Enighet om deler av EUs tiltakspakke mot hvitvasking og terrorfinansiering

Den foreslåtte hvitvaskingsforordningen, også kalt "single rulebook"-forordningen, vil inneholde alle reglene som skal gjelde for privat sektor, inkludert regler om kundetiltak, reelle rettighetshavere og høyrisikoland. Per i dag inngår disse reglene hovedsakelig i EUs fjerde og femte hvitvaskingsdirektiv, og ved at reglene løftes over til en forordning vil de harmoniseres og komme direkte til anvendelse i EUs medlemsstater. 

Det sjette hvitvaskingsdirektivet retter seg mot organiseringen av antihvitvaskings- og antiterrorfinansieringssystemer på nasjonalt nivå i EUs medlemsland. Direktivet vil blant annet inneholde nye regler om ansvarsområdene til nasjonale Financial Intelligence Unit (FIU) samt registrene over reelle rettighetshavere.

I forbindelse med kunngjøringen den 18. januar 2024, uttalte Luděk Niedermayer (EU-parlamentariker) på vegne av ECON Committee, at den foreløpige avtalen vil fjerne "the plethora of loopholes that exist and which make life far too easy for money launderers. We will pave the way to tracing the ultimate beneficial owners of companies, real- and land estate."

Den foreløpige enigheten kommer i forlengelsen av den politiske avtalen som ble kunngjort den 13. desember 2023 om forordningen om opprettelse av en EU-myndighet for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering (AMLA). Samlet sett innebærer dette at de vesentligste delene av EU-kommisjonens pakke med lovforslag for å styrke antihvitvasking- og terrorfinansieringsregelverket i EU nå er avklart på politisk nivå.

Nedenfor oppsummerer vi enkelte sentrale regler i den foreslåtte hvitvaskingsforordningen og det sjette hvitvaskingsdirektivet, slik disse er omtalte i ulike offentlige kilder, blant annet her:

• Anti-money laundering: Council and Parliament strike deal on stricter rules - Consilium (europa.eu)
• Deal on new EU measures against money laundering | News | European Parliament (europa.eu) 
• Deal on a single rulebook against money laundering and terrorist financing | News | European Parliament (europa.eu)

De oppdaterte tekstforslagene til hvitvaskingsforordningen og det sjette hvitvaskingsdirektivet er enda ikke offentliggjorte (per 23. januar 2024), slik at beskrivelsen nedenfor kan avvike fra det som fremgår i de endelige tekstforslagene.

Hvitvaskingsforordningen

Forsterkede kundetiltak 

Den foreslåtte hvitvaskingsforordningen vil inkludere krav om forsterkede kundetiltak dersom:

• kreditt- og finansinstitusjoner håndterer store verdier for personer med høy nettoformue (såkalte 'HNWIs'), dvs. for personer som har en samlet formue på mer enn 50 millioner euro, og hvor en formue på mer enn 5 millioner euro inngår i kreditt- og finansinstitusjonens forvaltning; og
• tilbydere av kryptoaktivatjenester (crypto-asset service providers) driver grensekryssende korrespondentvirksomhet.

Reelle rettighetshavere og nye krav til registrering av eiere av eiendom

Forslaget til hvitvaskingsforordningen inneholder omfattende regler om identifisering og registering av reelle rettighetshavere, og innebærer at reglene harmoniseres og blir mer transparente. Av nøkkelelementer kan nevnes at forslaget: 

• klargjør at vurderingen av reelle rettighetshavere fremdeles skal baseres på to komponenter: Eierskap og kontroll;
• fastsetter terskelen for eierskap til 25 % av aksjene, stemmerettighetene eller andre direkte eller indirekte eierinteresser; og
• inneholder regler for identifisering av reelle rettighetshavere ved eierskaps- og kontrollstrukturer i flere ledd, med den hensikt å motvirke muligheten til å skjule eierskap gjennom komplekse eierskapsstrukturer.

Det foreslås også en plikt for juridiske personer utenfor EU som erverver fast eiendom i EU til å registrere sine reelle rettighetshavere i EU. Det vil trolig innebære at denne informasjon skal registreres i de sentrale registrene for reelle rettighetshavere som er opprettet av medlemsstatene. For fast eiendom gjelder denne plikten med retroaktiv virkning opptil ti år tilbake i tid, det vil si fra og med 1. januar 2014. Dette registreringskravet innebærer et markant skifte i krav til åpenhet om hvem som eier eiendom i EU, og er ment å hindre at eiendom i EU benyttes for å hvitvaske midler. 

Høyrisikoland

Rapporteringspliktige enheter vil pålegges å iverksette forsterkede kundetiltak for sporadiske transaksjoner og forretningsforbindelser med høyrisiko tredjeland, dvs. land som er identifisert som å representere en trussel for EUs indre marked på grunn av deres mangler i antihvitvaskings- og antiterrorsystemer.

Det foreslås at Kommisjonen skal gjøre en vurdering av risikoen basert på listene til Financial Action Task Force (FATF), og at et høyt risikonivå også vil kunne berettige anvendelsen av ytterligere spesifikke tiltak på EU-nivå eller nasjonalt nivå.

Det er, basert på kildene som hittil er offentliggjorte, noe uklart i hvilken grad dette følger Kommisjonens opprinnelige forslag fra juli 2021 hvoretter det ble foreslått en mer granulær tilnærming til hvordan ulike høyrisikoland skal håndteres, som i større grad skulle være basert på risikoen som det enkelte land representerer for EUs finansielle system. 

Det gjenstår også å se i hvilken grad den foreslåtte tilnærmingen vil kunne avbøte enkelte av de utfordringene som rapporteringspliktige i Norge har erfart i lys av endringene i hvitvaskingsforskriften § 4-10 og det utvidede omfanget av høyrisikoland (deriblant inkluderingen av land som De Forente Arabiske Emirater på høyrisikolisten), og kravet til at rapporteringspliktige som et "minimum" må gjennomføre en rekke forsterkede kundetiltak for kundeforhold og transaksjoner som involverer slike stater.

Rapporteringspliktige enheter – utvidet omfang

Når det gjelder hvilke enheter som skal anses som rapporteringspliktige, foreslås de fleste definisjoner videreført fra gjeldende lovgivning. Enkelte definisjoner er imidlertid tilføyd eller oppdatert: 

• Den nye hvitvaskingsforordningen vil dekke store deler av kryptosektoren, og vil innebære at alle tilbydere av tjenester knyttet til kryptoaktiva må gjøre kundetiltak på sine kunder når de utfører transaksjoner på 1000 euro eller mer, samt rapportere mistenkelige forhold. 
• Det foreslås at forhandlere av luksusvarer må gjøre kundetiltak og rapportere mistenkelige forhold, slik som forhandlere av edle metaller og edelstener, gullsmeder, urmakere, forhandlere av luksusbiler- fly og yachter samt kunstverk.
• Det er også verdt å merke seg at profesjonelle fotballklubber og agenter foreslås lagt til på listen over rapporteringspliktige enheter. Forslaget legger likevel opp til at den enkelte medlemsstat kan velge ikke å inkludere disse som rapporteringspliktige, dersom medlemsstaten vurderer at disse representerer lav risiko. Videre legges det opp til en lengre overgangsperiode (dvs. fem år, istedenfor tre år som gjelder for de øvrige nye gruppene av rapporteringspliktige enheter) før reglene for profesjonelle fotballklubber og agenter eventuelt skal gjelde.

Grenser på kontantbetalinger 

Forslaget inneholder en bestemmelse som skal hindre forhandlere i å ta imot kontantbetalinger på over 10 000 euro for ett enkelt kjøp. Til sammenligning forbyr den norske hvitvaskingsloven per i dag "forhandlere av gjenstander" å motta kontantbetalinger på 40 000 kroner eller mer (eller et tilsvarende beløp i utenlandsk valuta). 

Forslaget til hvitvaskingsforordningen åpner for øvrig for at enkelte medlemsstater kan opprettholde en lavere beløpsgrense for store kontanttransaksjoner. Den foreslåtte beløpsgrensen vil ikke gjelde for transaksjoner mellom privatpersoner.

Det sjette hvitvaskingsdirektivet

Som nevnt innledningsvis vil de rapporteringspliktiges plikter for det meste fremgå direkte av hvitvaskingsforordningen. Dette innebærer at det sjette hvitvaskingsdirektivet primært vil rette seg mot nasjonale myndigheter og deres innretning av institusjonelle antihvitvaskings- og antiterrorfinansieringssystemer på nasjonalt nivå. 

Registre over reelle rettighetshaver

For det første vil det introduseres krav til at informasjon i de nasjonale registrene verifiseres. 

Det er også verdt å merke seg at forslaget legger opp til at enhetene som er ansvarlige for registrene, gis en form for innsyns- og tilsynsrett hos registersubjektene, i den grad det er tvil om informasjonen registrene sitter på er korrekt. 

Videre foreslås det regler om hvem som skal ha tilgang til opplysninger i registrene, deriblant også "persons of the public with legitimate interest", slik som pressen. Forslaget må ses i sammenheng med EU-domstolens avgjørelse fra den 22. november 2022 om at bestemmelsen i femte hvitvaskingsdirektiv hvoretter opplysninger om reelle rettighetshavere kunne gjøres tilgjengelig for allmennheten uten nærmere vilkår, var ugyldig. 

Forslaget til sjette hvitvaskingsdirektiv ble for øvrig fremlagt dagen før Finansdepartementets høringsfrist for endringer i lov om reelle rettighetshavere knyttet til tilgang til opplysninger i det norske registeret over reelle rettighetshavere. I Finansdepartementets høringsbrev er det foreslått at det i utgangspunktet kun er rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven samt offentlige myndigheter som skal ha tilgang til registrerte opplysninger, men at nærmere regler om tilgang kan gis i forskrift. Det gjenstår å se på hvilken måte det sjette hvitvaskingsdirektivet vil påvirke dette forslaget.

Ansvarsområdene til nasjonale Financial Intelligence Units

De nasjonale FIUene, i Norge kjent som Enheten for Finansiell Etterretning underlagt Økokrim, skal få umiddelbar og direkte tilgang til både finansiell-, administrativ- og etterforskningsinformasjon, herunder informasjon om skatt, eiendeler gjenstand for frysforpliktelser etter sanksjonsregelverket, overføringer av midler, samt en rekke andre eiendeler. Det er også fremhevet at det skal legges til rette for ytterligere grensekryssende samarbeid mellom FIUer, og at grunnleggende rettsstatsgarantier skal være en integrert del av arbeidet og beslutningsprosessene til FIUene.

Supervisors

Etter forslaget skal medlemsstatene sørge for at alle rapporteringspliktige som er etablert i medlemsstaten, er underlagt tilfredsstillende tilsyn. Dette tilsynet kan forestås av ett eller flere tilsynsorganer.

Forslaget legger også opp til at det skal etableres nye tilsynssamarbeid i den ikke-finansielle sektoren, i form av såkalte "supervisory colleges". Dette konseptet er allerede kjent fra den finansielle sektoren, og innebærer tilsynsmessig samarbeid knyttet til rapporteringspliktige som opererer i minst tre medlemsstater på grensekryssende basis (se mer her). Det vil måtte avklares på hvilken måte dette skal gjennomføres for EØS/EFTA-statene, herunder Norge.

Risikovurderinger

Både EUs supernasjonale risikovurdering og de nasjonale risikovurderingene skal fortsatt være viktige verktøy i arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering. 

Forslaget innebærer at EU-kommisjonen vil utarbeide en risikovurdering på EU-nivå, og samtidig utarbeide anbefalinger til de enkelte medlemsstater om tiltak de respektive medlemsstatene bør gjennomføre. Tilsvarende skal nasjonale myndigheter gjennomføre risikovurderinger på nasjonalt nivå, i tillegg til å påta seg å arbeide effektivt mot risikoene som identifiseres i den nasjonale risikovurderingen.

Neste steg

Forslagene til hvitvaskingsforordning og det sjette hvitvaskingsdirektivet skal nå ferdigstilles og fremlegges for medlemslandenes representanter i komiteen av faste representanter og Europaparlamentet for godkjenning.

Dersom forslagene godkjennes, må Rådet og parlamentet formelt vedta tekstene før de publiseres i EUs Official Journal og deretter trer i kraft i medlemsstatene. I det opprinnelige forslaget til hvitvaskingsforordningen ble det for øvrig foreslått at forordningen skal komme til anvendelse tre år etter ikrafttredelsesdatoen, mens medlemsstatene trolig vil få tre år på seg til å implementere det sjette hvitvaskingsdirektivet i nasjonal rett.

Før tekstene kommer til anvendelse i EØS/EFTA-statene, må de også innlemmes i EØS-avtalen.