Ukens tips: Selskapsavvikling – likvidasjonsutbytte og ordinært utbytte

I dette tipset ser vi nærmere på grensen mellom utdeling av fri egenkapital som vanlig utbytte, og utdeling av selskapets egenkapital i forbindelse med avvikling, såkalt likvidasjonsutbytte.

Adgangen til å ta ut utbytte i avviklingsfasen. Som vi har redegjort for i et tidligere tips, vil et selskap også i avviklingsfasen stå fritt til å fortsette sin virksomhet, herunder også ved å beslutte utbetaling av utbytte til aksjonærene i tråd med aksjelovens alminnelige regler. Det er derfor av interesse å vite hvor den rettslige grensen skal trekkes mellom ordinært utbytte og såkalt likvidasjonsutbytte. Grensedragningen har betydning for hvilket ansvar selskapets aksjonærer påtar seg overfor selskapskreditorer som ikke får dekket sitt tilgodehavende fra selskapet i forbindelse med avviklingen.

Kort om ansvarsreglene ved utdelinger fra selskap

Ved utdeling av alminnelig utbytte etter aksjeloven kapittel 8 kan aksjonærene gjøres ansvarlig forutsatt at utbyttebeslutningen var ulovlig, og den enkelte aksjonær «forsto eller burde ha forstått» dette. Ansvaret reguleres av aksjeloven § 3-7, som bygger på et alminnelig skyldansvar.

Utdeling av likvidasjonsutbytte reguleres imidlertid av en spesialbestemmelse i aksjeloven § 16-9, som fastslår at utdeling av annet overskudd enn utbytte ikke kan finne sted før selskapets forpliktelser er dekket og kreditorfristen er utløpt. Aksjonærenes ansvar for denne typen utdeling reguleres av en spesialbestemmelse i aksjeloven § 16-12, som fastslår at ansvaret er uavhengig av skyld og begrenset til verdien av det vedkommende aksjonær har mottatt ved utdelingen.

Høyesteretts avgjørelse i «Røde kors-saken»

Spørsmålet om grensedragningen mellom vanlig utbytte og likvidasjonsutbytte ble behandlet av Høyesterett i den såkalte «Røde kors-saken» (HR-2018-1983-A), hvor et selskap under avvikling vedtok å dele ut utbytte etter kreditorfristens utløp. En av selskapets kreditorer som ikke fikk dekket sine krav i forbindelse med avviklingen gikk senere til sak mot selskapet og anførte at utbyttet måtte anses som likvidasjonsutbytte med tilhørende objektivt ansvar for selskapets aksjonær.

Høyesterett kom enstemmig til den konklusjon at alle utdelinger gjennomført etter kreditorfristens utløp omfattes av aksjonærenes objektive ansvar iht. § 16-12. Avgjørelsen er generelt utformet, og vil derfor langt på vei være avgjørende for fremtidige tilsvarende saker. Hvorvidt også utdelinger gjennomført forut for kreditorfristens utløp kan omfattes av det objektive ansvaret i § 16-12 er ikke endelig avklart, men Høyesterett angir at en «grensedragning ved seksukersfristens utløp gir en klar regel», hvilket indikerer at utdeling av fri egenkapital forut for kreditorfristens utløp også i fremtiden skal behandles som utdeling av vanlig utbytte noe som i så fall innebærer at aksjonærenes ansvar vil reguleres av aksjeloven § 3-7.

Les våre siste artikler om næringseiendom

  • Næringseiendom

    2019

    Ukens tips: Grunnleieavtaler

    Grunnleieavtaler er i sin alminnelighet avtaler hvor en grunneier gir andre rett til å disponere grunn på sin eiendom. Den nærmere utformingen av avtalen, og særlig hvilken type bruk leieren kan utøve, vil være bestemmende for om avtalen reguleres av tomtefesteloven. I andre relasjoner har det imidlertid mindre betydning.

  • Næringseiendom

    2019

    Ukens tips: Change of control-bestemmelser i leiekontrakter

    De fleste aktører er kjent med at en leietaker som et utgangspunkt ikke fritt kan transportere leiekontrakten til et annet rettssubjekt. Ofte inneholder leiekontrakter såkalte kontrollskifte-/change of control-bestemmelser som ytterligere begrenser leietakers handlingsrom.

  • Næringseiendom

    2018

    Les alle Ukens tips her