Skatteendringer i revidert nasjonalbudsjett 2021

Tirsdag 11. mai 2021 la Regjeringen Solberg frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2021. Der blir hovedtallene for norsk økonomi og regjeringens syn på gjennomføringen av den økonomiske politikken oppdatert. Blant annet var det noen interessante forslag til endringer i skatte- og avgiftsregelverket, som vi vil se nærmere på i dette nyhetsbrevet.

Opsjonsskatteordningen

Det har vært kjent gjennom uttalelser i mediene i det siste, at Regjeringen vil foreslå en ny opsjonsskatteordning som skal gjelde for selskaper i oppstarts- og vekstfasen. Dette ble bekreftet i revidert nasjonalbudsjett, og det varsles at forslaget vil bli sendt på høring i vår, med sikte på å fremme forslaget i Statsbudsjettet for 2022. Siden den foreslåtte ordningen vil utgjøre statsstøtte, må den også godkjennes av ESA.

En ordning med gunstig skattlegging av opsjoner til ansatte i små, nystartede selskap ble innført i forbindelse med Statsbudsjettet for 2018 og er senere utvidet. Tallene viser at ordningen er lite benyttet i praksis. Regjeringen vil derfor nå foreslå en ny og mer gunstig ordning for opsjoner til ansatte i selskap i oppstarts- og vekstfasen.

Det nye forslaget vil omfatte flere selskap i vekstfasen, i tillegg til selskap i oppstartsfasen. Grensene vil være 50 eller færre årsverk og MNOK 80 eller mindre i samlede driftsinntekter og i balansesum, mot dagens ordning med 25 årsverk og MNOK 25 i samlede driftsinntekter og i balansesum. Videre foreslås det at selskapet i tildelingsåret ikke kan være eldre enn ti år, mot dagens seks år. Fristene for innløsning av opsjonene i aksjer beholdes som i dagens ordning, altså tidligst tre år og maksimalt ti år etter tildelingen.

Den største endringen vil være tidspunktet for skattlegging av den ansattes fordel og at det ikke skal skattlegges som lønn. Forslaget i den nye ordningen er at skattlegging av gevinst først vil skje når den ansatte realiserer aksjene – ikke som ved dagens ordning ved tildelingen eller realisasjon av opsjonene. Ved å endre beskatningstidspunktet unngår den ansatte den betydelige likviditetsutfordringen det innebærer å bli skattlagt når aksjene kjøpes. I tillegg skal hele den økonomiske fordelen den ansatte oppnår skattlegges som kapitalinntekt. Forutsetningen er da at innløsningsprisen for opsjonene ikke er lavere enn markedsverdien på aksjene på tildelingstidspunktet. Under dagens regler vil verdistigning frem til opsjonene utøves skattlegges som lønnsinntekt, med tillegg av arbeidsgiveravgift. Både tidspunktet for beskatning og skattesatsen innebærer en betydelig forbedring av regelverket for ansatte i denne typen selskaper, og vi antar at dette vil medføre en vesentlig økning av slike ordninger i oppstarts- og vekstselskaper.

Produksjonsavgift på landbasert vindkraftverk

Vindkraftverk skattlegges i dag som vanlige virksomheter med visse særlige støtteordninger som løper ut i 2021, og vindkraftverkene omfattes ikke av reglene for beskatning av vannkraftverk. Vindkraftverkene kan imidlertid ilegges eiendomsskatt av kommunene. Den senere tiden har det vært et betydelig press fra kommunene og opposisjonen på å øke beskatningen for vindkraftverkene slik at kommunene sitter igjen med en større andel av verdiskapningen.

Regjeringen har vurdert de ulike alternativene, og kommer frem til at en moderat produksjonsavgift er det rette virkemiddelet. Produksjonsavgift på vindkraftverk vil innføres fra 2022 med forbehold om at avgiften er i samsvar med EØS-avtalen. Inntektene fra avgiften skal tilfalle staten, men skal fordeles til vertskommunene.

Den konkrete utformingen av avgiften vil bli vurdert frem mot statsbudsjettet for 2022 og forslag til regelverk vil bli sendt på høring. Nivået på avgiften og fordeling av inntektene mellom kommuner vil også vurderes nærmere. Det legges opp til at avgiften skal omfatte både eksisterende og nye vindkraftverk. Videre legges det opp til at produksjonsavgiften utformes som en ordinær særavgift.

Varsler endringer i frivillig retting (Skatteamnesti)

Dagens regler om frivillig retting innebærer at skattepliktig kan slippe strafforfølgning og tilleggsskatt for å ha unnlatt å innrapportere inntekt og formue. Ordningen har vært en mulighet for skattepliktige til å gjøre opp for seg uten å måtte betale mer enn riktig skatt og renter. Siden ordningen ble innført på 1950-tallet har det internasjonale samarbeidet om økt åpenhet og utveksling av opplysninger ført til at norske skattemyndigheter får kjennskap til inntekter og formue i utlandet i en helt annen utstrekning enn tidligere. På denne bakgrunn vil Regjeringen vurdere om det skal gjøres endringer i dagens ordning. Eventuelle forslag til endringer vil sendes ut til høring på vanlig måte.

Kildeskatt på renter og royalty

Med virkning fra 1. juli 2021 innføres det kildeskatt på renter og vederlag for bruk av immaterielle rettigheter, og fra 1. oktober 2021 kildeskatt på vederlag for bruk visse fysiske eiendeler. Departementet kommer nå med forslag om enkelte tillegg og presiseringer til de vedtatte reglene.

Kildeskatten omfatter også betalinger til NOKUS-selskap. Norske deltakere i NOKUS-selskap skattlegges i Norge for sin del av selskapets overskudd etter reglene i skatteloven §§ 10-60 flg. For å hindre at inntekt blir skattlagt både etter NOKUS-reglene og etter reglene om kildeskatt, foreslår regjeringen nye regler om fradrag i norsk inntektsskatt for slike deltakere.

I følge forslaget skal norske deltakere i NOKUS-selskaper ha rett til fradrag i skatt som skrives ut på alminnelig inntekt, og trinnskatt. Fradraget skal tilsvare deltakerens del av den kildeskatten NOKUS-selskapet har betalt. Regjeringen foreslår også en rett til å framføre kildeskatt som ikke kommer til fradrag i inntektsåret. Retten til å framføre skal gjelde for de fem påfølgende årene. I tillegg foreslås en avgrenset, subsidiær rett til å tilbakeføre kildeskatt i fastsatt skatt i det foregående året.

Departementet foreslår også et generelt unntak fra kildeskatteplikt for NOKUS-selskap når alle deltakerne oppfyller vilkårene for NOKUS-skattlegging på betalingstidspunktet, det vil si der selskapet bare har norske deltakere.

Videre foreslår departementet en overgangsregel til bestemmelsene om nærstående i skatteloven § 10-82. I forslaget presiseres at vilkårene for å bli regnet som nærstående må være oppfylt på eller etter virkningstidspunktet for iverksetting av de nye reglene om kildeskatt.

Avgift på villfisk

Det har tidligere vært sendt på høring et forslag om å innføre en avgift på villfisk, og det blir nå foreslått innført en avgift på førstehåndsomsetning av villfisk. Avgiften utgjør 0,42 % av brutto salgsbeløp, hvilket vil tilsvare ca. MNOK 100 per år totalt for alle avgiftspliktige. Avgiften trer i kraft fra 1. juli 2021, og gjelder foreløpig kun for norskregistrerte fartøy som leverer fisk i Norge.

Skatt på erstatning ved nedleggelse av pelsdyrvirksomhet

Pelsdyrvirksomhet er blitt forbudt ved lov, og oppdretterne får krav på erstatning basert på prinsippene for ekspropriasjon. Næringen har ønsket å få et fritak for skatt og merverdiavgift på denne erstatningen. Det foreslås nå et betinget skattefritak etter prinsippene for ufrivillig realisasjon i ny § 14-74 i skatteloven. Skattefritaket vil være betinget av at det investeres i annen næringsvirksomhet eller inntektsgivende aktivitet. Slik reinvestering må skje innen tre år etter at erstatningen er endelig fastsatt. For merverdiavgift foreslås det ikke unntak, da det er forutsatt at erstatningen også vil dekke eventuelle avgiftskonsekvenser for virksomhetene.

Avgiftsregistrering for britiske virksomheter

Utenlandske aktører må i utgangspunktet registrere seg med en norsk representant dersom de har avgiftspliktig omsetning i Norge. For virksomheter i EU er det imidlertid adgang for å bli direkte registrert i det norske merverdiavgiftsregisteret. Etter Brexit omfatter ikke denne ordningen lenger virksomheter i Storbritannia. Det foreslås nå at muligheten til å bli direkte registrert også omfatter Storbritannia. Dette innebærer at de britiske virksomhetene som allerede er registrert, ikke må registrere seg på nytt, og nye virksomheter kan registrere seg direkte.

Delt virksomhet i rederibeskatning

Finansdepartementet jobbet med en endring av rederibeskatningsregelverket som åpner opp for delt virksomhet. Det innebærer at et rederibeskattet selskap også skal kunne drive med annen virksomhet som per i dag ikke kvalifiserer for ordningen, men som vil skattlegges ordinært. Finansdepartementet har vært i dialog med EFTAs overvåkingsorgan (ESA) om saken, og arbeider med sikte på å få på plass et forslag som kan notifiseres til ESA så snart det lar seg gjøre. Departementet tar sikte på å sende et forslag på høring i løpet av sommeren 2021, der det legges opp til at endringene kan tre i kraft i 2022.