Revidert Nasjonalbudsjett 2020

Regjeringen foreslår å følge opp flere av de vedtakene som tidligere er fattet av Stortinget knyttet til korona-situasjonen. Det er imidlertid ikke alt som blir fulgt opp. Det er også flere forslag som må godkjennes av ESA.

En overraskelse som kom i revidert statsbudsjett var Finansdepartementets fortolkning av den nye omgåelsesregelen. Fortolkningen går mot en innarbeidet praksis knyttet til fisjon av selskaper før et salg, og innebærer at Finansdepartementet mener det ikke er anledning til å utfisjonere andre eiendeler enn fast eiendom før et slikt salg. For nærmere detaljer se siste punkt i dette nyhetsbrevet.

Redusert arbeidsgiveravgift mv.

Som en oppfølging av Stortingets vedtak i mars, foreslår Departementet at arbeidsgivere for tredje termin (mai og juni) 2020 skal få en reduksjon i avgiftssatsen på 4%. Dette er slik sett ingen nyhet, men en formell gjennomføring av det som Stortinget tidligere har vedtatt. Ordningen er generell og samme reduksjon gis for alle arbeidsgivere som betaler arbeidsgiveravgift. Arbeidsgivere i nullsatskommuner vil få en kompensasjon i form av et tilskudd på 4% av arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget i samme termin, slik at de blir behandlet likt.

Arbeidsgiverne skal rapportere inn arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget som vanlig, og så vil Skatteetaten korrigere avgiftskravet.

I tillegg til selve satsreduksjonen vil arbeidsgivere også nyte godt av at betalingsfristen er utsatt til 15. oktober 2020 fra opprinnelig forfall 15. juli. Det påløper ingen rente ved utsettelsen. Selve rapporteringsplikten gjøres det imidlertid ingen endringer i, slik at A-meldingen fortsatt må innrapporteres innen den 5. i måneden etter lønnsutbetalingen.

Midlertidig startavskriving for inntektsåret 2020

Departementet foreslår en midlertidig startavskriving for maskiner og andre driftsmidler som avskrives i saldogruppe d. For nye driftsmidler eller påkostning på driftsmidler i denne saldogruppen foreslår Departementet at det gis en ekstra "startavskriving" på 10 prosent, slik at avskrivningssatsen for nye driftsmidler i denne saldogruppen blir 30% det første året. Forslaget er en del av tiltakene som Stortinget ønsket gjennomført etter virusutbruddet, med sikte på å øke aktiviteten i økonomien.

Forslaget må godkjennes av ESA, slik at startavskrivingen skal bare gjelde for driftsmidler som er ervervet etter et tidspunkt som fastsettes av departementet. Ordningen er også foreslått tidsbegrenset for driftsmidler som erverves ut 2020. Hvorvidt ordningen vil bli forlenget, slik den lignende ordningen innført etter oljeprisfallet i 2014 ble, vil trolig bli vurdert i forbindelse med statsbudsjettet for 2021, i oktober 2020.

For å unngå tilpasninger, har Departementet foreslått at løsøre kjøpt fra en nærstående part ikke skal få startavskrivningen på 10%.

Avskrivning for skip i nærskipsfart – Regjeringen følger ikke Stortingets oppfordring

I mars i år besluttet Stortinget å be Departementet om en egen midlertidig saldogruppe for skip i nærskipsfart, altså skip som faller utenfor tonnasjeskatteordningen, med en avskrivningssats på 20%. Forslaget var begrunnet i ønsket om å stimulere til økt økonomisk vekst etter virusutbruddet.

Departementet forventer at en slik ordning vil føre til særlig høye administrative kostnader sammenlignet med nytten av forslaget. Departementet har derfor gått mot Stortinget og valgt å anbefale at forslaget ikke gjennomføres.

I stedet har Departementet foreslått at Departementet selv gjennom en forskriftshjemmel senere kan vurderer en midlertidig saldogruppe for skip i nærskipsfart med avskrivningssats på 20%, for skip som er ervervet etter saksfremlegget. Som skip i nærskipsfart er tenkt transportskip for passasjerer og gods som går mellom havner i Norge og mellom havn i Norge og havn i Europa. Hvorvidt også skip mellom havner i Europa må omfattes, vil Departementet avklare med ESA. Også for denne midlertidige saldogruppen vil det være unntak for kjøp fra nærstående parter, for å unngå uheldige tilpasninger, og den midlertidige ordningen vil kun gjelde for kjøp foretatt i løpet av 2020.

Nye regler for utsatt betaling av skatt, avgift mv.

Som følge av likviditetsutfordringene mange bedrifter fikk i forbindelse med virusutbruddet, er det gitt rentefri betalingsutsettelse for innbetaling av enkelte skatter og avgifter frem til 1. juli 2020. Lovverket åpner for utsatt betaling, men vilkårene er strenge og med en utsettelse følger plikt til å betale alminnelig forsinkelsesrente. Departementet foreslår nå å åpne for en mer fleksibel ordning for utsatt betaling for krav etter skattebetalingsloven og lov om Statens innkrevingsentral i økonomiske krisesituasjoner, og til en lavere forsinkelsesrente på 6%. Departementet foreslår også at forskriftene skal kunne omfatte regulering av rentenedsettelser. Det foreslås at forskriften åpner for utsatt betaling i perioden fra 1. juli 2020 og ut året.

Utsatt frist for foreldelse av krav om merverdiavgiftskompensasjon

Kommuner og fylkeskommuner har en særlig kort frist for foreldelse av krav om merverdiavgiftskompensasjon. For merverdiavgift betalt i januar og februar var leveringsfristen 14. april, med foreldelsesfrist 10. juni. Tiltak som er satt i verk i kommuner og fylkeskommuner som følge av virusutbruddet, har i stor grad påvirket deres arbeid. For å avhjelpe arbeidspresset foreslår Departementet at ny frist vil settes til 31. august 2020, sammenfallende med fristen for skattemelding for tredje periode.

Endringer i opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskaper

De gjeldende reglene for beskatning av opsjoner til ansatte i små oppstartsselskaper ble innført for et par år siden, men hadde relativt begrenset anvendelsesområde. Departementet fremmer nå forslag om å utvide personkretsen som omfattes av opsjonsskatteordningen. For det første foreslås det at ordningen skal omfatte også ansatte som tiltrådte sin stilling før 1. januar 2018. For det andre foreslås det at grensen på antall ansatte for å komme under ordningen skal ligge på 25 ansatte, istedenfor tidligere 12 ansatte. For det tredje er grensen for størrelsen på driftsinntekter og balansesum endret fra MNOK 16 til MNOK 25.

Departementet påpeker at disse endringene er i tråd med ønsket om at oppstartsselskap skal kunne rekruttere og beholde ansatte. Endringen vil også innebære at opsjonsskatteordningen er innfaset fullt ut innen år 2020 er omme, i stedet for år 2023, som tidligere var forutsatt. Endringene må imidlertid godkjennes av ESA først.

Endring i muligheten til egenendring i skattefastsettelse i rederiskatteordningen

Skatteforvaltningsloven gir en adgang for skattyter til selv å gjøre endringer i sin skattemelding, typisk dersom det oppdages noen feil. Departementet ble etter hvert ble kjent med at enkelte selskap benyttet denne endringsadgangen til å endre tidligere valg om å være, eller ikke å være, omfattet av rederiskatteordningen, og sendte derfor den ut et høringsforslag i februar som presiserte at dette ikke var lov. Departementet mener at endringsadgangen aldri har ment å omfatte adgang til å omgjøre tidligere valg om å være underlagt rederiskatteordningen.

Forslaget til departementet klargjør at endringsadgangen i skatteforvaltningsloven ikke omfatter endringer i et eventuelt valg om å la seg skattlegges under rederiskatteordningen. Samtidig presiseres det at skattytere fremdeles har muligheten til å gjøre endringer i skattegrunnlaget innenfor den valgte ordning.

Presiseringen var opprinnelig foreslått at skulle ha virkning fra februar 2020, men etter flere innspill knyttet til dette, ble det foreslått at endringen trer i kraft fra den blir vedtatt.

Endring i fritaksreglene for merverdiavgift på dybdejournalistikk

Gjeldende merverdiavgiftslov fastslår at både papirbaserte så vel som elektroniske aviser er fritatt fra merverdiavgift. Fritak for merverdiavgift innebærer at registrerte avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på varer og tjenester som er til bruk i virksomheten, men at det ikke skal beregnes utgående merverdiavgift ved omsetning (satsen er null).

Nå foreslår departementet å utvide fritaket til også å omfatte elektroniske aviser som gir dyptgående dekning av nyheter og aktualitetsstoff. Dette begrunnes i at også de mer spesialiserte delene av pressen fyller viktige funksjoner i samfunnet. Det er her særlig lagt vekt på at tidsskrift og fagpresse har en sentral rolle når det gjelder debatt og utvikling innenfor ulike næringsgrener, fag, organisasjoner og særinteresser. Departementet gir en del retningslinjer for avgrensningen av hva som skal anses som "dybdejournalistikk" Endringene skal gjelde fra og med 1. juli 2020.

Avgift på elektrisk kraft til utvinning av kryptovaluta i datasenter – "mining"

Høsten 2018 vedtok Stortinget at elektrisk kraft til utvinning av kryptovaluta i datasenter ikke skal omfattes av den reduserte el-avgiften for datasenter. Formålet bak at utvinning av kryptovaluta skulle ha full el-avgift var at både norske og andre europeiske myndigheter tidligere har advart mot de utfordringer som utvinning av virtuell valuta kan føre til for samfunnet, inkludert svindel, hvitvasking og terrorfinansiering.

Stortingets vedtak er ikke iverksatt, da Departementet har vært i dialog med ESA om godkjenning av forslaget. Etter dialogen vurderer Departementet at endringen er EØS-rettslig usikker, og en høringsrunde viser at både de fleste høringsinstansene og Skattedirektoratet er negative til et unntak som innebærer at datasentre for utvinning av kryptovaluta ikke skal ha den samme reduserte satsen som andre datasentre. Departementet foreslår dermed at vedtaket om full avgift for utvinning av kryptovaluta oppheves, slik at alle datasentre ha lik elavgift.

Eiendomsskatt – minstegrense for utskriving og maksimalsats for boliger og fritidsboliger

Minstegrensen for utskriving av eiendomsskatt er i dag 50 kroner. Departementet foreslår å øke beløpsgrensen til 300 kroner, med virkning fra skatteåret 2021. Samtidig varsler Departementet at det tas sikte på en reduksjon av maksimalsatsen for boliger og fritidsboliger fra 5 til 4 promille fra 2022, et år senere enn tidligere forespeilet.

Omgåelsesregelen – avklaring eller innstramming knyttet til fisjoner?

Departementet benytter anledningen til å gi uttrykk for sin forståelse av den nye omgåelsesregelen i skatteloven § 13-2 som trådte i kraft 1. januar i år. Skatteetatens praksis har, etter at Høyesterett i 2014 avsa ConocoPhillips-dommen, vært at omgåelsesregelen ikke kan benyttes når driftsmidler eller virksomhet utfisjoneres med sikte på skattefritt aksjesalg. Konkret gjaldt den aktuelle saken i Høyesterett utfisjonering av fast eiendom med sikte på videresalg. Ved lovfestingen av omgåelsesregelen presiserte finanskomiteen, etter å ha lagt betydelig press på Finansdepartementet, at praksis etablert for denne typen transaksjoner ikke skal endres.

Departementet gir nå uttrykk for deres forståelse av komiteens uttalelse, nemlig at omgåelsesregelen ikke kommer til anvendelse ved utfisjonering av fast eiendom. Etter Departementets syn kan imidlertid omgåelsesregelen komme til anvendelse ved utfisjonering av andre driftsmidler eller ved utfisjonering av virksomhet – i strid med den forståelsen som Skattedirektoratet ga uttrykk for i 2014 og som senere er lagt til grunn i forvaltningspraksis og forarbeidene til den nye regelen.

Det er verdt å merke seg at Departementet her gir uttrykk for hvordan loven er å forstå, uten samtidig å endre loven. Denne forskjellen er viktig å merke seg da såkalte etterarbeider i praksis blir tillagt mindre vekt enn en del andre rettskilder og som ikke nødvendigvis vil være bindende slik en eventuell endring av loven ville ha vært. Vi forventer imidlertid at uttalelsen vil gi den følge at Skatteetaten kommer til å ta opp saker hvor driftsmidler og/eller virksomhet blir utfisjonert med sikte på videresalg. Om en slik praksis vil stå seg gjennom rettssystemet, er etter vår oppfatning usikkert, og må nok til slutt avgjøres av Høyesterett. Departementet har etter vår vurdering gått lengre enn det er grunnlag for, og uansett har de nå skapt en usikker situasjon frem til Høyesterett har avklart spørsmålet på nytt.