Skattenyheter i revidert nasjonalbudsjett 2024

Noen mindre regelendringer foreslås, men ingen satsendringer.  Det kanskje mest interessante var enkelte avklaringer og forvarsler om hva som kommer i fremtiden. 

Vurdering av foreslåtte endringer i NOU 2022:20.

Regjeringen gir i revidert nasjonalbudsjett en vurdering av ulike endringsforslag i Torvikutvalgets NOU 2022:20. Utvalget vurderte hvordan skattesystemet kunne bli bedre og mer helhetlig, innenfor samme proveny. Det ble derfor foreslått flere ulike innstramminger, med motsvarende lettelser på andre områder.  Regjeringen har nå avklart noen punkter de vil gå videre med, og noen de ikke vil ta videre. Disse er blant annet:

• Regjeringen vil ikke gjøre endringer i boligbeskatningen (som i dag er veldig gunstig, og som var foreslått strammet inn). 
• Regjeringen vil ikke innføre arveavgift denne perioden (som var foreslått som en mindre skadelig skatt enn formuesskatt). 
• Regjeringen vil innrette formuesskatten etter noe andre prinsipper enn utvalgets forslag (som var færre rabatter, høyere bunnfradrag og lavere satser). 
• Regjeringen vil holde fast ved dagens selskapsskattesats på 22 % (som et mindretall foreslo å øke for å kunne redusere andre skatter). 
• Regjeringen forsetter å jobbe med et lovforslag om skatt på privat konsum av eiendeler i selskap (monsterskatten). Det gis ingen tidsfrist for når et slikt forslag eventuelt legges frem. 
• Regjeringen vil senere komme tilbake med en vurdering av nivået på skjermingsrenten på aksjeutbytter, og en eventuell økning av det som i dag er 3 % inntektsføring av utbytter omfattet av fritaksmetoden. Regjeringen synes å legge bort utvalgets forslag om 3-5 % skatt også på gevinster omfattet av fritaksmetoden. 

Endringer foreslått i revidert nasjonalbudsjett

Regjeringen fremmer også enkelte lovendringer Stortinget. For norske verdipapirfond som flyttes ut av Norge i forbindelse med en fusjon foreslås det en utvidelse av fritak fra exitbeskatning av aksjer. Behovet for endring skyldes at verdipapirfond generelt har skattefritak for alle aksjeinvesteringer, men dagens unntak i exitreglene gjelder kun aksjeinntekter omfattet av fritaksmetoden. 

Det gjøres også en justering av overgangsregelen for såkalte fusjonsfordringer. Slike fordringer kan oppstå ved fusjon, og kunne tidligere være skattepliktige. Med virkning fra 2024 ble disse gjort skattefrie. Nå foreslås det å utvide overgangsregelen til å gjelde også 2023. 

Innenfor grunnrentebeskatning av kraftproduksjon foreslås det for vindkraft å åpne for at de ulike deltakerne i et vindkraftverk på visse vilkår kan behandles som om de eier en forholdsmessig andel av hvert driftsmiddel, og at de har en egen andel av kraftsalget (bruttofastsetting fremfor nettofastsetting). Det gjøres også noen opprettinger av lovtekst for å presisere reglene hva gjelder langsiktige kraftavtaler for vannkraft, avskrivninger av driftsmiddel i vindkraftverk og hva som regnes som sikringsavtaler i vindkraft. 

Norge fikk med virkning fra 2024 en egen suppleringsskatt. Dette er en skatt som ilegges i tillegg til annen skatt, dersom større konsern har selskaper eller virksomhet som noe sted beskattes lavere enn 15 %. En særskilt problemstilling der har vært enkelte av de norske grunnrenteskattene. Med skattesatser på 47-67 % burde de ligge et stykke over 15 %, men investeringer i grunnrentereglene fradras etter et kontantstrømprinsipp, og ikke avskrivninger. Ved store investeringer kunne store fradrag gi en utbetaling av skatt i investeringsåret. Regjeringen har nå kommet til at slike utbetalinger ikke skal sees som en redusert skatt, men som et tillegg til inntekten. Og da blir ikke beskatningen under 15 %. 

Den ekstra arbeidsgiveravgiften på 5 % som for tiden gjelder for lønnsinntekter over kr 850 000 varsles fjernet fra 2025. 

Høring - endring av rett til fradrag for tap på kundefordringer mellom nærstående

Regjeringen har også sendt ut et forslag om endring av fradrag for tap på utestående kundefordringer og rentefordringer mellom nærstående (dvs. kreditorselskapet/mor eier minst 90 % av aksjene i debitorselskapet/datter). Et morselskap vil ikke få fradrag for tap på egenkapitalinnskudd i et datterselskap, grunnet fritaksmetoden. For å likestille gjeld og egenkapital, vil morselskapet heller ikke få fradrag for tap på fordring mot datterselskapet. Fra denne fordringsregelen er det imidlertid et unntak for tap på kundefordringer og rentefordringer. Etter dagens praksis vil kunde- og rentefordringer som har blitt stående uoppgjort over tid kunne endre karakter fra kundefordring til ordinær finansieringsbistand/lån ut fra en skjønnsmessig helhetsvurdering. 

Den foreslåtte endringen går ut på innføring av en antatt enklere praktikabel tidsfrist på 12 måneder for hvor lenge kundefordringer mellom nærstående selskap kan stå uoppgjort før tapsavskjæringsregelen for ordinære fordringer kommer til anvendelse (nytt tredje ledd i skattelovforskriften § 6-2-2). Tilsvarende tidsfrist skal gjelde for fradragsrett for mva (endring i merverdiavgiftsloven § 4-7 og merverdiavgiftsforskriften § 4-7). I tillegg foreslås ordlyden i skattelovforskriften § 6-2-1 om endelig konstatert tap bokstav d) presisert.

Hvis forslaget vedtas vil endringene tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2025. Tidsbegrensningen på 12 måneder vil kun gjelde for fordringer etablert etter 31. desember 2024. Høringsfrist er satt til 05.08.2024, som skulle tilsi at endringen kan vedtas til høsten.