Arendalsuka: Samvær etter vold. Hvordan gjøre det utrygge tryggere?

Kan et barn som har levd med en voldelig forelder oppnå et trygt samvær med voldsutøveren? 

Grunnloven, Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon og FNs barnekonvensjon gir barn rett til beskyttelse mot vold, også i egen familie. Likevel har 1 av 20 barn har opplevd fysisk vold av sine foreldre. Mange er også vitne til vold mot en av foreldrene. Minst like alvorlig er den psykiske og latente volden – muligheten for at det kan skje igjen.

Vold i familien slutter ikke nødvendigvis ved et samslivsbrudd. For mange tar den bare nye former. Kontrollerende adferd, trusler, økonomisk vold og manglende vilje til å samarbeide blir en del av hverdagen.

Den ene forelderen, som kanskje selv har blitt utsatt for volden, må beskytte barnet og seg selv. Samtidig skal forelderen være sterk - i møte med hjelpetjenester, rettsapparatet og til syvende og sist den som har utøvd volden. Resultatet er en mor eller far som er alene og sårbar, og et barn som risikerer å bli sendt på utrygge samvær uten beskyttelse mot ny vold.

I rapporten Barnas Havarikommisjon foreslår vi konkrete tiltak som sikrer en samværsordning som gjør barnet mindre sårbart og skadelidende.

 

Panelet: 

– Innledning om rettslige rammer ved Wikborg Rein-partner Elisabeth Roscher og medlem i Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg.
– Ragnhild Male Hartviksen, stortingsrepresentant, familie- og kulturkomitéen, Arbeiderpartiet
– Per Stjernelund, psykologspesialist, Alternativ til Vold (ATV) 
– Kristin Fagerheim Hammervik, leder Advokatforeningens bistandsadvokatutvalg
– Line Duesund Svendsen, jurist, Stine Sofies Stiftelse
– Endre Bendixen, jurist, Stine Sofies Stiftelse

Ordstyrer er Inga Marte Thorkildsen, Stine Sofies Stiftelse