Skjerpede krav til forbrukerbeskyttelse ved salg av forsikring

Nylig kom to lovforslag som samlet gjennomfører forsikringsdistribusjonsdirektivet i norsk rett, og lovforslagene er nå under komitébehandling i Stortinget. I denne artikkelen gir vi en oppsummering av lovforslagene og veien videre.

Den 3. september 2021 fremmet Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet to separate lovforslag, henholdsvis Prop. 233 LS (2020-2021) og Prop. 234 L (2020-2021), som samlet gjennomfører forsikringsdistribusjonsdirektivet (Direktiv 2016/97/EU, som korrigert ved Direktiv 2018/411/EU) i norsk rett, og som legger til rette for gjennomføring av relaterte, delegerte rettsakter på forskriftsnivå.

Kort om forsikringsdistribusjonsdirektivet

Forsikringsdistribusjonsdirektivet, også kjent som IDD (kortformen for the Insurance Distribution Directive), erstatter som kjent det tidligere forsikringsformidlingsdirektivet 2002/92/EF, ofte forkortet IMD (kortformen for Insurance Mediation Directive). Som forsikringsdistribusjon regnes all informasjon, salg og rådgivning av forsikring, herunder forsikringsspareprodukter, mellom forsikringsforetak, enten direkte eller via forsikringsformidlere/aksessoriske forsikringsformidlere, og kunder. Både skadeforsikring, livsforsikring og gjenforsikring omfattes, uavhengig av om forsikringsavtalen er individuell eller kollektiv.

IDD innfører skjerpede og mer detaljerte krav til forbrukerbeskyttelse ved salg av forsikring, også hva angår krav til produktkontroll og informasjon/rådgivning. Selv om formålet med reglene primært er forbrukerbeskyttelse, gjelder direktivet også næringsforsikring. Kravene varierer imidlertid med typen forsikring. I tillegg utvider IDD reglenes anvendelsesområde til også å gjelde forsikringsforetakenes egen distribusjon av forsikringer, for å bidra til likere konkurransevilkår mellom ulike distribusjonskanaler. IDD er et rammedirektiv, hvilket innebærer at EU-kommisjonen er gitt kompetanse til å vedta utfyllende regler. Det er også et minimumsdirektiv, hvilket vil si at norske myndigheter kan velge å gjennomføre strengere regler enn det direktivet gir anvisning på.

Kort om lovforslagene

Prop. 233 LS (2020-2021) - forsikringsformidlingsloven

Lovforslaget i Prop. 233 LS (2020-2021) innebærer at det vedtas en ny forsikringsformidlingslov, at den gjeldende forsikringsformidlingsloven av 2005 og forsikringsvirksomhetsloven § 7-4 oppheves, og at det foretas enkelte endringer i finansforetaksloven. Av sentrale forslag til endringer nevnes:

  • Reglene om forsikringsformidling omfatter forsikringsforetaks egendistribusjon. Sammenlignet med IMD, som er gjennomført i gjeldende forsikringsformidlingslov, er det ikke gjort unntak for forsikringsforetak og foretakets ansatte i IDDs anvendelsesområde. Forsikringsforetaks forsikringsdistribusjon og formidling av forsikringer på vegne av andre forsikringsforetak foreslås regulert i finansforetaksloven.
  • Krav om registrering i offentlig virksomhetsregister
    • Lovforslaget innfører et felles register for registrering av forsikringsformidlingsforetak.
    • Registreringskravet omfatter alle forsikringsagentforetak, herunder underagenter. Forsikringsforetakene plikter å sjekke og bekrefte at registreringsvilkårene er oppfylt.
    • Forsikringsforetakenes egne nåværende agentregistre må avvikles innen 6 måneder fra lovens ikrafttreden.
  • Organisatoriske krav og krav til forsikringsformidlingsforetakenes økonomi
    • Kun nærmere angitte juridiske personer (ASA/AS, ANS, sparebanker, foreninger og enkeltpersonsforetak) kan bli registrert som forsikringsformidlingsforetak.
    • På tidspunktet for tillatelse og/eller registrering må virksomhet organisert som ASA eller AS ha fullt innbetalt aksjekapital. Det er et generelt krav til formidlingsforetakets likviditet og egenkapital (egenkapitalkravet gjelder ikke enkeltpersonsforetak).
  • Skjerpede kvalifikasjons- og vandelskrav
    • Lovforslaget utvider de generelle kvalifikasjons- og vandelskravene til også å omfatte styre- og varamedlemmer i tillegg til for daglig leder og andre i den faktiske ledelsen hos forsikringsforetak og forsikrings- og gjenforsikringsformidlere, for forsikringsmeglere og forsikringsagenter.
    • Det oppstilles krav om minimum 15 timers årlig etterutdanning, godkjent av Finanstilsynet, for daglig leder og andre i den faktiske ledelsen av forsikringsformidlingsvirksomheten, for forsikringsmeglere og for forsikringsagenter. Det skal gis utfyllende regler i forskrift, men intensjonen er at Finanstilsynet etter søknad skal kunne godkjenne etterutdanningsprogrammer, slik at etterutdanningen eventuelt kan skje internt hos foretakene.
    • Etter forslaget skal forsikringsforetak påse at personer direkte beskjeftiget med forsikringsformidling i aksessoriske forsikringsagentforetak gjennomfører opplæring godkjent av forsikringsforetaket. Bestemmelsen viderefører gjeldende kvalifikasjonskrav i aksessoriske forsikringsagentforetak, og det oppstilles ikke noe timekrav.
    • Forsikringsformidlingsforetak som driver virksomhet som omfattes av den nye forsikringsformidlingsloven når den trer i kraft, må oppfylle de skjerpede kravene til vandel, kvalifikasjoner og økonomi innen ett år etter ikrafttredelsen.
  • Regler om vederlag, kompensasjon fra andre enn kunden og returprovisjon
    • Lovforslaget gir regler om avlønningsordninger for ansatte og om vederlag fra eller til andre enn kunden for å hindre at slike ordninger/slikt vederlag fører til at ansatte/ foretaket ikke opptrer i tråd med kundens interesser. Reglene om vederlag gjelder for distribusjon av alle forsikringstyper, og ikke bare på forsikringsbaserte investeringsprodukter slik IDD krever.
    • Lovforslaget foreslår ikke noe forbud mot returprovisjon, men har hjemmel for å kunne gi et slikt forbud i forskrift ved behov.
  • Regler om styring og håndtering av interessekonflikter
    • Lovforslaget innfører regler om styring og håndtering av interessekonflikter. Reglene gis generell anvendelse, og ikke bare på forsikringsbaserte investeringsprodukter slik IDD krever.

Prop. 234 L (2020-2021) - forsikringsavtaleloven

Lovforslaget i Prop. 234 L (2020-2021) innebærer en betydelig omstrukturering av forsikringsavtaleloven (FAL) samt endringer i forsikringsavtaleloven og finansavtaleloven for å gjennomføre direktivet. Ved gjennomføringen av IDD i forsikringsavtaleloven har departementet valgt løsninger som langt på vei harmoniserer forsikringsavtaleloven og finansavtaleloven, så langt det passer. I tillegg foreslås det at regler om fjernsalg av forsikringer flyttes fra angrerettsloven til FAL. Av sentrale forslag til endringer nevnes:

  • Lovforslaget er strukturert etter kronologien i et avtaleforhold, og er inndelt i en første, generell del med generelle plikter, en andre, generell del om prekontraktuelle plikter (som også har egne bestemmelser som bare får anvendelse for hhv skade- og personforsikringsavtaler), en tredje og fjerde del om henholdsvis skade- og personforsikringsavtaler (som i all hovedsak viderefører FAL del A og B), og en femte, generell del om erstatning, frister, klagebehandling, tilsyn mv.
  • Reglene i lovforslagets første, andre og femte del er gjort ufravikelige med mindre annet er sagt. Enkelte bestemmelser gjelder kun overfor forbrukere, f.eks. bestemmelsene som flyttes fra angrerettsloven, reglene om bevisbyrde og erstatning, deler av reglene om kommunikasjon og om klagebehandling, og reglene om standardisert informasjonsdokument. Reglene om prekontraktuelle plikter, f.eks. reglene om plikten til å identifisere og å gi tilbud og anbefalinger i samsvar med forsikringskundens krav og behov og til å legge til rette for at kunden kan vurdere forsikringstilbudet, herunder å gi informasjon og veiledning om alternative dekningsformer og alternative tilleggsdekninger, kan fravikes ved avtaler om store risikoer. Det legges opp til at det skal reguleres i forskrift hva som skal anses som "store risikoer" og at definisjonen bør ligge tett opp til ordlyden i artikkel 13 nr. 27 i Solvens II-direktivet for å gjennomføre forpliktelsene i IDD.
  • Prekontraktuelle regler om forholdet mellom distributøren og kunden, særlig regler om informasjonsplikter, flyttes fra forsikringsformidlingsloven og -forskriften til FAL, uavhengig av om distribusjonen skjer ved forsikringsforetakets egendistribusjon eller gjennom forsikringsmeglere, forsikringsagenter eller aksessoriske forsikringsagenter.
  • Forsikringsbaserte investeringsprodukter
    • Forsikringsdistributøren plikter å foreta en egnethetsvurdering, og denne plikten gjelder både før avtaleinngåelsen og ved senere endringer i avtalen.
  • Produktpakker
    • Lovforslaget innfører IDDs regler om opplysningsplikt for produktpakker generelt, uavhengig av om forsikring er primærproduktet eller sekundærproduktet.
  • Digital kommunikasjon
    • Lovforslaget åpner for en generell adgang til å inngå avtaler og å kommunisere elektronisk, basert på det såkalte prinsippet om digitalt førstevalg. Bestemmelsen går lenger enn IDD krever. Det foreslås at foretaket har forsendelsesrisikoen for meldinger som inneholder et påbud, og at foretaket har en særskilt plikt til å forsikre seg om at viktige meldinger er mottatt.
  • Regler om bevisbyrde, erstatningsansvar og klagebehandling
    • IDD har ikke regler om erstatning og bevisbyrde, men lovforslaget inneholder slike regler for å sikre effektiv håndhevelse av direktivet.
    • Etter lovforslaget påhviler det et forsikringsforetaket å bevise at det har oppfylt sine plikter etter lovgivningen (omvendt bevisbyrde), mens det påhviler kunden å bevise økonomisk tap og årsakssammenheng.
    • Etter lovforslaget er forsikringsforetaket erstatningsansvarlig for økonomisk tap som er forårsaket av at foretaket ikke har overholdt sine plikter, og som foretaket med rimelighet kunne forutse som en mulig følge av pliktbruddet.
    • Forsikringsforetaket er erstatningsansvarlig for pliktbrudd hos forsikringsagenter og aksessoriske forsikringsagenter, men ikke for pliktbrudd hos forsikringsmeglere.
    • Forsikringsforetaket pålegges å innføre regler om intern klagebehandling.

Litt om status og veien videre

Den 16. november 2021 ble proposisjonene overført til henholdsvis Finanskomiteen og Justiskomiteen for behandling. Det gjenstår å se når lovforslagene vil bli gjenstand for behandling i Stortinget, vedtatt og satt i kraft, også med tanke på at lovforslagene gir anvisning på å gi detaljerte regler i forskrift. Vi antar at både lovbehandlingen og forskriftsarbeidet vil gis prioritet på grunn av de praktiske problemene som gjør seg gjeldende i markedet som følge av at IDD ennå ikke er gjennomført i norsk rett. Selv om endringer i lovforslaget ikke kan utelukkes, forventer vi ikke større endringer i forbindelse med behandlingen i Stortinget. Selv om enkelte av de konkrete forslagene har vært gjenstand for kritikk, slik som f.eks. forslaget om omvendt bevisbyrde for forsikringsforetaket, er vårt inntrykk at de berørte markedsaktørene i all hovedsak vurderer forslagene som akseptable kompromisser.

 

Les våre siste artikler innen finansregulatorisk

  • Finansregulatorisk, Kapitalforvaltning

    2021

    AIFMD II – Forslag til nytt direktiv er klart

    Europakommisjonen publiserte 25. november utkast til endring av Alternative Investment Fund Managers Directive (omtalt som AIFMD II). Forslaget til nytt direktiv inneholder viktige endringer for forvaltere av alternative investeringsfond og dets tjenesteytere, men også for forvaltere av UCITS-fond (ordinære verdipapirfond). Wikborg Rein inviterer til seminar for å presentere de viktigste endringene.

  • Finansregulatorisk, Forsikringsrett

    2021

    Skjerpede krav til forbrukerbeskyttelse ved salg av forsikring

    Nylig kom to lovforslag som samlet gjennomfører forsikringsdistribusjonsdirektivet i norsk rett, og lovforslagene er nå under komitébehandling i Stortinget. I denne artikkelen gir vi en oppsummering av lovforslagene og veien videre.

  • Transaksjon, Kapitalforvaltning, Finansregulatorisk

    2021

    We have assisted Axxelerator Capital AS with its launch and successful fundraising

    We are proud to announce that we have assisted Axxelerator Capital AS with its launch and successful fundraising of NOK 1 300 000 000.