Ukens tips: HR-dom om vederlagsjustering i entrepriseforhold

En høyesterettsdom tar for seg uklarhetsregelen og tolkningen av innbyders konkurransegrunnlag.

Domstolene har de siste årene behandlet stadig flere entreprisetvister. Sist i rekken av dommer på entrepriseområdet er Høyesteretts dom avsagt 2. mai, som blant annet har betydning for risikofordelingen mellom byggherre og entreprenør, hvordan den såkalte uklarhetsregelen skal forstås og tolkningen av innbyders konkurransegrunnlag.

I 2013 inngikk entreprenøren Magne Sveen AS kontrakt med Statens vegvesen om bygging av en veistrekning på riksvei 4 i Gran kommune. Kontrakten var inngått etter en åpen anbudskonkurranse, og var en utførelsesentreprise etter enhetspriser basert på NS 8406.

Etter kontraktsinngåelsen varslet entreprenøren krav om vederlagsjustering som følge av at sprengningsarbeidet ble betydelig mer omfattende og kostbart enn det som fremgikk av konkurransegrunnlaget. Statens vegvesen hadde i konkurransegrunnlaget oppgitt et areal på 24 000 m2 under prosess 21.24 (rensk av bergflate), mens virkelig areal var 48 000 m2. Magne Sveen AS hadde ved kalkulasjonen av enhetsprisen for sprengningsarbeidet, som fulgte av prosess 22.1, lagt til grunn denne arealopplysningen og sammenholdt den med volumet som skulle sprenges for å finne gjennomsnittlig pallhøyde. Siden arealangivelsen var dobbelt så stort enn det som var oppgitt, medførte dette at reell pallhøyde var betydelig lavere enn det entreprenøren hadde lagt til grunn og som medførte økte sprengningskostnader.

Wikborg Rein bisto entreprenøren i saken for Høyesterett, som ble gitt fullt medhold av Høyesterett i vederlagsjusteringskravet. Nedenfor vil vi peke på noen av de viktigste poengene som kan utledes ved dommen.

Innledningsvis gjentok Høyesterett tidligere uttalelser om de rettslige utgangspunktene for tolkningen av entrepriseavtaler – at slike avtaler skal tolkes objektivt, som får særlig betydning for entrepriseavtaler inngått etter anbud. Høyesterett presiserer videre at det vil kunne være nødvendig å se samtlige kontraktsdokumenter i sammenheng ved tolkningen av konkurransegrunnlaget.

I dommen fastslår Høyesterett at oppdragsgiver har risikoen for uklarheter i konkurransegrunnlaget, med mindre det fremstår som klart hva anbudsinnbyderen har ment. Dommen er dermed mer på linje med den såkalte Byggholt-dommen avsagt i 2007, slik at terskelen for å påberope uklarheter i konkurransegrunnlaget ikke er like høy som Mika-dommen kunne tolkes som.

Selv om tverrprofiler vedlagt konkurransegrunnlaget inneholdt informasjon om forventede pallhøyder ved sprengningsarbeidene, kom Høyesterett til at dette var uten betydning all den tid byggherren hadde gitt uriktige opplysninger i beskrivelsen i konkurransegrunnlaget. Høyesterett presiserte at tverrprofilene skapte en uklarhet sett opp mot arealangivelsen, som måtte gå utover Statens vegvesen. Det er også verdt å merke seg at Høyesterett uttaler at regelen i NS 8405 om at beskrivelser i tilfeller motstrid går foran tegninger må anses som et alminnelig prinsipp som også gis anvendelse for andre standardkontrakter.

Høyesterett kom til at det var en nær sammenheng mellom prosessene i konkurransegrunnlaget, slik at entreprenørens metode ved å bruke informasjon gitt i en prosess for kalkulasjon av enhetspriser for en annen prosess var forsvarlig. Høyesterett fant også at entreprenørens metode for å beregne sprengningspriser på var vanlig i bransjen, og at entreprenøren hadde opptrådt som en “normalt forstandig tilbyder” i sin oppfatning av beskrivelsene gitt i kontraktsdokumentene.