Statsbudsjettets klimaeffekter

Regjeringen Støre signaliserer i sitt forslag til statsbudsjett for 2023 at de tar flere klimagrep for å kunne levere i henhold til sine klimaforpliktelser. For første gang legges det frem en Klimastatus- og plan, hvor blant annet klimaeffekten av budsjettet fremgår. Her legges det også frem hvordan Norge ligger an til å nå sine kortsiktige klimamål.

Dette er en nyvinning som på sikt kan bli et viktig verktøy, ikke minst for å kalibrere innsatsen her og nå. Norge har forpliktet seg til å kutte i klimagassutslipp både som følge av Parisavtalen, og i forhold til klimasamarbeidet med EU. Avtalen med EU innebærer også at det fastsettes utslippsmål for hvert år fram til 2030.

De viktigste klimatiltakene i statsbudsjettet

På avgifts- og utgiftssiden har regjeringen foreslått følgende:

  • CO₂-avgiften øker med 21 prosent utover forventet prisstigning, fra 766 kroner til 952 kroner per tonn i 2023
  • Ny avgift på SF6 (En svært kraftig klimagass som blant annet brukes som isolasjons- og strømbrytningsmedium i høyspenningsbrytere og -anlegg)
  • Øke omsetningskrav til biodrivstoff i veitrafikk og for anleggskjøretøy som traktorer, gravemaskiner o.l.

I tillegg foreslås flere støtteordninger og bevillinger som skal stimulerer til omstilling og fornybar energiproduksjon:

  • Regjeringen skal opprette Bionova som skal finansiere klimatiltak i landbruket
  • Øke bevilgningene til Enova med 500 millioner kroner
  • Setter av penger til en grønn nærings- og omstillingspakke
  • Øker støtten til havvind

Klimastyringssystem

Regjeringen legger sammen med statsbudsjettet frem en Klimastatus- og plan. Planen etablerer et klimastyringssystem som dekker rapportering etter klimaloven og oppsummerer regjeringens klimapolitikk. Klimastyringssystemet skal tydeliggjøre hvordan klimapolitikken skal utformes, følges opp og rapporteres på fra år til år. Dette mener vi er et godt grep, som gjerne kan videreutvikles. Frem til nå har innsatsen på klimaområdet i stor grad vært knyttet opp mot langsiktige mål frem i tid. Det er nyttig med lett tilgjengelig informasjon om hvordan Norge ligger an fra år til år. Det er også positivt at Klimastatus- og plan peker på at utfordringene knyttet til klima og natur må sees mer i sammenheng, selv om det her er behov for å gå mer i dybden.

Hva betyr dette for norsk næringsliv

Regjeringens klimastyringssystem vil kunne gi økt forutberegneligheten i forhold til retningen i norsk klimapolitikk og hvor innstrammingene vil komme. Dette er en sårt tiltrengt utvikling, all den tid klimamålene forutsetter at tiltak iverksettes og at EUs virkemiddelbruk allerede signaliserer at det private næringsliv vil spille en sentral rolle i omstillingen. Det er et viktig signal at regjeringen øker CO2-avgiften. Det vises også til at kvoteprisen er forventet å fortsette å øke (selv om det selvsagt er beheftet med stor usikkerhet). Det er ingen tvil om at en høy pris på utslipp av karbon er avgjørende for å få fart på omstillingen.

Det er likevel en utfordring at vi med dagens politikk styrer mot 23,9 millioner tonn, som er 700.000 tonn for mye. Klimatiltakene i neste års budsjett er ikke nok til å tette dette gapet. Det gjør at usikkerheten fortsatt er stor i forhold til hvor kutt og avgifter vil komme. Dette utgjør en omstillingsrisiko for norsk næringsliv som norske myndigheter må håndtere.

Les våre siste artikler om skatterett

  • Skatterett, Bærekraft

    2022

    Statsbudsjettets klimaeffekter

    Regjeringen Støre signaliserer i sitt forslag til statsbudsjett for 2023 at de tar flere klimagrep for å kunne levere i henhold til sine klimaforpliktelser. For første gang legges det frem en Klimastatus- og plan, hvor blant annet klimaeffekten av budsjettet fremgår. Her legges det også frem hvordan Norge ligger an til å nå sine kortsiktige klimamål.

  • Skatterett

    2022

    Her er de mest sentrale skatte- og avgiftsendringene

    Støre-regjeringens statsbudsjett for 2023 ble lagt frem i dag, og vi vil i dette nyhetsbrevet omtale de viktigste skatte- og avgiftsendringene.

  • Bærekraft, Fornybar energi og infrastruktur, Skatterett

    2022

    Summary of the New US Climate Bill

    After months of wrangling and negotiations, US Congress passed the Inflation Reduction Act of 2022 (the "IRA") last month. The bill contains ground-breaking climate change measures and is projected to lead to USD 370 billion in government investment in renewable energy and climate change programs in the next 10 years. These measures are likely to open significant business opportunities for companies operating in the renewable energy sector.