Ukens tips: Anleggsbidragsmodellen

Hva må til for at anleggsbidragsmodellen kan tas i bruk?

Private utbyggere får ofte ansvaret for å gjennomføre de infrastrukturtiltak mv. som fremkommer av den vedtatte reguleringsplan. En privat utbygger vil imidlertid ikke få fradrag for inngående merverdiavgift på slike investeringer, da omsetning av fast eiendom er unntatt merverdiavgift. For å unngå denne situasjonen, og sikre en hensiktsmessig håndtering i henhold til merverdiavgiftsregelverket, har det lenge vært vanlig å benytte seg av den såkalte anleggsbidragsmodellen. I dette ukens tips ser vi nærmere på denne modellen og enkelte formelle kriterier som må være oppfylt før anleggsbidragsmodellen kan tas i bruk.

Et anleggsbidrag innebærer at den private utbygger dekker kommunens kostnader i forbindelse med opparbeidelse av den offentlig infrastrukturen. Kommunen har stort sett rett til merverdiavgiftskompensasjon på sine tiltak, slik at merverdiavgiften ikke blir en kostnad i slike prosjekter. Anleggsbidragsmodellen sikrer en lik avgiftsmessige belastning på kommunal infrastruktur som vei, vann- og avløpsanlegg uten hensyn til om anleggene oppføres av kommunen eller av private utbyggere etter pålegg fra kommunen. Modellen kompenserer for at næringsdrivende som bygger ut tomteområder for salg, ikke omfattes av adgangen til frivillig registrering for oppføring av vann- og avløpsanlegg etter mval. § 2-3 (4).

Hvorvidt et anleggsbidrag som betales til kommunen er unntatt merverdiavgift beror på hvorvidt anleggsbidraget må anses som vederlag for omsetning av en vare eller tjeneste. Ettersom et anleggsbidrag til kommunen gir en motytelse i form av for eksempel boliger, forretninger m.v., kunne det vært ansett som et vederlag for omsetning av en vare eller tjeneste. Skattemyndighetene har imidlertid lagt til grunn at det ikke er tilfelle.

I praksisen fra skattemyndighetene har det lenge vært lagt til grunn at dersom anleggsbidraget gjelder et lovhjemlet tiltak – typisk etter plan- og bygningsloven – skal det ikke beregnes merverdiavgift. Kostnadsdekning for tiltak uten lovhjemmel vil derimot i utgangspunktet anses som vederlag for fremtidige avgiftspliktige tjenester. Men det har her blitt gjort unntak: I en bindende forhåndsuttalelse fra skatteetaten ble anleggsbidrag for oppføring av lekeplasser, som ikke er lovhjemlet tiltak etter plan- og bygningsloven, ansett som unntatt fra merverdiavgift. I sin vurdering la skatteetaten vekt på at det aktuelle tiltaket ble kommunens eiendom, og at det da ikke er naturlig å anse bidraget som et vederlag for omsetning av et anlegg, bygg mv. Det blir også lagt vekt på hvorvidt anleggsbidraget gir rett på en tjeneste fra kommunen eller eiere/beboere som kommer i fremtiden. Videre synes det å ha blitt lagt en viss vekt på at tiltaket lignet på de tiltak offentlige instanser er forpliktet til å sørge for at blir opprettet etter plan- og bygningsloven, og at tiltaket da bør behandles likt merverdiavgiftsmessig som disse.

Når det gjelder formelle kriterier som må være på plass før partene kan benytte seg av anleggsbidragsmodellen, kan nevnes at anleggsbidragsavtalen for det første må inngås før byggestart. Videre må kommunen stå oppført som byggherre og tiltakshaver, samt stå som kontraktspart med eventuelle entreprenører og være mottaker av fakturaer. Den private utbygger kan imidlertid ellers være involvert i byggeprosessen ved for eksempel å foreslå kontraktsparter.

Les våre siste artikler om næringseiendom

  • Næringseiendom, Korona

    2020

    Ukens tips: Leiereduksjoner og leiefritak

    En rekke leietakere fremmer nå krav om leiereduksjoner eller leiefritak med grunnlag i Koronaviruset Covid-19. Vårt klare juridiske utgangspunkt og den gjengse oppfatningen i bransjen, er at standardkontraktene og husleieloven i utgangspunktet ikke gir grunnlag for et slikt krav. Dersom en utleier og leietaker likevel av kommersielle årsaker skal inngå en frivillig avtale om leiehenstand, leiereduksjoner eller leiefritak, er det en del forhold en slik avtale bør inneholde.

  • Næringseiendom

    2020

    Ukens tips: Felles behandling av reguleringsplan og byggesak

    Utgangspunktet etter plan- og bygningsloven er at plansak og søknad om byggesak skal behandles hver for seg og som to ulike prosesser. I plan- og bygningsloven §§ 1-7 og 12-15 er det likevel bestemmelser som åpner for en felles behandling av privat forslag til detaljregulering og byggesak. Dette er en tid- og ressursbesparende ordning som kan benyttes dersom kommunen og den private part finner det hensiktsmessig.

  • Næringseiendom, Korona

    2020

    Ukens tips: Rekvisisjon av eiendom som følge av koronaviruset

    Hvilken betydning kan dette ha for eiendomsbesittere og brukere av fast eiendom i Norge?