Viktig milepæl for havvind i Norge

Ved kongelig resolusjon er det i dag avgjort at områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II skal åpnes for søknader om fornybar energiproduksjon til havs. Det innebærer at det – som forventet – blir mulig å søke konsesjon til vindkraftprosjekt til havs.

Etter havenergiloven må et nærmere definert og avgrenset område åpnes for konsesjonssøknad av Kongen før det kan søkes om konsesjon til produksjon av fornybar energi til havs. Med dagens beslutninger i Kongen i statsråd åpner regjeringen opp for søknader om konsesjon for de to områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II.

Bilde fra NVE

Regjeringen åpner i første omgang opp for utbygging av 4 500 MW samlet for disse to områdene. Forventet kraftproduksjon tilsvarer et estimert forbruk til over én million husstander.

Utsira Nord

Utsire Nord har gunstig plassering nær land med sin beliggenhet vest for Utsira og Haugalandet. Området egner seg best for flytende vindkraft, den mest spennende teknologien industrielt sett i Norge. Området som åpnes for konsesjonssøknader er 1010 kvadratkilometer. Regjeringen opplyser at områdets plassering legger til rette for både demonstrasjonsprosjekter og storskala utbygging. OED forslår at området skal særlig tilrettelegges for flytende havvind.

Sørlige Nordsjø II

Sørlige Nordsjø II er plassert helt på grensen av norsk/dansk økonomisk sone. Regjeringen signaliserer at området pga. sin beliggenhet er særlig aktuelt for direkte eksport av kraft. Vi vil derfor forvente å se utvikling av kabelinfrastruktur til andre land. Området er betydelig, men en størrelse på totalt 2591 kvadratkilometer. Området har dybder som muliggjør både bunnfast og flytende havvind.

Aktørene har etterlyst en rekke regelverksavklaringer for bl.a. konsesjonssøknader, frister og utbyggingsprosess. Kongen i statsråd har i denne sammenheng i dag ved kongelig resolusjon fastsatt den såkalte havenergilovforskriften. Forskriften utdyper havenergilova og klargjør bl.a. konsesjonsprosessen. Forskriften vil tre i kraft 1.1.2021. Det vil fra samme tidspunkt bli åpnet opp for at aktører kan sende inn melding til departementet om prosjektspesifikt utredningsprogram. Etter at departementet har godkjent konsekvensutredningsprogrammet vil søkeren ha to år på seg til å foreta konsekvensutredning og søke om konsesjon.

Wikborg Rein sitt team oppfatter at regjeringen har lagt opp til et fremtidsrettet regelverk som også tar inn over seg negative elementer fra gjeldende konsesjonsregelverk for vindkraft på land. Dette reflekteres særlig i at fristen for idriftsettelse av kraftverket er 3 år fra innvilgelse av konsesjon (forskriften § 10, siste avsnitt). Nevnte frist kan forlenges etter søknad for to år av gangen (forskriften § 11). Utbyggere skal merke seg at det vil bli lagt opp til en streng praktisering av muligheten for forlengelse av fristen for idriftsettelse.

Leder for Wikborg Reins avdeling for fornybar energi og infrastruktur, partner Tormod L. Nilsen, sier at dette er en viktig milepæl for Norge som energinasjon og er sikker på at en rekke aktører allerede har posisjonert seg eller er i ferd med å gjøre det for deltakelse i prosjektene. "Vi forventer at det vil være betydelig interesse for disse konsesjonene og vi tror utviklingen vil gå raskt – og raskere enn det vi har sett for landbasert vindkraft i Norge."