Ukens tips: Anleggsbidragsmodellen

Hva må til for at anleggsbidragsmodellen kan tas i bruk?

Private utbyggere får ofte ansvaret for å gjennomføre de infrastrukturtiltak mv. som fremkommer av den vedtatte reguleringsplan. En privat utbygger vil imidlertid ikke få fradrag for inngående merverdiavgift på slike investeringer, da omsetning av fast eiendom er unntatt merverdiavgift. For å unngå denne situasjonen, og sikre en hensiktsmessig håndtering i henhold til merverdiavgiftsregelverket, har det lenge vært vanlig å benytte seg av den såkalte anleggsbidragsmodellen. I dette ukens tips ser vi nærmere på denne modellen og enkelte formelle kriterier som må være oppfylt før anleggsbidragsmodellen kan tas i bruk.

Et anleggsbidrag innebærer at den private utbygger dekker kommunens kostnader i forbindelse med opparbeidelse av den offentlig infrastrukturen. Kommunen har stort sett rett til merverdiavgiftskompensasjon på sine tiltak, slik at merverdiavgiften ikke blir en kostnad i slike prosjekter. Anleggsbidragsmodellen sikrer en lik avgiftsmessige belastning på kommunal infrastruktur som vei, vann- og avløpsanlegg uten hensyn til om anleggene oppføres av kommunen eller av private utbyggere etter pålegg fra kommunen. Modellen kompenserer for at næringsdrivende som bygger ut tomteområder for salg, ikke omfattes av adgangen til frivillig registrering for oppføring av vann- og avløpsanlegg etter mval. § 2-3 (4).

Hvorvidt et anleggsbidrag som betales til kommunen er unntatt merverdiavgift beror på hvorvidt anleggsbidraget må anses som vederlag for omsetning av en vare eller tjeneste. Ettersom et anleggsbidrag til kommunen gir en motytelse i form av for eksempel boliger, forretninger m.v., kunne det vært ansett som et vederlag for omsetning av en vare eller tjeneste. Skattemyndighetene har imidlertid lagt til grunn at det ikke er tilfelle.

I praksisen fra skattemyndighetene har det lenge vært lagt til grunn at dersom anleggsbidraget gjelder et lovhjemlet tiltak – typisk etter plan- og bygningsloven – skal det ikke beregnes merverdiavgift. Kostnadsdekning for tiltak uten lovhjemmel vil derimot i utgangspunktet anses som vederlag for fremtidige avgiftspliktige tjenester. Men det har her blitt gjort unntak: I en bindende forhåndsuttalelse fra skatteetaten ble anleggsbidrag for oppføring av lekeplasser, som ikke er lovhjemlet tiltak etter plan- og bygningsloven, ansett som unntatt fra merverdiavgift. I sin vurdering la skatteetaten vekt på at det aktuelle tiltaket ble kommunens eiendom, og at det da ikke er naturlig å anse bidraget som et vederlag for omsetning av et anlegg, bygg mv. Det blir også lagt vekt på hvorvidt anleggsbidraget gir rett på en tjeneste fra kommunen eller eiere/beboere som kommer i fremtiden. Videre synes det å ha blitt lagt en viss vekt på at tiltaket lignet på de tiltak offentlige instanser er forpliktet til å sørge for at blir opprettet etter plan- og bygningsloven, og at tiltaket da bør behandles likt merverdiavgiftsmessig som disse.

Når det gjelder formelle kriterier som må være på plass før partene kan benytte seg av anleggsbidragsmodellen, kan nevnes at anleggsbidragsavtalen for det første må inngås før byggestart. Videre må kommunen stå oppført som byggherre og tiltakshaver, samt stå som kontraktspart med eventuelle entreprenører og være mottaker av fakturaer. Den private utbygger kan imidlertid ellers være involvert i byggeprosessen ved for eksempel å foreslå kontraktsparter.

Les våre siste artikler om næringseiendom

  • Næringseiendom

    2020

    Ukens tips: Rettsvirkning av plandokumenter

    I forbindelse med kjøp og utvikling av eiendommer, oppstår det ofte spørsmål om hvilke plandokumenter man må forholde seg til, og hvilken rettsvirkning de ulike plandokumentene har.

  • Næringseiendom, Korona

    2020

    Ukens tips: Covid 19 og forbehold i bud eller kjøpekontrakten

    Covid 19-situasjonen har skapt stor usikkerhet, også i eiendomsmarkedet. Pågående transaksjoner har falt bort eller blitt satt på vent, og mange nye transaksjoner er lagt på is inntil videre. I dette ukens tips ser vi nærmere på typiske forbehold som kjøper tar i bud eller i kjøpekontrakten, og i hvilken grad kjøper kan påberope seg forbehold med henvisning til Covid 19-situasjonen.

  • Næringseiendom, Korona

    2020

    Ukens tips: Forslag om permanente teknologinøytrale boliglover

    I forbindelse med koronaviruset trådte det den 9. april i kraft en midlertidig forskrift med unntak fra reglene om fysisk årsmøte og generalforsamling i eierseksjonssameier, borettslag og boligbyggelag. Forskriften gjelder bare frem til 27. mai, men kommunal- og moderniseringsdepartementet har nå sendt på høring et forslag om gjøre disse lovene teknologinøytrale på permanent basis. Samtidig foreslås det å utsette de lovbestemte fristene for å avholde årsmøter eller generalforsamling i 2020 til 31. oktober.