Straffansvar for brudd på arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven har et eget kapittel 19 om straff, med ansvar for både arbeidsgivere og arbeidstakere for brudd på loven. Selv om loven angir fengselsstraff som alternativ, er nok dette et scenario som har fremstått fjernt for de fleste arbeidsgivere. Borgarting lagmannsretts dom i Veireno-saken denne uken viser imidlertid at straffebestemmelsene i alvorlige tilfeller vil kunne være relevante også i denne sammenheng.

Arbeidsmiljøloven kapittel 19
Det følger av arbeidsmiljøloven § 19-1 at "innehaver av virksomhet, arbeidsgiver eller den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten" kan bli straffansvarlig for forsettlig eller uaktsom overtredelse av loven, eller pålegg gitt i eller i medhold av loven. Også selve foretaket kan straffes etter reglene om foretaksstraff, jfr. arbeidsmiljøloven § 19-3. Strafferammen er bøter og/eller fengsel inntil ett år, jfr. arbeidsmiljøloven § 19-1 (1), men fengsel inntil tre år kan anvendes under "særdeles skjerpende omstendigheter", jfr. arbeidsmiljøloven § 19-1 (2).
Overtredelse av arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven kapittel 10 er typiske eksempler hvor det kan ilegges straff. Ved foretaksstraff er bøtestraff den vanligste reaksjonsformen, og bøtene er høye. I henhold til retningslinjer fra Økokrim skal bøter i utgangspunktet ikke utmåles lavere enn 50 000 kroner, og ved særlig skjerpende omstendigheter skal de ikke være lavere enn 100 000 kroner.
Det kan imidlertid også bli aktuelt med fengselsstraff for den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten, typisk daglig leder, noe Veireno-saken er et aktuelt eksempel på.

Veireno-saken
Borgarting lagmannsrett avsa onsdag denne uken dom i den mye omtalte Veireno-saken.

Veireno AS ("Veireno"), v/daglig leder Jonny Enger, var ansvarlig for søppeltømming i Oslo høsten 2016 og vinteren 2017. Kommunen mottok over 30 000 klager på manglende søppeltømming i denne perioden, og avtalen med Veireno ble til slutt sagt opp, hvoretter selskapet begjærte oppbud og ble slått konkurs. I etterkant kom det frem at ansatte i Veireno jobbet langt over arbeidsmiljølovens grenser – opptil 17,75 timer sammenhengende per dag og opp til 88 timer i uka.

Enger ble domfelt for brudd på arbeidsmiljøloven § 10-8 om daglig og ukentlig arbeidsfri, § 10-6 om grensene for overtidsarbeid, samt § 3-1 om krav til systematisk HMS-arbeid i virksomheten – totalt 10 forsettlige overtredelser, hvorav fire av dem ble ansett begått under "særlig skjerpende omstendigheter". I Follo tingrett fikk han ett år og tre måneders ubetinget fengsel, noe som ble redusert til ni måneder i lagmannsretten.

Ved straffeutmålingen – som er historisk streng til tross for at den er betydelig lavere enn tingrettens dom – viste flertallet til de sterke allmennpreventive hensyn som gjør seg gjeldende. Det ble ansett skjerpende at det dreide seg om et stort antall brudd på arbeidstidsbestemmelsene, at bruddene foregikk over en lang tidsperiode, at overtredelsene lå så langt over lovens tillatte grense, samt at renovasjonsbransjen har et stort skadepotensiale for de ansatte og for utenforstående. At overtredelsene ble begått for å fremme Veirenos økonomiske interesser, var også skjerpende.

Morselskapet VT Gruppen AS ("VT") var tiltalt i henhold til reglene om foretaksstraff, og ble i tingretten dømt til en bot på 4,5 millioner kroner. Det springende punktet for lagmannsretten var om VT, som morselskap, kunne holdes strafferettslig ansvarlig i stedet for Veireno, som var slått konkurs. Lagmannsretten viste til at det var sikker rett at et morselskap ikke kan identifiseres med datterselskapet i relasjon til foretaksstraff. Straff for VT var derfor kun aktuelt dersom overtredelsene også kunne anses begått på vegne av VT, noe lagmannsretten ikke fant tilstrekkelig bevist. VT ble derfor frikjent.

Hva er så lærdommen?
Dommen viser at det er realitet i straffebestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Veireno-saken er utvilsomt et spesielt tilfelle, men illustrerer like fullt denne risikofaktoren ved brudd på lovens bestemmelser. Dommen kan derfor være en foranledning til å foreta en gjennomgang av rutinene for å sikre overholdelse av arbeidstidsbestemmelser, HMS-rutiner med mer.