Forslag til ny lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser

En sentral del av bakteppet er den dramatisk endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og globalt, som har ført til et økt fokus på forsvar, sikkerhet og beredskap også i Norge. Lovforslaget ble fremlagt for Forsvarsdepartementet den 5. september 2025. 

Vi i Wikborg Rein gir deg her en oversikt over hva som foreslås. Ta gjerne kontakt med oss om du trenger mer informasjon. 

Hva er dagens regelsituasjon? 

I dag er anskaffelser på forsvars- og sikkerhetsområdet regulert i en egen forskrift – Forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser («FOSA»). FOSA gjennomfører det såkalte forsvarsanskaffelsesdirektivet fra EU i norsk rett (direktiv 2009/81/EF).  

FOSA gir detaljerte prosedyreregler som det offentlige må følge når det kjøpes inn på forsvars- og sikkerhetsområdet, men avviker en del fra reglene i anskaffelsesforskriften. Blant annet brukes ikke åpen anbudskonkurranse. FOSA har også noen mer fleksible og tilpassede løsninger grunnet de særlige behovene på forsvars- og sikkerhetsområdet. 

Det er også viktig å være klar over at en rekke forsvars- og sikkerhetsanskaffelser er unntatt fra FOSA som følge av EØS-avtalen artikkel 123. Enkelt sagt unntar bestemmelsen anskaffelser fra FOSA hvor dette er tilstrekkelig begrunnet i vesentlige sikkerhetsinteresser, ved kriser eller fordi anskaffelsen gjelder produksjon eller handel med våpen. Bestemmelsen skal gi Forsvaret mer handlefrihet og fleksibilitet på det særlig sensitive forsvarsområdet. 

Hvilke endringer i regelverket foreslås? 

Fra forskrift til lov 

Lovforslaget innebærer i realiteten at FOSA løftes opp fra forskrift nivå til en egen lov. Å ha en egen lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser vil bedre tilgjengeligheten av reglene. Å ha det som egen lov er også i samsvar med Anskaffelsesutvalgets anbefaling om fire separate anskaffelseslover (NOU 2023:26). 

Loven skal gjelde for anskaffelser over kr 300 000 

Dagens FOSA gjelder for anskaffelser som er lik eller overstiger 100 000 kroner ekskl. mva. Arbeidsgruppen foreslår at en ny lov hever grensen til 300 000 kroner ekskl. mva. Dette gir en større fleksibilitet for oppdragsgiver ved mindre anskaffelser (altså de under 300 000 kroner eksl. mva). Forslaget harmoniserer også anvendelsesområdet med forslagene til ny anskaffelseslov, forsyningslov og konsesjonskontraktslov. 

Nytt hovedformål: Forsvarsevnen og landets sikkerhet 

Arbeidsgruppen foreslår at formålsbestemmelsen i den nye loven endres betydelig sammenlignet med dagens FOSA. Mens FOSA har som formål å bidra til «økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk», er hovedformålet i den nye loven «å styrke og opprettholde forsvarsevnen og landets sikkerhet». Det å «fremme effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser» skal nå bare være et tilleggsformål. Endringen av formål er kanskje den mest markante illustrasjonen av hvordan det nye regelverket er preget av en ny forsvars- og sikkerhetspolitisk situasjon. 

En ny og «oppdatert» gjennomføring av forsvarsanskaffelsesdirektivet i egen del III 

FOSA gjennomfører forsvarsanskaffelsesdirektivet (direktiv 2009/81/EF) fra EU i norsk rett. Direktivet sikrer at forsvars- og sikkerhetsanskaffelser over EØS-terskelverdi følger et sett med felles anskaffelsesregler i hele EØS. Arbeidsgruppen foreslår en ny og «oppdatert» gjennomføring av direktivet i det nye lovforslaget. 

For det første foreslås å samle de direktivbaserte bestemmelsene i størst mulig grad i en egen del i den nye loven (del III), og slik at flere lovbestemmelser skal klargjøre at de er direktivbaserte. Arbeidsgruppen mener dette vil tydeliggjøre at sentrale bestemmelser i loven har EU/EØS-bakgrunn, og at bestemmelsene må tolkes i lys av både nasjonale og EU/EØS-rettslige kilder. 

For det annet ønsker arbeidsgruppen å «oppdatere» gjennomføringen. Det vil si at de utformer noen av lovbestemmelsene i samsvar med det nyere anskaffelsesdirektivet (2014/24/EU), så langt dette ikke går utover gjeldende rett på forsvars- og sikkerhetsområdet. 

Samfunnshensyn – men med fleksibilitet for oppdragsgiver 

Det er blitt stadig vanligere med bestemmelser om at anskaffelsesprosessen må bidra til å nå bestemte samfunnsmål nås, for eksempel innen klima, menneskerettigheter og sosial rettferdighet. Arbeidsgruppen foreslår også noen slike regler i et eget kapittel, bl.a.  om klima og miljø («grønn omstilling»), lønns- og arbeidsvilkår og menneskerettigheter. Reglene skal imidlertid være langt mer fleksible enn i anskaffelsesforskriften, ved at slike samfunnshensyn må veies mot og må avpasses forsvars- og sikkerhetshensyn. Dette skyldes etter vår vurdering:  

• Sikkerhetspolitiske hensyn: Forsvars- og sikkerhetsanskaffelser har ofte kritisk betydning for nasjonal sikkerhet, beredskap og suverenitet. Dette kan gjøre det nødvendig å prioritere leveringssikkerhet, teknisk kapasitet og strategiske hensyn fremfor andre samfunnsmål. 
• Begrenset leverandørbase: Markedet for forsvarsmateriell er ofte svært spesialisert med få kvalifiserte leverandører. Strenge krav til grønn omstilling eller arbeidsvilkår kan i verste fall ekskludere kritiske leverandører eller teknologier. 
• Internasjonal samhandling: Forsvarssamarbeid og NATO-forpliktelser kan kreve anskaffelser fra allierte land med andre standarder enn norske, hvor rigid anvendelse av samfunnshensyn kan hindre nødvendig samarbeid. 
• Operasjonelle behov: I krise- og krigssituasjoner må forsvaret kunne handle raskt og effektivt, hvor hensynet til nasjonal sikkerhet kan overstyre andre samfunnsmål. 

Klargjøring av forholdet til sikkerhetsloven 

I dag har det vært en del usikkerhet omkring hvordan FOSA samvirker med sikkerhetsloven. Rapporten gir derfor en del veiledning om dette, og i selve lovforslaget foreslås et eget kapittel om sikkerhetsgraderte anskaffelser og om informasjonssikkerhet. 

Håndheving og sanksjoner 

I lovforslaget foreslås også en del bestemmelser om håndheving av regelverket. Det presiseres at domstolene både kan beslutte midlertidig forføyning og sette til side oppdragsgivers beslutninger så lenge saken er kommet inn før kontrakt er inngått. Det kan også klages til KOFA, men KOFA-avgjørelser skal utelukkende være rådgivende. Arbeidsgruppen følger altså ikke anskaffelsesutvalgets forslag om å gjøre KOFA-avgjørelser bindende. Begrunnelsen er blant annet at komplekse vurderinger knyttet til EØS-avtalen artikkel 123 egner seg best for domstolsbehandling. 

Det foreslås også å klargjøre vilkårene for å kreve erstatning for negativ og positiv kontraktsinteresse. I følge arbeidsgruppen er vilkårene her en kodifisering av Høyesteretts praksis i HR-2019-1801-A (Fosen-Linjen). I tillegg foreslår arbeidsgruppen å innføre preklusive frister for forføyningssaker og erstatningssaker.  

Innsiktsfullt om EØS-avtalen artikkel 123 

Som vi var inne på ovenfor, vil en rekke forsvars- og sikkerhetsanskaffelser være unntatt fra FOSA dersom de omfattes av EØS-avtalen artikkel 123. Slik blir det også i det nye lovforslaget. Arbeidsgruppens rapport legger derfor ned en del innsats for å redegjøre for når en anskaffelse vil være omfattet av artikkel 123 og når den ikke vil være det.  

EØS-avtalen artikkel 123 gir adgang til å gjøre unntak fra EØS-avtalens forpliktelser. Artikkelen inneholder tre hovedunntak:  

1. Sikkerhetsunntaket (bokstav a): For å hindre spredning av informasjon som er i strid med vesentlige sikkerhetsinteresser.   
2. Våpenunntaket (bokstav b): For tiltak som gjelder produksjon av eller handel med våpen, ammunisjon og krigsmateriell.  
3. Kriseunntaket (bokstav c): For tiltak som anses som vesentlige for sikkerheten ved alvorlige indre uroligheter, krig eller krigsfare.  

I norsk praksis har det vært ulike syn på hvordan artikkel 123 skal forstås. Det skyldes bl.a. at det har vært få rettskilder som kaster lys over forståelsen av artikkel 123 og særlig i hvilken grad bestemmelsen avviker fra den tilsvarende EU-bestemmelsen (TEUV artikkel 346). Det har vært utfordrende for både oppdragsgiver og leverandør å kjenne til handlingsrommet som unntaksbestemmelsene gir. I praksis har dette overlatt et stort skjønn til den enkelte oppdragsgiver.  

Et uttalt mål med rapporten er å gi oppdragsgivere bedre veiledning gjennom grundige lovforarbeider som beskriver betydningen av EØS-retten, inkludert unntaksreglene. Ved å synliggjøre handlingsrommet som direktivet gir for å ivareta vesentlige sikkerhetsinteresser, bidrar rapporten til å klargjøre når det er nødvendig og rettmessig å anvende de mer vidtrekkende unntakene i EØS-avtalen artikkel 123. 

Mer fleksible regler i vente fra EU 

I stor grad innebærer lovforslaget at de materielle reglene i FOSA beholdes, men at de løftes opp på lovs nivå. Det er først ved en revisjon på EU-nivå at det vil være anledning og grunnlag for betydelige regelverksendringer i norsk rett.  

Slik revisjon er på vei. EU-kommisjonen la den 17. juni 2025 frem et forslag til omfattende endringer i forsvarsanskaffelsesdirektivet. Hensikten er å forenkle og effektivisere anskaffelsesprosessene for å styrke Europas evne til å håndtere dagens sikkerhetsutfordringer. Kommisjonen foreslår store endringer i retning av et mer fleksibelt regelverk: 

• Terskelverdi økes dramatisk til EUR 900 000 (ca. 10 MNOK) 
• Åpen anbudskonkurranse innføres – en fundamental endring for sektoren 
• Nye prosedyrer som dynamiske innkjøpsordninger og innovasjonspartnerskap 
• Rammeavtaler kan vare opptil 10 år (mot dagens maksimum på 7 år) 
• Utvidet bruk av forhandling uten kunngjøring for fellesanskaffelser og hyllevareprodukter 
• Nye unntak og forenklinger for fellesanskaffelser, innovative produkter og EDF-finansierte prosjekter 

Dersom endringsforslaget fra EU-Kommisjonen vedtas, vil det innebære en betydelig større fleksibilitet for oppdragsgiver. Når endringsforslagene innlemmes i EØS-avtalen, vil det norske anskaffelsesregelverket måtte oppdateres tilsvarende. 

Veien videre  

Arbeidsgruppens forslag har etter vårt syn flere interessante og riktige grep, som på mange punkter vil bidra til å gjøre regelverket mer tilgjengelig. Samtidig er forslaget et «barn av sin tid», hvor forsvars- og sikkerhetshensyn er løftet frem. Dette ser vi klart gjennom forslaget til ny formålsbestemmelse og også i hvordan andre samfunnshensyn står tilbake for forsvars- og sikkerhetshensyn.  

Lovforslaget er nå overlevert til Forsvarsdepartementet, som vil jobbe videre med forslaget. Departementet har ikke klargjort ennå om rapporten vil sendes på høring, eller om det vil komme et revidert forslag fra departementet først. Et viktig spørsmål for departementet i det videre arbeidet vil trolig være om man skal avvente EUs regelarbeid eller ikke. 

Wikborg Rein følger utviklingen tett og bistår klienter med både dagens regelverk og forberedelser til kommende endringer. Våre eksperter kombinerer dyptgående kunnskap om EØS-rett, anskaffelsesrett og kontraktsrett med praktisk erfaring fra forsvars- og sikkerhetsanskaffelser.