Eierskapsbegrensninger tilbake i norsk lakseoppdrettsnæring?

I Hurdalsplattformen skriver regjeringspartiene at de vil gjeninnføre eierskapsbegrensninger og krav til bearbeiding, forskningsvirksomhet og rekruttering i norsk lakseoppdrettsnæring. Slike regler ble opphevet i 2015 av Solberg-regjeringen.

Før opphevelsen gikk reglene ut på at det ble stilt særlige (suksessivt strengere) vilkår for oppdrettsselskap over 15% av konsesjonsbiomassen i Norge. Det ble stilt krav knyttet til bearbeiding, FoU-virksomhet og rekruttering i norske kystdistrikt. I tillegg var det et absolutt forbud mot å kontrollere mer enn halvparten av laksekonsesjonene i en region.

Uklart hva slags begrensninger regjeringen ønsker å innføre

Støre-regjeringen ønsker ifølge Hurdalsplattformen å "gjeninnføre eierskapsbegrensninger og krav om lærlinger, videreforedling og forskning og utvikling for de største aktørene innen havbruk".

Det er ikke klart hva dette innebærer. Det kan bety en gjeninnføring av regelverket slik det var da det ble opphevet i 2015. Eller det kan bety en annen ny form for ordning med vilkår til hvor og hvordan oppdrettsselskapene driver sin virksomhet. Det er imidlertid lite sannsynlig at det blir en ordning med et fast tak for eierkonsentrasjonen, slik ESA tidligere har satt ned foten for. Det er mer usikkert hva regjeringen vil gjøre med regional begrensing. Dette er ikke nevnt i regjeringserklæringen, men er samtidig noe som har vært benyttet tidligere.

Konsekvenser av gjeninnføring

Hvis regjeringen går videre med å innføre en ordning, vil det sannsynlig dreie seg om krav som vil legge føringer for oppdrettsselskapenes lokalisering og organisering av sin virksomhet. Dette kan gi en bedriftsøkonomisk mindre effektiv drift og samfunnsmessige konsekvenser.

På grunn av konsolideringstrenden i norsk lakseoppdrettsnæring vil antageligvis flere oppdrettere på sikt kunne bli pålagt begrensninger – i alle fall ved fremtidige konsentrasjoner av konsesjonskapasitet. Eventuelle negative bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske konsekvenser vil dermed kunne bli større enn de var da reglene ble opphevet i 2015.

I strid med EØS-avtalen

Det er også et spørsmål om det vil være i strid med EØS-avtalen å (gjen)innføre eierskapsbegrensninger. En ting er å videreføre begrensninger (eller mer liberale varianter av slike begrensninger) som var på plass da EØS-avtalen ble inngått. Noe helt annet er det å innføre begrensninger som ikke har vært der tidligere, eller gjeninnføre begrensninger som har blitt opphevet.

Sannsynligvis har ikke regjeringen juridisk adgang til å gjennomføre Hurdalsplattformen på dette punktet.

Les mer dyptgående artikkel om dette temaet i Norsk Fiskerinæring nr. 1/2022 s. 75 flg. (bak betalingsmur).