Ukens tips: Fullmakt

I mange tilfeller benyttes det fullmakter eller fullmaktsforhold for utstedelse av dokumenter. I dette tipset skal vi se kort på hvilke forhold som er viktig å være obs på ved bruk av fullmakter, samt hvordan fullmakter skal utformes.

Ved å utstede en fullmakt foretar fullmaktsgiveren en delegasjon av kompetanse til fullmektigen slik at fullmektigen bemyndiges til å foreta de handlinger som fremkommer av fullmakten. En grunnleggende betingelse i fullmaktsforhold er derfor at fullmaktsgiveren har den relevante kompetansen, og at det er adgang til å delegere kompetansen.

En problemstilling vi møter ofte er tilfeller der signaturberettiget i et selskap som sådan utsteder en fullmakt til å signere ett eller flere dokumenter, for eksempel utformet slik: “undertegnede, NN, som er signaturberettiget oppnevner herved NN…”. Slik delegasjon av signaturrett er imidlertid i strid med aksjeloven § 6-31 som fastsetter at det er styret som kan gi rett til å tegne et selskaps firma. Signaturberettiget kan således ikke delegere rett til å signere et dokument i kraft av å være signaturberettiget. Dersom signaturberettiget i tillegg har en annen type kompetanse, for eksempel daglig leders stillingsfullmakt, er det imidlertid adgang til å delegere oppgaver som faller inn under stillingsfullmakten gjennom en fullmakt.

Som den store hovedregel kan man legge til grunn at en fullmakt må gis fra styret ettersom det normalt er tale om en fullmakt til å signere for selskapet. Fullmaktsforholdet fordrer i så fall en styrebeslutning. Når styrebeslutningen skal dokumenteres i en fullmakt er det imidlertid ikke nødvendig at det samlede styret signerer fullmakten eller at styrebeslutningen inntas som en del av fullmakten. Det sentrale er at selve fullmakten viser til at “styret har besluttet å gi fullmakt til NN …”, mens selve fullmakten kan signeres av en med signaturrett.

Både fullmaktsgiver og fullmektig er dessuten ansvarlig for at en fullmakt er i henhold til de respektive personers kompetanse og adgang til delegasjon av denne. Dersom en fullmaktsgiver avgir en fullmakt som går utover dennes kompetanse vil fullmaktsgiveren kunne bli ansvarlig for slik kompetanseoverskridelse. Videre vil fullmektigen etter fullmakten også være ansvarlig dersom fullmektigen treffer disposisjoner som går utover den fullmakten som er gitt ham.

Det er også viktig å vite at en fullmakt som hovedregel kan trekkes tilbake når som helst. En tilbaketrukket fullmakt medfører at fullmektigen ikke lenger vil ha kompetanse etter fullmakten, og fullmektigen vil da pådra seg ansvar om han opptrer som fullmektig. Overfor tredjeperson som handler med fullmektigen vil imidlertid det forhold at fullmakten er trukket tilbake ikke nødvendigvis være synlig, og med mindre det er grunnlag for å hevde at tredjeperson burde ha kunnskap om at fullmakten er tilbaketrukket, vil tredjeperson kunne bygge på at fullmakten er i behold.

Dersom et dokument som er undertegnet etter fullmakt skal tinglyses, stiller Statens kartverk krav om at fullmakten skal innleveres i original sammen med dokumentet som skal tinglyses. Alternativt kan det innleveres en kopi av fullmakten, som må være attestert rett kopi og påskrevet en inneståelseserklæring om at “fullmakten er gjeldende”