Vil du dele teknologien din gratis i kampen mot koronaviruset?

Tiden vi er inne i er preget av dugnadsinnsats, både på lands- og verdensbasis. I kampen mot koronaviruset må land verden over ty til portforbud, håndvask og avstandsregler – inntil vi har fått vaksiner, medisiner, utstyr eller andre løsninger som kan bekjempe smitten på plass. Det er imidlertid ingen tvil om at kappløpet for å bekjempe pandemien er i gang, og nå oppfordrer "Open COVID Pledge" virksomheter verden over til å bidra til den store forsknings- og utviklingsdugnaden ved å dele sine immaterielle verdier vederlagsfritt. Nylig annonserte giganter som Facebook, Microsoft, Amazon og IBM at de ønsker å være med på dugnaden.

Det internasjonale initiativet Open COVID Pledge oppfordrer virksomheter verden over til å dele sine rettigheter til forskning og utvikling for å bekjempe koronaviruset. Blant initiativtakerne er en gruppe forskere og jurister tilknyttet ulike universiteter og virksomheter. Målet er å fremme utviklingen av vaksiner, terapeutiske metoder, medisinsk utstyr og programvareløsninger som kan bidra til å bekjempe pandemien og avdempe konsekvensene av den.

"The Pledge"

På sine nettsider presenterer Open COVID Pledge "the Pledge", en forpliktelse virksomheter kan påta seg:

We pledge to make our intellectual property available free of charge for use in ending the COVID-19 pandemic and minimizing the impact of the disease. We will implement this pledge through a license that details the terms and conditions under which our intellectual property is made available.

Det er altså et løfte eieren av immaterielle rettigheter kan gi til offentligheten, med den konsekvens at eieren vederlagsfritt lisensierer ut sine rettighetene til dette formål. Dette innebærer at enhver gis tillatelse til, uten hinder av for eksempel patenter, å benytte seg av de immaterielle rettighetene uten å betale for bruken.

En virksomhet som vil avgi løftet må publisere det på sine nettsider og i en offentlig pressemelding. Det er også mulig å støtte initiativet uten å avgi løftet, for eksempel ved å bruke hashtaggen #OpenCovidPledge i ulike nettverk.

Open COVID License

Bidraget til dugnaden skjer ved å tiltre en åpen lisens. Open COVID Pledge har publisert egne "Open COVID Licenses" på sine nettsider. Hovedpunktene i Open COVID License versjon 1.0 kan oppsummeres slik:

  • Lisenstaker gis i forbindelse med utvikling, fremstilling og salg av produkter og tjenester, rett til utnyttelse av lisenshaverens immaterielle rettigheter kun for det formål å bekjempe koronaviruset.
  • Lisensen omfatter patenter, opphavsrettigheter og "other intellectual and industrial property rights", men unntar spesifikt varemerker og forretningshemmeligheter.
  • Lisensen er tidsmessig begrenset og utløper ett år etter at World Health Organization (WHO) erklærer at pandemien er over. Ett-årsgrensen er valgt fordi smitten fortsatt kan være utbredt i en del områder etter at den globale pandemien er erklært å være over, og det kan gi partene tid til eventuelt å forhandle lisensordninger (vederlagsfrie eller ei) som gjelder videre bruk.
  • Lisensen er en "one-way commitment", dvs. at lisensgiver ikke skal kreve noe igjen for lisensen, verken i form av betaling eller andre ytelser.
  • Det tillates ikke viderelisensiering av de lisensierte rettighetene.
  • Lisensen har, ironisk nok, ikke "smitteeffekt". Det vil si at lisensen ikke krever at produkter eller annet materiale som utvikles basert på lisensen må lisensieres til tredjeparter på samme vilkår. Brukeren kan dermed kommersialisere resultater.

Virksomheten kan også velge en tilpasset versjon av en Open COVID License, eller å bruke en annen lisens. Open COVID Pledge anerkjenner altså at andre lisenser kan brukes, og at de innholdsmessig kan avvike fra de foreslåtte lisensene, men lisensen må være i tråd med "the overall intent and spirit of the Open COVID Pledge".

Åpne lisenser – hvorfor dele?

Initiativet er interessant i et immaterialrettslig perspektiv, der fokuset for virksomheter tradisjonelt er å sikre seg enerettigheter og monopol. Åpne lisenser og "pledges" er imidlertid ikke noe nytt, og de siste årene har såkalt "åpen innovasjon" og åpne IP-strategier blitt høyaktuelt.

Åpen deling er i tråd med den ene siden av immaterialrettens bakgrunn og prinsipper. Immaterialretten skal balansere behovet for den som utvikler noe til å være alene om resultatet, og samfunnets behov for utvikling og nyvinninger. Et fundamentalt formål bak reglene om patenter og opphavsrettigheter er at det gjennom beskyttelsen skal gis insentiver til produksjon og videreutvikling. I et samfunnsøkonomisk perspektiv er det sentralt at reglene skal stimulere til innovasjon.

Både patentretten og opphavsretten inneholder derfor mekanismer som skal sikre dette. Blant annet må den som søker patentbeskyttelse beskrive oppfinnelsen så godt at den kan reproduseres, og patentsøknaden må offentliggjøres etter 18 måneder. Tilbake får patentinnehaveren enerett til oppfinnelsen i 20 år (eventuelt 25 år). Patentet blir da en form for samfunnskontrakt med allmennheten, ved at patentskriftet blir en del av det teknologiske felleseie. Straks det er offentliggjort er informasjonen ment å skulle brukes som ledd i å utvikle nye og bedre løsninger.

Innenfor opphavsretten, som blant annet beskytter programvare, har vi over flere år sett en utvikling innen bruk av åpne programvarelisenser. Ofte skjer kommersiell utnyttelse av programvare gjennom proprietære programvarelisenser, dvs. at lisenstaker bare gis tillatelse til å bruke programmet, mens utvikleren beholder full kontroll over utviklingen av programmet. Åpne programvarelisenser gir derimot brukerne vide tillatelser til å bearbeide og tilgjengeliggjøre programvaren for allmennheten, både i opprinnelig og endret form, uten at det ytes vederlag for dette.

Men hvorfor dele noe gratis som det er investert tid og penger i?

Åpne lisenser som ikke forutsetter motytelse kan umiddelbart synes litt underlig, i alle fall for virksomheter som søker å utnytte sine immaterielle rettigheter for økonomisk vinning. Imidlertid kan deling av teknologi åpne for at andre kan videreutvikle teknologien. Å ta del i denne videreutviklingen vil kunne være mer verdt enn å være alene om den opprinnelige teknologien. Valget avhenger selvsagt av flere forhold, herunder hvilken bransje og teknologi det gjelder, og hvor raskt den teknologiske utviklingen går.

Inspirasjon kan kanskje hentes fra et av de mest kjente tilfellene av vederlagsfri deling av patenter, nemlig da Tesla i 2014 avga et "Patent Pledge" og med det åpnet for fri og vederlagsfri bruk av alle Teslas nåværende og fremtidige patenter. Elon Musk begrunnet den åpne strategien i behovet for utvikling av elektriske bilmotorer, og at Tesla og andre virksomheter verden over ville dra nytte av en "common, rapidly-evolving technology platform". Musk avsluttet på følgende måte:

Technology leadership is not defined by patents, which history has repeatedly shown to be small protection indeed against a determined competitor, but rather by the ability of a company to attract and motivate the world’s most talented engineers. We believe that applying the open source philosophy to our patents will strengthen rather than diminish Tesla’s position in this regard.

På sine nettsider begrunner Open COVID Pledge enveislisensen slik:

While this imbalance may seem unfair or inequitable in some ways, we believe that it will result in the greatest adoption of licenses by manufacturers and institutions around the world.

Ettersom koronaviruset påvirker mange virksomheter økonomisk både i et kortsiktig og langsiktig perspektiv, kan det å bidra til å bekjempe pandemien og avgrense konsekvensene av den være tilstrekkelig for å begrunne delingen. For andre ligger det kanskje markedsverdi i å være deltagende i dugnaden.

At IBM, som det selskap med størst patentportefølje i USA også er med, bør kunne føre til at andre globale selskaper med relevant teknologi henger seg på. Selskapet har potensielt relevante patenter som spenner fra virusdrepende stoffer til kunstig intelligens, som vil kunne brukes til "screening" av potensielle stoffer til legemidler.

Hvorvidt en virksomhet ser seg tjent med en åpen eller lukket IP-strategi, eventuelt noe midt imellom, bør i alle tilfelle vurderes nøye. Ønsker man å dele teknologi, er det viktig å vite hvilke juridiske konsekvenser delingen har. Man bør derfor ha et bevisst forhold til hva som deles, hvordan, og hva som er formålet med delingen.

Kontakt gjerne vårt immaterialrettsteam dersom din virksomhet har rettigheter til relevant teknologi og vurderer å delta i denne globale dugnaden, eller ønsker å vite mer generelt om åpen IP-strategi. Vi kan blant annet bistå med å utarbeide og bearbeide lisenser til dette formål.

Les våre siste artikler om teknologi og IT-rett

  • Teknologi og digitalisering, Teknologi og IT-rett

    2020

    Sikkerhets- og varslingskravene i utkast til lov om sikkerhet i nettverk og informasjonssystemer

    – en sammenligning med lignende krav i sikkerhetsloven og personopplysningsloven.

  • Teknologi og IT-rett, Personvern, Korona

    2020

    COVID-19 and new IT solutions: Privacy in quarantine?

    The corona virus is putting the health and social contemporary world in crisis. The spreading of the virus is very fast and the implementation of new IT solutions to manage both ascertained and potential corona contagions is under evaluation worldwide. The question is - how will the new technologies handle privacy of individuals?

  • Teknologi og IT-rett, Personvern, Korona

    2020

    COVID-19 and Data Protection

    The Norwegian and three other European data protection supervisory authorities on employers' collection and disclosure of employee data.

  • Teknologi og IT-rett

    2019

    Opphavsrettslig beskyttelse av algoritmer – umulig eller bare et definisjonsspørsmål?

    Rettslig vern av algoritmer har vært gjenstand for stor debatt opp gjennom årene, og med den enorme teknologiske utviklingen får temaet stadig ny aktualitet. Tilgang til gode og effektive algoritmer er blitt nærmest avgjørende for bedrifter som vil skaffe seg sterke markedsposisjoner, fordi gigantene som Google og Facebook bruker algoritmer for å generere brukertilpasset innhold. Den rådende oppfatningen blant opphavsrettsjurister har i lang tid vært at algoritmer ikke er beskyttet av opphavsretten fordi de er ubeskyttede ideer bak datamaskinprogrammer. Jeg mener imidlertid dette er misvisende og unyansert.

  • Personvern, Teknologi og IT-rett

    2019

    Ett år med GDPR

    Snart ett år har gått siden EUs personvernforordning (GDPR) ble innført i Norge. Det nye regelverket har medført strengere krav til virksomheter, og enkelte bedrifter har allerede blitt bøtelagt for å behandle personopplysninger galt.

  • Personvern, Teknologi og IT-rett

    2019

    Ett år med GDPR

    Snart ett år har gått siden EUs personvernforordning (GDPR) ble innført i Norge. Det nye regelverket har medført strengere krav til virksomheter, og enkelte bedrifter har allerede blitt bøtelagt for å behandle personopplysninger galt.