Hopp til hovedinnholdet

Transport av kontraktsposisjoner

19.11.2018

Transport av kontrakter kan være praktisk i flere situasjoner, for eksempel ved overføring av avtaler eller løpende oppdrag knyttet til drift og vedlikehold når en eiendom skifter eier.

Utgangspunktet i norsk rett er at en kontraktspart har rett til å overdra et krav, men at det ved overdragelse av forpliktelse kreves samtykke fra kontraktsmotpart. Overdrar man et pengekrav vil det normalt være tilstrekkelig å notifisere skyldneren om at kravet er overdratt og at oppgjør skal skje til erverver av kravet.

Transport av en kontraktsposisjon vil normalt innebære elementer av både krav og forpliktelser, og en transport av kontraktsposisjonen krever derfor normalt samtykke fra kontraktsmotparten.

Kontraktsmotparten vil i utgangspunktet stå fritt mht. om det skal gis samtykke. I mange tilfeller vil det imidlertid være inntatt en regulering av dette i selve avtalen, eksempelvis gjennom et krav om at det må foreligge en saklig grunn for å nekte et samtykke. Kontraktsmotparten vil normalt være avhengig av at erververen (ny kontraktspart) har evne og vilje til å oppfylle kontrakten, og samtykkenekt begrunnet med at en svakere finansiell stilling hos erververen vil derfor normalt være saklig.

Disposisjoner som innebærer transport av kontraktsposisjoner får som hovedregel rettsvern ved at kontraktsmotparten notifiseres. Gjennom notifikasjonen får kontraktsmotparten beskjed om at det nå er en ny kontraktspart vedkommende skal forholde seg til, og kontraktsmotparten kan således ikke lenger gjøre opp overfor opprinnelig part i god tro. Transporteres et krav to ganger vil dermed den som notifiserer kontraktsmotpart først være den som oppnår rettsvern. På samme måte som ved erverv av eiendom bør ikke det ytes vederlag før rettsvernet er etablert, dvs. etter at erverver av kontraktsposisjonen har notifisert kontraktsmotparten.

Dersom en part transporterer en kontrakt og kontraktsmotparten samtykker til transporten, vil den opprinnelige kontraktsparten normalt være fri sine forpliktelser under kontrakten. Dette fordi kontraktsmotparten da må anses å ha akseptert erverver som ny kontraktspart. Dersom kontraktsmotparten nekter samtykke vil transporten ikke kunne gjennomføres med frigjørende virkning for opprinnelig kontraktspart, og erverver vil ikke kunne gjøre gjeldende rettigheter etter kontrakten. I slike situasjoner vil da kontraktsmotparten kunne forholde seg til både erverver og opprinnelig kontraktspart. Gjennomføres en transport på tross av samtykkenekt vil dette også kunne innebære et mislighold av kontrakten, som i ytterste fall kan gi kontraktsmotparten rett til å heve kontrakten.

Skal man inngå avtaler som innebærer transport av kontraktsposisjoner er det derfor viktig at partene forut for transporten avklarer hvorvidt det er krav om samtykke fra kontraktsmotparten, og i så fall om samtykke kan nektes på fritt grunnlag eller om det kreves saklig grunn. Er det et krav om samtykke må dette naturligvis innhentes før transporten gjennomføres.

Erverver av kontraktsposisjonen må også være nøye med å skaffe seg rettsvern ved å notifisere kontraktsmotparten. Er det gitt samtykke til å gjennomføre en transport er det viktig å huske at det i tillegg må notifiseres om gjennomført transport, ettersom rettsvern tidligst kan etableres samtidig med transporten (og ikke i forkant).

Forfattere
Profile image of Elin Gildberg Opheim
Elin Gildberg Opheim
Managing Associate

Abonner på nyhetsbrev og invitasjoner