Ukens tips: Gårdeieransvaret

Gårdeiere har ansvar for sikring, rydding og rengjøring rundt bygningsmassen der folk ferdes – ofte omtalt som gårdeieransvaret. Gårdeieransvaret blir ekstra aktuelt i vinterhalvåret når det gjerne er snø og is både på gateplan og på hustak. Gårdeiers ansvar kan etter omstendighetene resultere i straffansvar og erstatningsansvar.

Gårdeierens ansvar er nedfelt i politivedtektene og innholdet og utformingen av disse kan variere noe mellom ulike kommuner. For de fleste byer har politivedtektene bestemmelser som pålegger gårdeier å besørge strøing av fortauet utenfor bygget dersom det er glatt. Videre er det bestemmelser om forebygging av, og opprydding etter snø- og isras fra hustak.

Det er derfor viktig at gårdeier etablerer rutiner som sikrer at politivedtektenes bestemmelser blir etterlevd. Det forhold at det er etablert tilfredsstillende rutiner er i seg selv et svært viktig moment i vurderingen av om en gårdeier skal kunne holdes ansvarlig dersom det skulle inntreffe skade på tredjepersoner som følger av manglende strøing eller snø- og isras.

I en dom fra 2013 har Høyesterett presisert grensene for straffansvaret i forbindelse med isras fra tak. En forbipasserende person ble sterkt skadet av en isklump som raste ned fra en gesimskasse på taket på en bygård. Eneeier av gårdeierselskapet (som også var enestyre) ble tiltalt for overtredelse av straffeloven § 238, som rammer uaktsom forvoldelse av betydelig skade på legeme eller helbred. Det samme ble lederen for det driftsselskap som var engasjert for å inspisere taket.

I dommen la Høyesterett til grunn at gårdeierens rutiner er avgjørende når straffansvaret skal vurderes. Gårdeiers ansvar er:

«… å sørge for at gårdselskapet har forsvarlige rutiner for avdekking og fjerning av fare for sne- og isras, herunder å påse at arbeidet utføres av kompetente folk, og å føre kontroll med at rutinene følges.»

I den konkrete saken hadde gårdeier engasjert et driftsselskap for inspeksjon av taket, og denne praksisen var i tråd med praksis for øvrig i Oslo. Høyesterett kom til at praksisen var forsvarlig, noe som resulterte i frikjennelse for tiltalte som var eneeier og enstyre.

Lederen i driftsselskapet ble derimot dømt til 60 dagers betinget fengsel. Ettersom han hadde det konkrete ansvaret for å inspisere bygningen ble hans forhold vurdert ut ifra hvilke handlinger han foretok seg knyttet til inspeksjonen. Høyesterett konkluderte med at han burde foretatt mer omfattende undersøkelser, og anså dermed hans opptreden for å være uaktsom.

Dersom eiendommen er eiet av et selskap vil det være selskapets styre, og de enkelte styremedlemmer, som risikerer erstatnings- og straffansvar ved slike hendelser. Som styremedlem i eiendomsselskaper er det derfor svært viktig å passe på at selskapet har etablert forsvarlige rutiner.

Hvor langt styreansvaret rekker vil kunne bero på hvordan styret har organisert driften. Er det engasjert personer eller selskaper som skal forestå inspeksjoner eller opprydning vil dette kunne være forsvarlig. Dersom styret imidlertid ikke har engasjert noen til å utføre inspeksjon påligger dette ansvaret i utgangspunktet styret selv, hvilket kan medføre et mye strengere ansvar.

Les våre siste artikler om næringseiendom

  • Næringseiendom

    2019

    Ukens tips: Ekspropriasjon og rettslig vern

    Kontraktsrettslige rettigheter kan ha ekspropriasjonsrettslig vern. Grensene for dette var tema i en nylig avsagt dom fra Borgarting lagmannsrett.

  • Næringseiendom

    2019

    Ukens tips: Hvitvaskingsloven og kundetiltak

    Den nye hvitvaskingsloven oppstiller krav til kundetiltak i forbindelse med rådgivning ved eiendomstransaksjoner. Hva er dette, og hvilke konsekvenser får dette for partene?

  • Næringseiendom

    2019

    Ukens tips: Byggherrens hevingsrett ved konkurs

    I dette Ukens Tips ser vi nærmere på byggherrens rett til å heve kontrakten med en entreprenør som har gått konkurs.