Ny inkassolov står for døren

Forslaget til ny inkassolov innebærer mange og til dels vesentlige endringer i gjeldende regler, og vil få betydelige konsekvenser for inkassoforetakene, for fordringshaverne som inndriver egne pengekrav som ikke er kjøpt etter forfall, samt for skyldnerne. 

I dette nyhetsbrevet ser vi nærmere på noen av de større endringene som er foreslått i lovforslaget.

Gjeldende inkassolov og behovet for modernisering

Dagens inkassolov trådte i kraft 1. oktober 1989, og har lenge vært moden for oppdatering. De siste årene har det vært en betydelig økning i antall inkassosaker i Norge, kombinert med en ellers omfattende automatisering av inkassoprosessen. For øvrig har også forholdene i samfunnet og blant befolkningen gjennomgått store endringer i løpet av de siste årene, særlig med hensyn til kommunikasjon og årsaker til betalingsmislighold.

Formålet med nye reglene er å legge til rette for forsvarlig inkasso, samtidig som de ulike interessene til partene i inkassoprosessen ivaretas. I proposisjonen trekkes særlig frem avveiningen mellom fordringshavers behov for effektiv inndriving på den ene side, og skyldners behov for hensynsfull inndriving på den annen. Den nye loven forventes videre å gjøre inkassoreglene mer klare og tilgjengelige, øke kvaliteten på inndrivingen, samt legge til rette for færre feil i inndrivingsprosesser.

De viktigste endringene i proposisjonen

Nye hjemler for overtredelsesgebyr

En av de større foreslåtte endringene i proposisjonen er å innføre nye regler om overtredelsesgebyr for både juridiske og fysiske personer. Under henvisning til at nåværende reaksjoner ikke anses tilstrekkelige til å sikre effektiv etterlevelse av inkassoregelverket, foreslår departementet å innføre nye hjemler for å kunne ilegge administrative overtredelsesgebyr overfor både inkassoforetak og nærmere angitte fysiske personer (styremedlemmer, varamedlemmer til styret, daglig leder, daglig leders stedfortreder, fagansvarlig og eier med betydelig eierandel). 

Konket foreslås det at Finanstilsynet gis hjemmel til å kunne ilegge både foretak og fysiske personer overtredelsesgebyr ved overtredelser eller medvirkning til overtredelser på regelverket, med forsett eller grov uaktsomhet som skyldkrav. Maksimalt overtredelsesgebyr for fysiske personer er foreslått til det alternativt høyeste beløpet av enten NOK 5 millioner eller det dobbelte av den personlige fortjenesten som er oppnådd ved overtredelsen. 

Bare inkassoforetak skal kunne sende inkassovarsel

Departementet foreslår at kun inkassoforetak skal kunne sende inkassovarsel. Fordringshavere kan ikke lenger sende egne inkassovarsler, men må overlate dette til inkassoforetaket dersom kravet ønskes inndrevet.

Flere høringsinstanser og et mindretall i arbeidsgruppen har uttrykt bekymring for at forbudet kan føre til raskere oversendelse til inkasso og økte kostnader, fordi mange skyldnere (ifølge høringsinstansene) betaler etter å ha mottatt inkassovarsel fra fordringshaver. Departementet opprettholder likevel forslaget, blant annet fordi det mener fordringshavere vil ha utfordringer med de nye kravene til innholdet i inkassovarsel, og for å sikre at kompetente aktører håndterer inndrivingsprosessen. Det er også vist til at enkelte fordringshavere ofte truer med inkasso uten faktisk å sende saken til inkassoforetak.

Nye krav til klarere kommunikasjon med skyldnere

Gjennom nye bestemmelser i §§ 15 til 17 er det foreslått krav til at inkassovarsler skal gi tydeligere informasjon til skyldnere, særlig med hensyn til hva kravet gjelder og hva det vil koste dersom inkassoforetaket må sende en betalingsoppfordring i saken. Departementet foreslår at det også skal opplyses om den opprinnelige fordringshaverens navn dersom kravet er blitt overdratt, noe som antas å være viktig informasjon for skyldneren for å kunne forstå hva kravet gjelder. Det foreslås også at inkassovarsler skal gi kortfattet, generell informasjon om hvordan skyldneren kan ta kontakt om betalingsvanskeligheter, fremme innsigelser mot kravet, klage på inndrivingen til foretaket, eller bringe saken inn for nemndsbehandling.

Videre er det foreslått en ny atferdsparagraf i § 15 om at kommunikasjon med skyldnere skal være høflig, etterrettelig, forståelig, diskré og i rimelig utstrekning tilpasset den aktuelle skyldner. Kommunikasjon med skyldnere skal i tillegg være undergitt forhåndsfastsatte tidsbegrensninger. Etter ny § 15 skal det kun være tillatt å kontakte skyldnere mellom klokken 08:00 og 21:00 i hverdager, mellom klokken 09:00 og 15:00 på lørdager, og ikke på helligdager og offisielle høytidsdager. Videre skal inkassoforetak som hovedregel besvare henvendelser fra skyldnere «snarest mulig», og senest innen en uke fra tidspunktet henvendelsen ble mottatt.

Presisering av krav til god inkassoskikk

Gjennom ny § 14 er det foreslått en lovfesting av gjeldende ulovfestede regler om at inndriving av forfalte pengekrav skal skje i henhold til god inkassoskikk. Den nye prinsippbestemmelsen vil oppstille et generelt krav om at inndrivingen skal være forsvarlig og hensynsfull overfor både fordringshaver og skyldner, og at begges interesser skal ivaretas i rimelig utstrekning. Det foreslås en egen bestemmelse om at inndrivingen i rimelig utstrekning skal tilpasses skyldnere som er i en særlig vanskelig situasjon, gjennom tiltak som f.eks. midlertidig stans i inndriving, utsatt begjæring om tvangsfullbyrdelse, stans i telefonoppringninger, avståelse fra å oppsøke skyldnere, tilbakeføring av saken fra inkassoforetaket til fordringshaveren, og frafall av gebyrer.

Skjerpede kompetansekrav

Det foreslås å innføre mer skjerpede kvalifikasjonskrav for aktører i inkassobransjen. For blant annet fagansvarlige i inkassoforetak er det foreslått tilleggskrav utover krav om personlig inkassobevilling, i form av å ha fullført en godkjent ettårig høyere utdanning, samt krav til en egen inkassofaglig prøve som må bestås hvert tredje år. De nye kravene er ment for å heve kompetansenivået i bransjen og derigjennom bidra til færre feil i inndrivingsprosesser. 

Utvidet plikt til sammenslåing av krav

I proposisjonen foreslås det å lovfeste regler om inkassoforetakenes inndriving av flere krav med samme skyldner og fordringshaver. Forslaget til ny § 22 vil innebære at inndriving av flere krav med samme skyldner og fordringshaver som hovedregel skal inndrives samlet, selv om kravene er på ulike stadier i inndrivingen. Departementet antar at en samlet inndriving vil være mer oversiktlig for skyldnerne sammenlignet med om hvert krav inndrives hver for seg. 

Nye regler om kostnadsdekning ved utenrettslig inndriving

Departementet foreslår i utgangspunktet å videreføre någjeldende hovedregel om at skyldnere plikter å erstatte kostnader til utenrettslig inndriving gjennom ny § 18. Imidlertid er det foreslått å ikke videreføre nødvendighetskravet og maksimalsatsene som følger av någjeldende § 17 og inkassoforskriftens kapittel 2, og i stedet gå over til et system med standardiserte erstatningsbeløp fastsatt i forskrift, hvor beløpene fastsettes med sikte på at de skal dekke «rimelige inndrivingskostnader for et flertall av sakene som beløpet gjelder». Det foreslås samtidig å innføre en unntaksbestemmelse i forskrift for «særlig kostnadskrevende saker», der det likevel skal være mulig å få erstattet faktiske kostnader som kan dokumenteres. 

I tillegg foreslo arbeidsgruppen en ny regel om at fordringshavere skal kunne ta betalt for en ekstra purring sammenlignet med dagens regel. Vi kan imidlertid ikke se at Departementet har fulgt opp dette forslaget i proposisjonen. Departementet har varslet om at det vil komme tilbake igjen til nærmere forskriftsbestemmelser etter vedtakelsen av den nye loven. 

Krav til rutiner for å forebygge inndriving av urettmessige krav

Departementet foreslår å lovfeste et nytt krav om at inkassoforetak skal ha forsvarlige rutiner for å kunne forebygge inndriving av urettmessige krav. Forslaget innebærer at dersom innsigelser eller andre forhold grunn til å betvile rettmessigheten av et krav som drives inn, skal inndrivingen stanses mens forholdene undersøkes nærmere. Konkret oppstilles det en plikt om at dersom inkassoforetaket ikke får svar fra fordringshaveren innen rimelig tid på spørsmål om et kravs rettmessighet, skal inkassoforetaket frasi seg inndrivingen og tilbakeføre kravet til fordringshaveren.

Krav til rutiner for klagebehandling

Gjennom ny § 25 (1) er det foreslått å lovfeste krav til at inkassoforetak skal ha forsvarlige, effektive og transparente rutiner for behandling av innsigelser mot kravene og klager på inndrivingen fra skyldnerne. I tillegg skal foretakene har en skriftlig beskrivelse av disse rutinene offentlig tilgjengelig. Ved innsigelser mot kravet foreslås det regler om at saken skal bringes inn for forliksrådet ved uenighet om kravets rettmessighet.

Krav til oppdragsavtale

Någjeldende inkassolov oppstiller ikke krav til at inkassoforetak må inngå oppdragsavtale med fordringshavere. I proposisjonen foreslås det nå å innføre et eget krav til at inkassoforetak – i henhold til kravet til dette etter NPL-direktivet – må inngå skriftlige oppdragsavtaler med fordringshavere forut for inngåelse av fremmedinkassooppdrag (ny § 31). Avtaler må nå angi oppdragets varighet, en beskrivelse av inkassotiltakene som utføres, størrelsen på foretakets vederlag, samt foretakets fullmakt til å representere fordringshaveren overfor skyldneren.

Økonomisk uavhengighet

I forslaget til ny § 32 er det foreslått nærmere krav og regler til fremmedinkassoforetaks økonomiske uavhengighet, blant annet gjennom et generelt forbud mot økonomisk involvering i inkassokrav, samt regler om at fremmedinkassoforetak ikke skal kunne yte eller formidle lån til skyldnere eller skyldneres nærstående, eller kjøpe krav fra fordringshavere. 

Grensekryssende inndriving

Endelig foreslås det nye regler som i henhold til NPL-direktivet skal legge til rette for at norske inkassoforetak også kan utøve grensekryssende inndriving. Departementet legger til grunn at adgangen til grensekryssende inndriving skal kunne utøves på basis av gjeldende bevillinger, og at det i utgangspunktet bare kreves å notifisere om grensekryssende inndriving.

Delvis gjennomføring av NPL-direktivet

Som allerede nevnt foreslår departementet å gjennomføre deler av NPL-direktivet i den nye inkassoloven. NPL-direktivet er en del av den større NPL-pakken i EU, og gir felles minimumsregler for blant annet kjøp og salg av misligholdte lån fra banker og kredittforetak, regler om bevilling til kredittjenestevirksomheter, grensekryssende inndriving, krav til god skikk og kommunikasjon med skyldnere mv. Direktivet legger på denne måte til rette både for et sekundærmarked for misligholdte lån, samt for utstrakt skyldnerbeskyttelse ved inkassoprosesser. NPL-direktivet ble vedtatt i EU 24. november 2021, og hadde gjennomføringsfrist 29. desember 2023. 

Departementet tar sikte på å kun gjennomføre de delene av direktivet som konket gjelder inndriving i den nye inkassoloven. De delene av direktivet som gjelder kjøp og salg av misligholdte lån, foreslås ikke gjennomført i proposisjonen. Arbeidet med å gjennomføre de gjenstående delene av direktivet pågår, og Finansdepartementet sendte i juni på høring et høringsnotat utarbeidet av Finanstilsynet om norsk gjennomføring av NPL-direktivets regler om kredittkjøpere i finansforetaksloven. Høringsnotatet er nå til behandling hos Finansdepartementet etter endt høringsfrist 10. oktober 2025. 

Avsluttende betraktninger

Justisdepartementets lovforslag inneholder etter vårt syn flere interessante og riktige grep. De foreslåtte endringene vil gjøre regelverket mer tilgjengelig, effektivt og tilpasset dagens inkassoprosesser, samtidig som skyldnerbeskyttelse hensyntas i stor utstrekning, og samlet sett vurderer vi forslagene i proposisjonen som gode og nødvendige. Samtidig innebærer lovforslagets omfattende endringer at inkassoforetak allerede nå bør vurdere å starte med nærmere forberedelser til det kommende regelverket, særlig med hensyn til de mer omfattende nye kravene, som kan nødvendiggjøre større tilpasninger i foretakenes rutiner og retningslinjer. 

Forslaget om å innføre nye hjemler for overtredelsesgebyr for inkassoforetak og fysiske personer representerer videre også en omfattende utvidelse av det potensielle ansvaret som både inkassoforetak og fysiske personer ansatt i foretakene nå kan bli møtt med. Flere av høringsinstansene har utvist bekymring knyttet til de foreslåtte hjemlene for overtredelsesgebyr for fysiske personer, særlig i relasjon til forslaget om å kunne ilegge overtredelsesgebyr overfor fagansvarlige i inkassoforetak (som i praksis ofte har liten innflytelse på foretakenes strategiske beslutninger). Departementet har altså likevel valgt å gå videre med forslaget i proposisjonen. 

Nå som det nye Stortinget har trådt sammen kan lovforslaget i beste fall bli behandlet av Stortinget før jul, men sannsynligvis i løpet av Q1 2026. Wikborg Rein følger utviklingen tett og våre eksperter bistår med både dagens regelverk og forberedelser til de påtroppende endringene.