Hopp til hovedinnholdet

Arbeidsgivers plikt til å forsikre ansatte – obligatorisk yrkesskadeforsikring

05.05.2022

Alle arbeidsgivere er forpliktet til å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Dette gjelder også aksjeselskaper hvor eier er eneste ansatte. For enkeltpersonforetak gjelder det imidlertid egne regler som er viktige å kjenne til. I ukens arbeidsrettstips ser vi derfor nærmere på arbeidsgivers plikter knyttet til yrkesskadeforsikringer.

Lesetid 4 minutter

I tidligere tips har vi blant annet skrevet om arbeidsgivers plikt til å opprette privat tjenestepensjonsordning. Ved siden av denne plikten har arbeidsgiver også en plikt til å tegne en yrkesskadeforsikring. Plikten til å tegne yrkesskadeforsikring er lovpålagt via yrkesskadeforsikringsloven og gjelder fra første ansatte uavhengig av vedkommendes stillingsomfang.

Hvem har plikt til å tegne yrkesskadeforsikring

Med arbeidsgiver menes den som har noen som gjør arbeid for eller utfører verv i arbeidsgivers tjeneste. Begrepet arbeidsgiver favner vidt og kan gjelde både juridiske personer eller privatpersoner. I praksis vil derfor plikten også kunne gjelde for privatpersoner som normalt ikke tenker på seg selv som "arbeidsgiver. Det er likevel spesifisert i forskrift at yrkesskadeforsikringsloven ikke gjelder for i) "ulønnet arbeid eller ulønnete verv som utføres for privatpersoner eller for private organisasjoner, foreninger m.v," ii) "enkeltstående arbeidsoppdrag som utføres for privatpersoner", og iii) "arbeid som utføres for privatpersoner når gjennomsnittlig arbeidstid utgjør mindre enn 10 timer pr uke." For arbeid som går ut over disse grensene, som for eksempel fast barnepass fra en familievenn, vaktmestertjenester fra en nabogutt, eller betalte "vennetjenester" i forbindelse med oppussing vil du som privat arbeidsgiver kunne være forpliktet til å ha yrkesskadeforsikring. Mangler dette kan det i verste fall medføre store erstatningskrav dersom man er uheldig.

Hva forsikringen omfatter og dekker

Yrkesskadeforsikringen dekker skader og sykdommer som arbeidstakere påføres i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden jf. yrkesskadeforsikringsloven § 10. De ansatte som pådrar seg slike skader og sykdommer skal få dekket det lidte tapet, tap i framtidig erverv og utgifter som skaden antas å påføre skadelidte i framtiden. Det skal også gis særskilt ménerstatning dersom skadelidte har fått varig og betydelig skade av medisinsk art. Forsikringen gir rett til full erstatning uten hensyn til om noen har skyld i skaden, men utbetalingen kan settes ned eller bortfalle ved forsettlig eller grovt uaktsom medvirkning. For arbeidsgiver blir det ikke beregnet arbeidsgiveravgift på forsikringen, samtidig som det en utgjør en fradragsberettiget kostnad.

Eventuelle krav foreldes i utgangspunktet etter tre år, og fristen løper fra utløpet av det kalenderår da arbeidstakeren "fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om det forhold som begrunner kravet". Der er derfor særlig viktig for arbeidstaker at mistenkte yrkesskader og -sykdommer meldes inn så tidlig som mulig.

Ansvarsfordeling mellom arbeidsgiver og forsikringsgiveren

Yrkesskadeforsikringen kan tegnes enten hos et forsikringsselskap eller i en forsikringspool av solidarisk ansvarlige forsikringsselskaper. Videre må arbeidsgiver oppfylle de kravene

forsikringsgiver spesifiserer i forsikringsavtalen, eksempelvis å opplyse om antall ansatte og hva disse jobber med. Dette er ikke lovregulert, men vil i avtalen med forsikringsgiver kunne ha betydning for vilkårene.

Når forsikringen er tegnet er det forsikringsgiver som er ansvarlig for arbeidstakerens krav etter loven. Dette innebærer at forsikringen gjelder direkte til fordel for skadelidte og at partene i eventuelle tvister om erstatningsutmålingen er arbeidstaker og forsikringsgiveren.

Til tross for at arbeidsgiver ikke hefter overfor arbeidstakeren for krav etter loven kan arbeidstaker likevel kreve erstatning etter alminnelige erstatningsregler for skader eller sykdommer som ikke går inn under loven. Forsikringsgiver kan videre kreve regress hos en arbeidsgiver som forsettlig har voldt skaden eller sykdommen.

Dersom arbeidsgiver forsettlig eller uaktsomt ikke tegner yrkesskadeforsikring for sine ansatte kan i verste fall medføre straff, bøter eller fengsel inntil 3 måneder. Denne straffen kan tilkjennes enten arbeidsgiveren som en foretaksstraff eller den som leder virksomheten personlig (typisk daglig leder). Dersom en ansatt ikke var forsikringsdekket gjennom arbeidsgiver da skade oppstod kan arbeidstaker likevel fremme krav mot forsikringsgiverne som i felleskap dekker tapet. Forsikringsgiverne vil imidlertid kunne kreve regress hos den uforsikrede arbeidsgiveren uten hensyn til skyld.

Egne regler for enkeltpersonsforetak

Som nevnt innledningsvis skal også aksjeselskap med kun eier som eneste ansatt tegne yrkesskadeforsikring. Selvstendig næringsdrivende og frilansere som mottar lønn for enkeltstående oppdrag gjennom eget enkeltpersonforetak har derimot ikke automatisk rett til særytelser ved yrkesskade og -sykdom.

For å få rett til slike ytelser må enkeltpersonsforetaket melde seg inn i NAV sin frivillige yrkesskadetrygd. Deretter kan enkeltpersonsforetaket tegne yrkesskadeforsikring for eier hos forsikringsselskaper som tilbyr dette som et tillegg til NAV sin yrkesskadetrygd. Forsikringsgiver skal forsikre seg om at enkeltpersonforetaket faktisk har oppfylt kravet om å melde seg inn i NAV sin frivillige yrkesskadetrygd før tilleggsforsikring tilbys.

Forfattere
Profile image of Christian Backe
Christian Backe
Partner
E-post cbc@wr.no

Abonner på nyhetsbrev og invitasjoner