fravær

Som beskrevet i tidligere tips er tilnærmet alle arbeidsgivere pålagt å tegne en privat tjenestepensjonsordning for sine ansatte. I dag har de aller fleste såkalte innskuddspensjonsordninger, men enkelte bedrifter har valgt å bevare sine gamle ytelsespensjonsordninger, eller har tegnet en tjenestepensjonsordning også kjent som "hybridordninger". Avhengig av type, reguleres pensjonsordningene enten av innskuddspensjonsloven eller tjenepensjonsloven. Arbeidstakers rettigheter til medlemskap knyttet til fravær er stort sett likt regulert i begge lovene, men vil kunne variere basert på innholdet i den konkrete pensjonsavtalen.

Sykdom og uførhet

Arbeidsgiver er forpliktet til å tegne en forsikring som ved uførhet gir rett til innskuddsfritak i samsvar med den faktiske graden av uførhet, så fremt denne graden er 20 prosent eller mer. Denne forsikringen skal omfatte alle ansatte som ikke har fylt 67 år.

Hos de fleste pensjonsleverandørene inngår denne forsikringen som et standardtillegg enten man tegner avtale om innskuddspensjon eller tjenestepensjon. I praksis virker forsikringen slik at dersom den ansatte blir ufør er det pensjonstilbyderen som betaler inn de månedlige innskuddene til den ansattes pensjonskonto tilsvarende uførhetsgraden. Arbeidsgiver fortsetter med andre ord kun å betale for den andelen arbeidstaker faktisk jobber.

Det er imidlertid viktig å merke seg er at denne forsikringen først inntrer når perioden den ansatte mottar sykepenger fra NAV er over, normalt etter 12 måneder. Dette betyr at det er arbeidsgiver som er forpliktet til å foreta pensjonsinnbetalingene til ansatte med sykefravær i de 12 første månedene. Innskuddene baseres på den lønnen den ansatte hadde før sykdommen inntraff.

Arbeidsgivers forpliktelse gjelder uavhengig av om den ansatte frivillig har sagt opp arbeidsforholdet sitt underveis i sykeperioden, så lenge sykdommen inntraff mens den ansatte fremdeles var ansatt i virksomheten. Ved oppsigelse må arbeidsgiver med andre ord vente med å melde den sykmeldte arbeidstakeren ut av pensjonsordningen til vedkommende har blitt frisk. Eventuelt vente til utløpet av tolvmånedersperioden for så å opprette sak hos pensjonstilbyderen for å benytte innskuddsfritaksforsikringen.

Permittering og permisjon

Dersom arbeidstaker blir permittert som følge av driftsinnskrenkninger er hovedregelen at arbeidsgiver ikke er forpliktet til å la den permitterte stå i pensjonsordningen i permitteringsperioden. Det er imidlertid anledning til å fastsette i pensjonsavtalen at de ansatte likevel forblir medlemmer noe som var en særlig aktuell problemstillingen i forbindelse med Covid-19-pandemien.

Dersom arbeidstaker er i frivillig eller lovbestemt permisjon for et fastsatt tidsrom og "forutsettes å gjenoppta arbeid i foretaket etter endt permisjon", er hovedregelen at vedkommende skal stå i pensjonsordningen. Ved permisjon som ikke er lovbestemt kan arbeidsgiveren likevel avtale seg bort fra denne hovedregelen, ved at det i regelverket for pensjonsordningen fastsettes "særlige regler om opptjening av pensjon mens permisjonen varer" eller "at medlemskapet skal opphøre fra permisjonstidspunktet" jf. innskuddspensjonsloven § 4-3. Dette betyr at dersom en ansatt skal i frivillig, ulønnet permisjon kan de meldes ut av pensjonsordningen så lenge dette er spesifisert i pensjonsavtalen.

For lovbestemt permisjoner er det kun anledning til å avtale seg bort fra hovedregelen "dersom arbeidstakeren er medlem av en annen pensjonsordning i permisjonstiden". Arbeidsgiver har med andre ord plikt til å la ansatte stå i pensjonsordningen og dermed fortsette premieinnbetalingene i forbindelse med blant annet foreldre-, fødsel-, og omsorgspermisjoner o.l. Et eksempel på at en ansatt i lovbestemt permisjon likevel kan meldes ut av pensjonsordninger er dersom vedkommende påtar seg et offentlig verv jf. arbeidsmiljøloven § 12-13, og via det offentlige vervet meldes de inn i en offentlig pensjonsordning.