Statsbudsjettet for 2021
Statsbudsjettet for 2021 ble presentert av Regjeringen i dag, og hadde flere viktige forslag. Det foreslås blant annet å innføre kildeskatt på renter og royalty, innføre en kontantstrømskatt for vannkraftverk som gir direkte fradrag for investeringer, redusert formuesskattegrunnlag på arbeidende kapital samt en del andre justeringer.
Lesetid 6 minutter
Vi vil i dette nyhetsbrevet beskrive forslagene nærmere, og så gjenstår det å se hvorvidt forslagene blir vedtatt i Stortinget.
Kildeskatt på renter og royalty
Som forventet fremmer regjeringen forslag om innføring av kildeskatt. I følge forslaget skal det innføres kildeskatt på 15% på renter av gjeld til nærstående foretak i lavskatteland, og vederlag til nærstående foretak i lavskatteland for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter (royalty) og visse fysiske eiendeler.
Bestemmelsens hovedformål er å hindre overskuddsflytting fra Norge til lavskatteland, gjennom kunstig høye rente- og royaltybetalinger mv. til nærstående foretak hjemmehørende i lavskatteland. Reglene har også til formål å motvirke at inntektene ikke skattlegges, eller skattlegges lavt, på mottakers hånd, og risikoen for overskuddsflytting er særlig stor i tilfeller med betaling til nærstående i lavskatteland.
Med nærstående foretak menes etter forslaget selskap mv. som direkte eller indirekte eier eller kontrollerer et annet selskap med minst 50%.
I tillegg til rentebetalinger og royaltybetalinger, vil altså også betaling for leie av visse fysiske driftsmidler omfattes av kildeskatten. Dette gjelder betaling for leie av skip, rigger, fly og helikopter. Adgangen til å ilegge kildeskatt vil eventuelt kunne være begrenset i henhold til skatteavtaler inngått med de aktuelle landene.
Reglene er bare foreslått å komme til anvendelse på betalinger til nærstående foretak, og personlige skattytere hjemmehørende i lavskatteland vil ikke omfattes av reglene. For å sikre at reglene er i samsvar med EØS-retten, foreslår regjeringen at betalinger til foretak som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet innenfor EØS, skal være unntatt fra kildeskatteplikt.
Reglene kommer i utgangspunktet også til anvendelse på utbetalinger til NOKUS-selskaper. For å unngå dobbeltbeskatning av norske deltakere i NOKUS-selskaper, foreslås det imidlertid at norske deltakere har rett til fradrag i norsk skatt for en forholdsmessig andel av kildeskatten. Departementet vil komme tilbake med forslag om slike fradragsregler senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2021.
For å unngå dobbeltbeskatning av betalinger til norske filialer av selskaper hjemmehørende i utlandet, foreslås det en særlig unntaksbestemmelse for betalinger som tilordnes filial i Norge, og som skattlegges som inntekt etter reglene om begrenset skatteplikt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b eller petroleumsskatteloven § 1 jf. § 2. Videre foreslås det en særlig unntaksregel for å unngå dobbeltbeskatning av fast eiendom og løsøre som befinner seg i Norge, men eies av person hjemmehørende i utlandet, og som beskattes etter reglene i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav a.
Det foreslås at det inntas en generell hjemmel for kildeskatt i skatteloven § 2-3, og at det inntas nærmere reguleringer i §§ 10-8 til 10-82. Reglene er foreslått å tre i kraft fra 1. juli 2021.
Vannkraftbeskatning
Vannkraftnæringen står foran betydelige investeringer og oppgraderinger i eldre kraftverk. Behovet er anslått av NVE til 40 mrd frem mot 2020, og ytterligere 75 mrd frem mot 2050. Etter gjeldende regelverk skal slike investeringene utgiftsføres gjennom avskrivninger og friinntekt over en periode på inntil 67 år (for de fleste driftsmidler). Dette reduserer lønnsomheten i investeringene, og innebærer at flere oppgraderingsprosjekt ikke blir gjennomført.
Forslaget i statsbudsjettet innebærer at selskapene fra og med 2021, kan utgiftsføre hele kostnaden for nye investeringer i grunnrenteskatten i samme år som investeringen gjøres (kontantstrømskatt). Endringen vil føre til at selskapene vil betale mindre skatt når de investerer, og blir dermed tilført betydelig likviditet. Dette vil i praksis fremstå som en skattelettelse som bedrer lønnsomheten i nye investeringer. Ved å gå fra å skattlegge det økonomiske overskuddet, til å skattlegge kontantstrømmen i virksomheten vil skatten bli lavere i investeringsårene, men senere øke. Samlet sett gir det lik beskatning, men med en endret tidfesting. Dersom kraftselskapene går med underskudd i disse årene, vil dessuten negativ grunnrenteskatt utbetales årlig etter gjeldende regler. Risikoen for kraftselskapene ved denne ordningen vil særlig være eventuelle fremtidige økninger i grunnrenteskatten, etter at man har fått fradrag for investeringene.
De øvrige reglene for beskatning av vannkraftverk endres ikke. Allerede foretatte investeringer som avskrives, skat fortsatt avskrives etter gjeldende regler. Videre vil den ordinære selskapsskatten kraftselskapene betaler fortsatt være basert på de vanlige reglene med avskrivningsfradrag.
De nye reglene vil gjelde for investeringer i driftsmidler knyttet til kraftproduksjonen. Fradragsretten gis i det året det foretas en skattemessig aktivering av investeringer. Oppkjøp av kraftanlegg vil ikke omfattes.
Økt verdsettelsesrabatt i formuesskatten
Regjeringen foreslår å øke verdsettelsesrabatten ved beregningen av formuesverdier for aksjer, deltakerandeler, næringseiendom og driftsmidler fra 35% til 45%. Formålet er å gjøre det mer lønnsomt å kanalisere privat sparing til investeringer i norske arbeidsplasser og næringsvirksomhet. Økningen i verdsettelsesrabatten anses også som et virkemiddel for å redusere effekten av den pågående pandemien.
Eiendomsskatt
Fra 2020 ble maksimal sats for bolig- og fritidseiendom redusert fra 7 til 5 promille. Den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig- og fritidseiendom foreslås ytterligere redusert til 4 promille fra 2021. Dette er i tråd med avtalen mellom regjeringspartiene og Frp om revidert nasjonalbudsjett for 2020. Hensikten med å redusere satsen ytterligere er å senke skattetrykket i kommuner som i dag har høy eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom, og forhindre at kommuner med lavere sats setter den opp til mer enn 4 promille.
Endret tidfesting av merverdiavgift i bygge- og anleggsbransjen
Det foreslås å endre reglene for når entreprenører skal utstede faktura ved bygge- og anleggsvirksomhet, slik at det ikke påløper merverdiavgift før arbeidet er fullført. Etter forslaget kan entreprenøren velge mellom å løpende utstede fakturaer med merverdiavgift i tråd med fremdriften i arbeidet, eller vente til ferdigstillelse. Dersom entreprenøren faktisk mottar delbetalinger, må det imidlertid uansett utstedes fakturaer med merverdiavgift. Dette innebærer at partene kan unngå likviditetsbelastningen underveis i prosjektet, noe som særlig vil ha betydning for omtvistede krav og for byggherrer som ikke har fradragsrett for merverdiavgiften. I store prosjekter vil nok uansett entreprenøren ønske å ha løpende betalt, men for mindre prosjekter gir dette en god fleksibilitet.
Produksjonsavgift på fisk
Regjeringen foreslår å innføre en produksjonsavgift på oppdrett i sjø av laks, ørret og regnbueørret på 40 øre per kilo. Avgiften innføres for 2021, men med første innbetaling i 2022. Avgiften vil bli overført til Havbruksfondet for videre fordeling til havbrukskommunene og fylkeskommunene. Regjeringen vil i revidert nasjonalbudsjett våren 2021 komme tilbake med et forslag om fiskal avgift på villfisk fiskeriene.
Høyere grense for skattefrie naturalytelser
Regjeringen foreslår å gjøre regelverket for naturalytelser enklere for arbeidsgivere og ansatte, ved å øke den årlige skattefrie beløpsgrensen for gaver fra 2000 til 5000. Ansatte kan for eksempel få dekket utgifter til trening, kollektivkort eller sykkel skattefritt innenfor beløpsgrensen. Ved å kombinere gavegrensen med skattefritaket for personalrabatter på 8000 kroner, kan arbeidstaker i virksomheter som omsetter varer og tjenester, motta skattefrie personalrabatter for inntil 13000 kroner i året. Regjeringen foreslår også at influensavaksine og eventuelle pandemivaksiner dekket av arbeidsgiver, skal være skattefrie fra 2021.
Økt skattefri fordel på ansatteaksjer
Ansatte kan i dag erverve aksjer i arbeidsgiverselskapet med en rabatt på 20%, men maksimalt 5000 per år uten å bli beskattet for fordelen. Grensen for den skattefrie fordelen foreslås nå økt til 7500 og satsen økes til 25%.
Tidsavgrenset unntak for begrenset skatteplikt til Norge pga. Covid-19
Det foreslås å gi et tidsavgrenset unntak fra reglene om begrenset skatteplikt til Norge etter skatteloven § 2-3 første ledde bokstav b. Unntaket skal gjelde i tilfeller der arbeidstakere som følge av Covid-19, arbeider på hjemmekontor i Norge for utenlandske arbeidsgivere.
Unntaket omfatter virksomhet som utøves mv. i Norge som følge av Covid-19-pandemien, og som under ordinære omstendigheter ikke ville blitt utøvd i Norge. Unntaket vil favne forholdsvis vidt ved at både selvvalgt opphold i Norge (for eksempel av helsemessige årsaker) og opphold som skyldes norske eller utenlandske myndigheters reiserestriksjoner, krav om karantene/isolering mv., vil kvalifisere for unntaket. Bakgrunnen for forslaget er et ønske om ikke å pålegge utenlandske foretak skatteplikt til Norge alene av den grunn at de har ansatte på hjemmekontor i Norge.
Det foreslås å innta en midlertidig lovbestemmelse i skatteloven § 2-3 nytt femte ledd, gjeldende for inntektsåret 2020, med forskriftshjemmel som gir mulighet til å forlenge unntaket til inntektsåret 2021, dersom det er behov for det.
Det er ingen tilsvarende forslag i statsbudsjettet for unntak for beskatning av arbeidstakere som oppholder seg ufrivillig i Norge som følge av Covid-19.