Ukens tips: Endringer i aksjeloven

I dette Ukens Tips ser vi nærmere på de seneste endringene i aksje- og allmennaksjeloven.

Det har de siste årene vært en rekke revisjoner og forenklinger i aksje- og allmennaksjelovgivningen, og de siste endringene vedrørende minstekrav til selskapets vedtekter og lovkravene ved avvikling av selskap trådte i kraft 1. mars i år. Videre har Stortinget vedtatt endringer i aksje- og allmennaksjelovgivningen om mellombalanser, men disse endringene vil ikke tre i kraft helt enda.

Følgende endringer trådte i kraft 1. mars:

  • Aksjeselskaper har ikke lenger plikt til å angi forretningskommunen i vedtektene, jf. oppheving av tidligere § 2-2 første ledd nr. 2 i aksjeloven. Nye aksjeselskaper kan derfor stiftes uten angivelse av forretningskommune i vedtektene. For eksisterende selskaper åpner endringen for at selskapene kan ta ut opplysningen om forretningskommune av vedtektene ved vedtektsendring. I selskaper der forretningskommunen ikke er angitt i vedtektene, vil styret ha myndighet til å endre forretningskommune. Hensynet til å finne frem til selskapet er ivaretatt gjennom plikten til å registrere selskapets adresse i Foretaksregisteret.
  • Aksjeselskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet trenger ikke lenger revidere avviklingsbalansen, fortegnelsen og sluttoppgjøret, jf. endringer i aksjeloven § 16-6 (2) og § 16-10 (1).
  • Avviklingsstyret fjernes som eget selskapsorgan, jf. endringer i aksje- og allmennaksjeloven §§ 16-2 flg.. Sittende styre skal ha ansvaret for å avvikle aksje- og allmennaksjeselskaper.

Stortinget har også vedtatt endringer i aksjelovens og allmennaksjelovens regler om mellombalanser. Disse endringene vil av tekniske årsaker hos Regnskapsregisteret og Foretaksregisteret ikke tre i kraft helt enda, men det kan være nyttig å vite at dette vil komme.

Endringene omfatter:

  • Aksjeselskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet skal slippe å måtte revidere mellombalanser som benyttes som grunnlag for utdeling av ekstraordinært utbytte og andre disposisjoner.
  • Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper skal sende mellombalanser til Regnskapsregisteret. Mellombalansene vil da bli offentlig tilgjengelig informasjon på samme måte som årsregnskap.
  • Det må gjøres tekniske tilpasninger i Regnskapsregisteret og Foretaksregisteret før disse endringene kan tre i kraft. Det må også fastsettes forskriftsbestemmelser med regler om blant annet innsending til Regnskapsregisteret og om innsyn i mellombalansene. Utkast til forskriftsbestemmelser skal sendes på høring av Nærings- og fiskeridepartementet.

Les våre siste artikler om næringseiendom

  • Næringseiendom

    2019

    Ukens tips: Tinglysing og utenlandske rettighetshavere

    I dette tipset ser vi nærmere på noen praktiske problemstillinger knyttet til tinglysing av rettigheter til fordel for utenlandske foretak.

  • Næringseiendom

    2019

    Ukens tips: Ugyldige rekkefølgekrav

    Det har nylig blitt avsagt to dommer i Oslo tingrett hvor to ulike rekkefølgekrav har blitt kjent ugyldige.

  • Næringseiendom

    2019

    Ukens tips: Nybyggprosjekter – leietakers medvirkning

    Leietakers rett til å velge materialer og kvalitet innenfor kravspesifikasjonen er utbredt i leieavtaler for nybygg/rehabiliteringsprosjekter. Det er det viktig å regulere i leieavtalen, da meglerstandarden har ikke gode nok mekanismer for dette.