Merverdiavgiftslovens § 9-1 slår fast at justeringsreglene gjelder for "kapitalvarer". En fast eiendom anses som en kapitalvare der den har vært "gjenstand for ny-, på- eller ombygging der inngående merverdiavgift på kostnadene ved dette utgjør minst 100.000 kroner".

Det er ikke selve eiendommen som må være en kapitalvare – det må foreligge et byggetiltak på eiendommen som oppfyller vilkåret.

Vilkåret om byggetiltak innebærer at både fysiske og ikke-fysiske bidrag til eiendommen omfattes. Tjenester vil imidlertid ikke alene kunne oppfylle byggetiltaksvilkåret; det må alltid også foreligge et fysisk tiltak. Dette betyr at dersom et selskap engasjerer en konsulent til å ta stilling til hvordan selskapets eiendom bør bygges om så anses ikke det som en kapitalvare. Merverdiavgiftsfradraget knyttet til disse kostnadene kan da ikke overføres, for eksempel ved en fisjon. Men dersom selskapet også foretar et fysisk byggetiltak, vil alle kostnadene kunne bli gjenstand for justeringsplikt.

Det stilles videre et krav om at byggetiltaket er aktiveringspliktig. Grensen mellom vedlikeholdskostnader og påkostninger må derfor også trekkes her, og grensedragningen skjer i stor grad på samme måte som i skatteretten. Når det gjelder nye tekniske installasjoner, har Skattedirektoratet uttalt at slike ikke automatisk anses som kapitalvarer bare fordi de er aktiveringspliktige etter skatteloven.

Det er så et krav om at kostnadene overstiger NOK 100 000 for hvert enkelt byggetiltak. Beløpsgrensen på NOK 100 000 relaterer seg til all påløpt merverdiavgift som kan knyttes til tiltaket uavhengig av om hvor mye som er fradragsført. Ved vurderingen av om beløpskravet er oppfylt, regnes bare inngående avgift knyttet til næringsvirksomhet med, og det må derfor trekkes en grense mot andre kostnader.

Det kan tidvis være vanskelig å bedømme om et tiltak skal anses som ett eller flere byggetiltak. Dette kan være tilfelle der det for eksempel oppføres flere bygg på en eiendom, eller et tiltak strekker seg over flere bruksnumre i en kommune. Grensedragningen har betydning i flere sammenhenger, for eksempel for beløpsgrensen.

Det må foretas en helhetsvurdering av tiltaket for å bedømme hvorvidt det foreligger ett eller flere byggetiltak. Finansdepartementet har uttalt at formelle forhold, så som om tiltaket ligger på et bestemt bruksnummer, har mindre betydning. En parkeringsplass som strekker over bruksnummer 1, 2 og 3 i en kommune, kan derfor være å anse som kun et byggetiltak. Skattemyndighetene har videre lagt til grunn at et selvstendig prosjekt som utgangspunkt skal anses som et byggetiltak. Hvorvidt tiltaket har grunnlag i ulike avtaler fra et entrepriseperspektiv har her mindre betydning. Et annet moment er om tiltakene har felles oppstarts- og fullføringstidspunkt.

I prinsippet kan kapitalvarebegrepet omfatte byggetiltak også utenfor egen eiendom, men det behøver ikke alltid å være tilfelle. I en bindende forhåndsuttalelse ble det reist spørsmål om infrastrukturtiltak utenfor den tomten som bygget sto på, kunne anses å være samme byggetiltak som de tiltakene som ble gjort på selve eiendommen. Infrastrukturtiltakene besto av blant annet opparbeidelse av gang- og sykkelvei og rundkjøring. Skattemyndighetene la her til grunn at infrastrukturtiltaket ikke skulle anses som en del av byggetiltaket på selve eiendommen. I vurderingen ble det lagt vekt på at fullføringstidspunktet for infrastrukturtiltakene og tiltakene på eiendommen var ulikt, og at tiltakene etter hvert skulle overtas av kommunen.