Skjerpede krav til forbrukerbeskyttelse ved salg av forsikring

I denne artikkelen gir Ole Andenæs og Anne-Karin Nesdam en oppdatering vedrørende lovforslag som ble fremmet høsten 2021 og som samlet gjennomfører forsikringsdistribusjonsdirektivet i norsk rett. Ny lov av 22. desember 2021 nr. 163 om forsikringsformidling trådte i kraft 1. januar 2022 sammen med tilhørende forskrifter. Prop. 234 L (2021) ligger fremdeles til behandling i Stortingets justiskomité.

Den 3. september 2021 fremmet Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet to separate lovforslag, henholdsvis Prop. 233 LS (2020-2021) og Prop. 234 L (2020-2021), som samlet gjennomfører forsikringsdistribusjonsdirektivet (Direktiv 2016/97/EU, som korrigert ved Direktiv 2018/411/EU) i norsk rett, og som legger til rette for gjennomføring av relaterte, delegerte rettsakter på forskriftsnivå.

Som forventet, har lovbehandlingen og forskriftsarbeidet blitt gitt prioritet på grunn av de praktiske problemene som gjør seg gjeldende i markedet som følge av at IDD ennå ikke er gjennomført i norsk rett. Den 16. november 2021 ble proposisjonene overført til henholdsvis Finanskomiteen og Justiskomiteen for behandling. Finanskomiteen avga sin innstilling, Innst. 53 (2021-2022) den 7. desember 2021, og første og annen gangs behandling i Stortinget fant sted henholdsvis 14. og 17. desember 2021. Parallelt med lovbehandlingen sendte Finansdepartementet utkast til ny forsikringsformidlingsforskrift m.v. sendt på høring 23. november 2021, med høringsfrist 13. desember 2021. Ny forsikringsformidlingsforskrift ble fastsatt 22. desember 2021.

Ny forsikringsformidlingslov, med unntak av § 9-2, trådte i kraft 1. januar 2022. Ny forsikringsformidlingsforskrift trådte i kraft samtidig, med unntak av § 16-10 i finansforetaksforskriften av 2016, som trådte i kraft 1. februar 2022.

Prop. 234 L (2020-2021) ligger fremdeles til behandling i Stortingets justiskomité, med frist for å avgi innstilling satt til 1. februar 2022.

Kort om forsikringsdistribusjonsdirektivet

Forsikringsdistribusjonsdirektivet, også kjent som IDD (kortformen for the Insurance Distribution Directive), erstatter som kjent det tidligere forsikringsformidlingsdirektivet 2002/92/EF, ofte forkortet IMD (kortformen for Insurance Mediation Directive). Som forsikringsdistribusjon regnes all informasjon, salg og rådgivning av forsikring, herunder forsikringsspareprodukter, mellom forsikringsforetak, enten direkte eller via forsikringsformidlere/aksessoriske forsikringsformidlere, og kunder. Både skadeforsikring, livsforsikring og gjenforsikring omfattes, uavhengig av om forsikringsavtalen er individuell eller kollektiv.

IDD innfører skjerpede og mer detaljerte krav til forbrukerbeskyttelse ved salg av forsikring, også hva angår krav til produktkontroll og informasjon/rådgivning. Selv om formålet med reglene primært er forbrukerbeskyttelse, gjelder direktivet også næringsforsikring. Kravene varierer imidlertid med typen forsikring. I tillegg utvider IDD reglenes anvendelsesområde til også å gjelde forsikringsforetakenes egen distribusjon av forsikringer, for å bidra til likere konkurransevilkår mellom ulike distribusjonskanaler. IDD er et rammedirektiv, hvilket innebærer at EU-kommisjonen er gitt kompetanse til å vedta utfyllende regler. Det er også et minimumsdirektiv, hvilket vil si at norske myndigheter kan velge å gjennomføre strengere regler enn det direktivet gir anvisning på.

Kort om forsikringsformidlingsloven med tilhørende forskrift

I tråd med våre forventninger, ble det ikke vedtatt større endringer i forbindelse med Stortingets behandling. Med ikraftsettelsen av ny forsikringsformidlingslov blir den gjeldende forsikringsformidlingsloven av 2005 og forsikringsvirksomhetsloven § 7-4 opphevet, og det foretas enkelte endringer i finansforetaksloven.

Av sentrale endringer nevnes:

  • Reglene om forsikringsformidling omfatter forsikringsforetaks egendistribusjon. Sammenlignet med IMD, som er gjennomført i gjeldende forsikringsformidlingslov, er det ikke gjort unntak for forsikringsforetak og foretakets ansatte i IDDs anvendelsesområde. Forsikringsforetaks forsikringsdistribusjon og formidling av forsikringer på vegne av andre forsikringsforetak reguleres i finansforetaksloven.
  • Krav om registrering i offentlig virksomhetsregister
    • Loven innfører et felles register for registrering av forsikringsformidlingsforetak.
    • Registreringskravet omfatter alle forsikringsagentforetak, herunder underagenter. Forsikringsforetakene plikter å sjekke og bekrefte at registreringsvilkårene er oppfylt.
    • Forsikringsforetakenes egne nåværende agentregistre må avvikles innen 6 måneder fra lovens ikrafttreden. Etter forsikringsformidlingsforskriften kan det søkes om utsettelse av fristen med 6 måneder, dvs. avvikling senest ett år etter ikrafttreden.
  • Organisatoriske krav og krav til forsikringsformidlingsforetakenes økonomi
    • Kun nærmere angitte juridiske personer (ASA/AS, ANS, sparebanker, foreninger og enkeltpersonsforetak) kan bli registrert som forsikringsformidlingsforetak. I forbindelse med Stortingets behandling ble samvirkeforetak inkludert i opplistingen.
    • På tidspunktet for tillatelse og/eller registrering må virksomhet organisert som ASA eller AS ha fullt innbetalt aksjekapital. Det er et generelt krav til formidlingsforetakets likviditet og egenkapital (egenkapitalkravet gjelder ikke enkeltpersonsforetak).
  • Skjerpede kvalifikasjons- og vandelskrav
    • De generelle kvalifikasjons- og vandelskravene utvides til også å omfatte styre- og varamedlemmer i tillegg til for daglig leder og andre i den faktiske ledelsen hos forsikrings- og gjenforsikringsformidlere, for forsikringsmeglere og forsikringsagenter.
    • Det oppstilles krav om minimum 15 timers årlig etterutdanning, godkjent av Finanstilsynet, for daglig leder og andre i den faktiske ledelsen av forsikringsmeglingsforetak og forsikringsagentforetak, for forsikringsmeglere og for forsikringsagenter. Kravet om 15 timers etterutdanning gjelder også for ansatte som er direkte beskjeftiget med forsikringsdistribusjon i forsikringsforetak. Etter forsikringsformidlingsforskriften kan Finanstilsynet godkjenne etterutdanning arrangert av bransjeorganisasjon (slik som f.eks. FinAut) eller utdanningsinstitusjon. I særlige tilfeller kan Finanstilsynet etter søknad godkjenne etterutdanningsprogrammer arrangert av forsikringsmeglingsforetak, slik at etterutdanningen eventuelt kan skje internt hos foretakene. Det er en forutsetning at forsikringsmeglingsforetaket kan godtgjøre at det har tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å gjennomføre og vedlikeholde etterutdanningen over tid.
    • Forsikringsforetak skal påse at personer direkte beskjeftiget med forsikringsformidling i aksessoriske forsikringsagentforetak gjennomfører opplæring godkjent av forsikringsforetaket. Bestemmelsen viderefører gjeldende kvalifikasjonskrav i aksessoriske forsikringsagentforetak, og det oppstilles ikke noe timekrav.
    • Forsikringsformidlingsforetak som driver virksomhet som omfattes av den nye forsikringsformidlingsloven når den trer i kraft, må oppfylle de skjerpede kravene til vandel, kvalifikasjoner og økonomi innen ett år etter ikrafttredelsen.
    • Etter forsikringsformidlingsforskriften skal etterutdanningskravene for 2022 og 2023 være gjennomført og dokumentert innen 31. desember 2023.
  • Regler om vederlag, kompensasjon fra andre enn kunden og returprovisjon
    • Det gis regler om avlønningsordninger for ansatte og om vederlag fra eller til andre enn kunden for å hindre at slike ordninger/slikt vederlag fører til at ansatte/ foretaket ikke opptrer i tråd med kundens interesser. Reglene om vederlag gjelder for distribusjon av alle forsikringstyper, og ikke bare på forsikringsbaserte investeringsprodukter slik IDD krever.
    • Det innføres ikke noe forbud mot returprovisjon, men det gis hjemmel for å kunne gi et slikt forbud i forskrift ved behov.
  • Regler om styring og håndtering av interessekonflikter
    • Loven innfører regler om styring og håndtering av interessekonflikter. Reglene gis generell anvendelse, og ikke bare på forsikringsbaserte investeringsprodukter slik IDD krever.

Kort om Prop. 234 L (2020-2021) om endringer i forsikringsavtaleloven mv.

Lovforslaget i Prop. 234 L (2020-2021) innebærer en betydelig omstrukturering av forsikringsavtaleloven (FAL) samt endringer i forsikringsavtaleloven og finansavtaleloven for å gjennomføre direktivet. Ved gjennomføringen av IDD i forsikringsavtaleloven har departementet valgt løsninger som langt på vei harmoniserer forsikringsavtaleloven og finansavtaleloven, så langt det passer. I tillegg foreslås det at regler om fjernsalg av forsikringer flyttes fra angrerettsloven til FAL. Av sentrale forslag til endringer nevnes:

  • Lovforslaget er strukturert etter kronologien i et avtaleforhold, og er inndelt i en første, generell del med generelle plikter, en andre, generell del om prekontraktuelle plikter (som også har egne bestemmelser som bare får anvendelse for hhv skade- og personforsikringsavtaler), en tredje og fjerde del om henholdsvis skade- og personforsikringsavtaler (som i all hovedsak viderefører FAL del A og B), og en femte, generell del om erstatning, frister, klagebehandling, tilsyn mv.
  • Reglene i lovforslagets første, andre og femte del er gjort ufravikelige med mindre annet er sagt. Enkelte bestemmelser gjelder kun overfor forbrukere, f.eks. bestemmelsene som flyttes fra angrerettsloven, reglene om bevisbyrde og erstatning, deler av reglene om kommunikasjon og om klagebehandling, og reglene om standardisert informasjonsdokument. Reglene om prekontraktuelle plikter, f.eks. reglene om plikten til å identifisere og å gi tilbud og anbefalinger i samsvar med forsikringskundens krav og behov og til å legge til rette for at kunden kan vurdere forsikringstilbudet, herunder å gi informasjon og veiledning om alternative dekningsformer og alternative tilleggsdekninger, kan fravikes ved avtaler om store risikoer. Det legges opp til at det skal reguleres i forskrift hva som skal anses som "store risikoer" og at definisjonen bør ligge tett opp til ordlyden i artikkel 13 nr. 27 i Solvens II-direktivet for å gjennomføre forpliktelsene i IDD.
  • Prekontraktuelle regler om forholdet mellom distributøren og kunden, særlig regler om informasjonsplikter, flyttes fra forsikringsformidlingsloven og -forskriften til FAL, uavhengig av om distribusjonen skjer ved forsikringsforetakets egendistribusjon eller gjennom forsikringsmeglere, forsikringsagenter eller aksessoriske forsikringsagenter.
  • Forsikringsbaserte investeringsprodukter
    • Forsikringsdistributøren plikter å foreta en egnethetsvurdering, og denne plikten gjelder både før avtaleinngåelsen og ved senere endringer i avtalen.
  • Produktpakker
    • Lovforslaget innfører IDDs regler om opplysningsplikt for produktpakker generelt, uavhengig av om forsikring er primærproduktet eller sekundærproduktet.
  • Digital kommunikasjon
    • Lovforslaget åpner for en generell adgang til å inngå avtaler og å kommunisere elektronisk, basert på det såkalte prinsippet om digitalt førstevalg. Bestemmelsen går lenger enn IDD krever. Det foreslås at foretaket har forsendelsesrisikoen for meldinger som inneholder et påbud, og at foretaket har en særskilt plikt til å forsikre seg om at viktige meldinger er mottatt.
  • Regler om bevisbyrde, erstatningsansvar og klagebehandling
    • IDD har ikke regler om erstatning og bevisbyrde, men lovforslaget inneholder slike regler for å sikre effektiv håndhevelse av direktivet.
    • Etter lovforslaget påhviler det et forsikringsforetaket å bevise at det har oppfylt sine plikter etter lovgivningen (omvendt bevisbyrde), mens det påhviler kunden å bevise økonomisk tap og årsakssammenheng.
    • Etter lovforslaget er forsikringsforetaket erstatningsansvarlig for økonomisk tap som er forårsaket av at foretaket ikke har overholdt sine plikter, og som foretaket med rimelighet kunne forutse som en mulig følge av pliktbruddet.
    • Forsikringsforetaket er erstatningsansvarlig for pliktbrudd hos forsikringsagenter og aksessoriske forsikringsagenter, men ikke for pliktbrudd hos forsikringsmeglere.
    • Forsikringsforetaket pålegges å innføre regler om intern klagebehandling.

Overgangsregler

Finansdepartementet har fastsatt overgangsregler som viderefører regler om informasjon til kunden inntil § 9-2 første ledd i den nye forsikringsformidlingsloven trer i kraft, hvilket vil bero på behandlingen av Prop 234 L (2020-2021). Overgangsreglene innebærer at §§ 5-4 og 5-5 i forsikringsformidlingsloven 2005 fortsetter å gjelde inntil forsikringsformidlingsloven 2021 § 9-2 trer i kraft. Reglene gjelder tilsvarende for forsikringsagentvirksomhet, herunder aksessorisk forsikringsagentvirksomhet og for et skadeforsikringsforetaks formidling av forsikring, og utenlandske forsikringsformidlingsforetak som driver virksomhet i Norge etter forsikringsformidlingsloven 2021 kapittel 5.

Link til Finansdepartementets pressemelding:

Les våre siste artikler innen finansregulatorisk