Hopp til hovedinnholdet

Krav om styringsgruppe for pensjonsordning

20.01.2022

Ikke alle er klar over det – men de aller fleste private foretak vil være forpliktet til å opprette en egen styringsgruppe for pensjonsordningen. En virksomhet som ikke har en slik styringsgruppe i tråd med pensjonsregelverket har heller ikke en pensjonsordning som fullt ut er i tråd med skattereglene. I dette tipset ser vi derfor nærmere på hvilke plikter arbeidsgiver har når det gjelder både opprettelsen av og driften av styringsgruppe for pensjonsordning.

Lesetid 4 minutter

Både innskuddspensjonsloven, foretakspensjonsloven (ytelsespensjon) og tjenestepensjonsloven (hybridordninger) krever at det opprettes styringsgruppe for pensjon i foretak som har en eller flere pensjonsordninger som til sammen omfatter 15 eller flere. Beregningen skal inkludere medlemmer på alders-, uføre-, og eventuelt etterlattepensjon i ordningen. Det samme gjelder dersom virksomheten har flere pensjonsordninger, for eksempel har en gruppe ansatte i en ytelsespensjonsordning, og en annen gruppe ansatte i en innskuddspensjonsordning.

Dersom foretaket har en pensjonsordning med kollektivt investeringsvalg, inntrer plikten til å opprette en slik styringsgruppe allerede ved første medlem av pensjonsordningen. I en slik ordning er det arbeidsgiver som bestemmer hvordan arbeidstakernes pensjonsmidler skal forvaltes og investeres, mens de ansatte bærer risikoen. Arbeidstakernes gis derfor i slike tilfeller en påvirkningsmulighet også før pensjonsordningen omfatter 15 medlemmer.

Hvem kan sitte i styringsgruppen?

Styringsgruppen skal bestå av minst tre personer, hvorav minst én person skal være valgt av og blant medlemmene av pensjonsordningen. Dette er i praksis ofte en ansatt i virksomheten, men det er i prinsippet ingenting i veien for at uføre eller tidligere ansatte som har gått av med pensjon kan fylle denne rollen. Regelverket stiller ingen krav til øvrige medlemmene, men dette vil normalt være representanter fra foretaket.

Det stilles heller ingen krav til hvordan valg av medlemmer til styringsgruppen skal gjennomføres, eller hvor lenge disse kan sitte. Foretakene har dermed en stor grad av fleksibilitet i hvordan dette organiseres.

Styringsgruppens funksjon og kompetanse

Styringsgruppen for pensjonsordningen er ment å være et rådgivende organ med uttalelsesrett i saker som faller inn under sitt kompetanseområde. Styringsgruppen har imidlertid ingen beslutningsmyndighet, og det stilles ikke krav om at foretaket må komme til enighet med styringsgruppen før det fattes beslutninger om pensjonsordningen.

For at foretaket skal oppfylle kravet om at styringsgruppen skal gis uttalelsesrett er det likevel praktisk viktig at aktuelle saker forelegges styringsgruppen med god nok tid og et tilstrekkelig informasjonsgrunnlag. Dette fordi styringsgruppen skal ha en reell mulighet til å behandle saken og komme med en uttalelse før foretaket treffer en beslutning.

Hvilke typer beslutninger skal forelegges styringsgruppen?

Hensikten bak en styringsgruppe for pensjonsordning er at de ansatte skal sikres innflytelse over pensjonsordningen som arbeidsgiver har valgt for dem. Dette gjenspeiles i hvilke type beslutninger som skal forelegges styringsgruppen. Kort forklart kan disse beslutningene deles inn i to hovedgrupper; beslutninger som innebærer en endring i forvaltningen eller praktiseringen av pensjonsordningen, og beslutninger om at regelverket for pensjonsordningen skal endres.

Bytte fra en ytelsespensjonsordning til en innskuddspensjonsordning, eller bytte av pensjonsleverandør er praktiske eksempler på slike beslutninger som skal forelegges styringsgruppen.

Endring av prosentsatser, kriterier for medlemskap i ordningen og vilkår for opptjening er eksempler på endringer som innebærer at regelverket for pensjonsordningen endres, og skal derfor også legges frem for styringsgruppen.

I tillegg kan foretaket fastsette at styringsgruppen skal ha flere type saker til vurdering, eller styringsgruppen kan selv ta initiativ til innspill utover dette.

Hvor ofte skal styringsgruppen møtes?

Det er ikke noe krav i loven om hvor ofte styringsgruppen skal møtes, og det vil være opp til foretaket eller styringsgruppen selv å avgjøre dette. Behovet for møter vil naturligvis variere ut i fra hvorvidt det foretas endringer i foretakets pensjonsordninger, regulering av ordningen mv. For at styringsgruppen skal holde seg oppdatert kan det uansett anbefales at styringsgruppen møtes på en fast basis, for eksempel én til to ganger i året. For innskuddspensjonsordninger er det for eksempel særlig relevant å jevnlig se på om premieutviklingen, investeringsvalg/inngangsprofil, pensjonsselskap mv fortsatt er aktuelle eller om det er behov for å foreslå endringer.

Forhold til skattereglene

Hvis vilkårene er oppfylt så vil opprettelsen av en styringsgruppe formelt sett også være påkrevd for at pensjonsordningen fullt ut skal være i samsvar med pensjonslovene, og dermed gi skattefradragsrett etter skatteregelverket. Vi er imidlertid ikke kjent med saker hvor manglende opprettelse av styringsgruppe har medført bortfall av virksomhetens fradragsrett og en mer praktisk konsekvens vil kunne være påpekninger fra selskapets revisor som etterser at virksomhetens pensjonsordning er i samsvar med regelverket.

Forfattere
Profile image of Jan L. Backer
Jan L. Backer
Partner
E-post jlb@wr.no

Abonner på nyhetsbrev og invitasjoner