Statsbudsjettet for 2025: Skatte- og avgiftsmessige endringer

På regelsiden fremstår endringene i exit-skatt for privatpersoner som den viktigste endringen. Og regjeringen kom med en avklaring om at «monsterskatten» legges i skuffen.

Det er ikke foreslått endringer i reglene om innbetalt kapital og heller ikke for fritaksmetoden. Hva regjeringspartiene vil gi SV i budsjettforhandlingene er et spenningsmoment. Regjeringspartienes retorikk om å ikke øke skattene fremover tilsier imidlertid at «hestehandler» gjøres på andre områder. 

Exitskatt 

For privatpersoner som flytter ut av Norge, har det i mange år vært en skatt på latente gevinster på aksjer mv ved utflyttingen. Denne skatten kan utsettes, og falt etter tidligere regler bort etter fem år. 

I november 2022 ble reglene skjerpet, slik at beregnet skatt aldri falt bort, og det ble også innført skatt på overføring til personer bosatt i utlandet. Først kun til nærstående, så til enhver. 

I mars 2024 ble strengere regler sendt på høring, det kom masse kritiske høringssvar, men de opprinnelige forslagene fremmes nå likevel. Det er gjort noen viktige modifikasjoner sammenlignet med forslaget fra mars, men det er også foreslått innstramminger. De nye reglene foreslås å skulle ha tilbakevirkende kraft for utflyttinger eller overføringer fra 20. mars 2024, og ytterligere innstramminger foreslått nå skal få virkning for utflyttinger eller overføringer fra 7. oktober. 

De foreslåtte nye reglene bygger på følgende:

• Utflyttingsskatt beregnes på latent gevinst ved utflyttingen på aksjer, selskapsandeler, verdipapirfond, aksjesparekonto, kapitalforsikring mv. 
• Samme prinsippet følges for aksjer mv. som overføres ut av Norge ved gave eller arv.
• Skatten beregnes, men kan utsettes i inntil 12 år med tillegg av renter. 
• Det skal ikke skje ikke noen reberegning av skatten ved salg til lavere verdi, slik reglene er i dag.
• Ved tilbakeflytting innen 12 år faller skatt og renter bort. Det gjelder ikke gavemottakere.
• Nytt i dag: Utbytter fra aksjer mv. som har utløst exitskatt fører til at 70 % av utbyttebeløpet forfaller til betaling som avdrag på exitskatten. Ved utbytte fra et norsk selskap til aksjonær i utlandet, vil Norge dermed ta 25 % kildeskatt (typisk 15 % ved skatteavtale) og så 70 % til betaling av exitskatten. Det vil i praksis si at dersom skattyter flytter til et land med utbytteskatt på 30 % eller mer, så vil 100 % eller mer av utbyttene gå med til skattebetaling. 

Det er en rekke enkeltpunkter og detaljer i reglene. Mange av disse er knyttet til reglene om tilbakeflytting og utsettelse. Mest kompromissløse blir reglene ved overføring/gave/arv til personer bosatt i utlandet:

• Exitskatt utløses ved overføringer over kr 100 000.
• Utbytter på aksjene som er overført synes å medføre betalingsplikt for overfører, selv om utbyttet tilfaller ny eier. 
• Det gis ikke rom for opphevelse av skatten ved flytting tilbake til Norge. 
• Arv til personer bosatt utenfor Norge etter dødsfall rammes av skatten. Dette blir dermed en effektiv arveskatt. Skatten faller imidlertid bort dersom arvingen flytter til Norge innen 12 år. En svært tøff regel hvis det bare er arvelater som har en tidligere tilknytning til Norge, og ikke arvingene. 
• Kortversjonen er at overføringer eller generasjonsskifter der et av barna bor utenfor Norge må planlegges svært nøye. 

De typiske exittilfellene er de hvor skattyter selv flytter ut, og tar med seg aksjer mv. Her foreslås en rekke endringer:

• Det innføres et bunnfradrag på de første kr 3 mill. av latent gevinst. 
• Retten til utsettelse faller bort etter 12 år. 
• Retten til utsettelse faller bort ved død, men arvingene kan tre inn i avdødes posisjoner, blant annet slik at skatten faller bort ved innflytting til Norge innen 12 år fra avdødes utflytting. Enkelt for norske arvinger, men kan være svært krevende for arvinger som bor i utlandet.   
• Utsettelse krever sikkerhetsstillelse, men det skjer ingen reberegning av skatten hvis verdien av aksjene faller etter utflytting. Her gjøres det en presisering ved at retten til utsettelse knyttes til tilstrekkelig sikkerhet på tidspunktet for sikkerhetstillelsen. Det er en slags håndsrekning til gründere med høyst usikre verdier ved utflyttingen. Hvis det er stilt sikkerhet i aksjene, og aksjene synker i verdi, behøver det dermed ikke stilles ny sikkerhet. Men skatten må betales, selv om aksjene skulle bli verdiløse. 
• Sikkerheten må være «betryggende», men innenfor EØS kan det bare kreves sikkerhet dersom det er en reell risiko for at skatten ikke kan inndrives. Etter tidligere regler kunne det ikke kreves sikkerhet innenfor EØS, bortsett fra i noen spesielle tilfeller.  
• Hvis det tas ut utbytter, skal et beløp tilsvarende 70 % av utbyttet ikke lenger kunne utsettes. Det vil si at 70 % av utbyttet må gå til betaling av exitskatt. Med kildeskatt og skatt på utbytte i det nye bostedslandet, vil derfor i mange tilfeller mer enn 100 % av utbyttebeløpet gå til skattebetaling. 
• Dette siste er svært dramatisk, og fører til at utbytter mv. ikke vil gi noen tilførsel av likviditet før exitskatten er helt betalt. De som har spart i aksjer og har planlagt en pensjonstilværelse i et varmere land, med løpende utbytter som ekstra likviditet, må rett og slett planlegge på nytt. Skattegjerdet rundt formuende i Norge vokste ganske dramatisk i dag. 

De nye exitreglene bygger på et territorialprinsipp, som sier at gevinster opptjent i Norge, skal beskattes i Norge. 

• Personer som flytter til Norge, får derfor beregnet en ny inngangsverdi ved innflyttingen, som kan brukes ved exitskattberegning ved utflytting fra Norge. 
• Dette prinsippet gjelder likevel ikke lenger enn at en innflytter som selger sine aksjer dagen etter innflytting til Norge, beskattes fullt ut, også for den gevinsten som ble opptjent før innflyttingen. Dette er en klar svakhet ved reglene som fremstår som paradoksal fordi Regjeringen forutsetter at andre land har slike regler. 

Hvis hele eller deler av exitskatten betales, og skattyter flytter tilbake før det er gått 12 år, betales skatten tilbake. Hvis skattyter kommer tilbake etter mer enn 12 år, legges betalt exitskatt til som en del av inngangsverdien. 

• Verdistigning i perioden utenfor Norge holdes dermed utenfor ved beregning av ny skatt hvis skattyter flytter ut igjen.
• Dette gjelder imidlertid ikke hvis aksjene selges samtidig som skattyter er bosatt i Norge. Da beskatter Norge all gevinst, uavhengig av om den er opptjent innenfor eller utenfor Norge. 

Innenfor EØS gjelder tilsvarende regler for tap, som for gevinster. 

Utvidelse av ordningen for opsjoner i oppstartsselskaper

Regjeringen utvider ordningen for opsjoner i oppstartsselskaper. Opsjonsordningen vil som tidligere gå ut på en skatteutsettelse ved at opsjonene er skattefrie ved tildeling. Beskatning vil først skje som kapitalinntekt ved realisasjon av aksjene.

• Grensen for hvor mange årsverk et selskap kan ha for å kvalifisere for ordningen økes til 150 årsverk, fra 50.
• Selskaper med en balansesum på inntil 200 millioner kroner omfattes, opp fra tidligere 80 millioner kroner.
• Eksisterende grense på driftsinntekter på 80 millioner kroner beholdes. Dette kan se ut som en finte fra Regjeringen fordi det ikke var presisert i stortingsanmodningen fra 17. juni 2024 at driftsinntektsgrensen også skulle være 200 millioner. 
• Selskaper kan gi opsjoner til ansatte i inntil 12 år etter at selskapet ble etablert, opp fra tidligere 10 år.
• Endringen er foreslått med virkning fra og med inntektsåret 2025.

Øvrige endringer

Øvrige foreslåtte endringer i statsbudsjettet for 2025 omfatter blant annet avvikling av den ekstra arbeidsgiveravgiften, redusert merverdiavgift for vann og avløp, økt skattefritak for utleie av egen bolig og fritidsbolig. I tillegg gjøres i reglen om suppleringskatt for de største internasjonale konsernene – og det blir skattefritt å selge kraft fra solceller på egen bolig (innen visse rammer).  

Avvikling av ekstra arbeidsgiveravgift

Statsbudsjettet for 2025 bekrefter at den ekstra arbeidsgiveravgiften på 5 % for lønn over 850 000 kroner, skal avvikles fra 1. januar 2025.

• Det blir dermed mindre kostbart for arbeidsgivere å ansette høytlønnede ansatte. 

Redusert merverdiavgift for vann og avløp

Merverdiavgiftssatsen for levering av vann og avløpstjenester foreslås redusert fra 25 til 15 prosent.

Området for den reduserte satsen vil bli klarlagt i forskrift etter gjennomføring av en høringsrunde. 

• Både offentlige og private leverandører omfattes. 
• Alle typer vederlag for levering av vann og avløpstjenester skal beregnes med redusert sats, herunder engangsgebyrer for tilknytning og årsgebyr for årlig forbruk.
• Omsetning av innsatsfaktorer for etablering av vann- og avløpstjenester omfattes ikke. Det betyr blant annet at entreprenør- og håndverkstjenester for å etablere vann- og avløpsanlegg fortsatt skal faktureres med 25 % merverdiavgift. 
• Forventet ikrafttredelse er 1. mai 2025. Finansdepartementet vil ta endelig beslutning om ikrafttredelsestidspunkt.  

Økning av fritaket for utleie av egen bolig til 15 000 kroner

Regjeringen foreslår å øke skattefritaket fra 10 000 kr til 15 000 kr for kortidsutleie av egen bolig og fritidseiendom. Som tidligere vil det være skatteplikt for 85 % av det overskytende beløpet. 

• Skattefritaket for utleieinntekter økes fra 10 000 kroner til 15 000 kroner per år. 
• Gjelder for både kortidsutleie av egen bolig (leieforhold mindre enn 30 dager) og korttidsutleie av fritidsbolig (delvis utleid/utleid i deler av året).
• Foreslått endring med virkning fra og med inntektsåret 2025.  

Endringer knyttet til kraft

Det er også noen endringer knyttet til beskatning av kraftproduksjon. Det omfatter økt naturressursskatt, videreføring av kontraktsunntaket for fastpriskontrakter og skattefritt salg av overskuddsstrøm fra boliger. 

Endring naturressursskatt:

• Økning av naturressursskatten for vannkraft fra 1,30 øre/kWh til 1,34 øre/kWh.
• Naturressursskatten går direkte til kommunene og fylkene, og økningen innebærer økte skatteinntekter med MNOK 50.
• Endringen gjelder kun for vannkraftproduksjon, og siden den kommer til fradrag i skatt på alminnelig inntekt, vil endringen primært innebære en overføring til kommunene. 

Kontraktsunntaket for fastpriskontrakter:

• Kontraktsunntaket for fastprisavtaler videreføres uten tidsbegrensning.
• Grunnrentebeskatningen kan baseres på visse fastpriskontrakter inngått før 1.1.2025. 
• Unntaket har vært et ønske fra industrien og skal sikre at sluttbrukere skal kunne inngå fastprisavtaler som også legges til grunn for grunnrentebeskatningen.
• Unntaket blir nå videreført permanent. 

Salg av overskuddsstrøm fra bolig/fritidsbolig:

• Skattefri beløpsgrense på NOK 15 000 for overskuddsstrøm fra bolig og fritidsbolig. 
• Salg av overskuddsstrøm (typisk fra solcelleanlegg) fra private boliger er i utgangspunktet skattepliktig. 
• I høringen ble det foreslått å sette en skattefrie grense til NOK 10 000, som regjeringen nå øker til NOK 15 000. 
• For inntekter over NOK 15 000 skal kun 85 % skattlegges, slik at det gis et sjablongfradrag på 15 % for kostnader. 
• Det er en forutsetning at anlegget er tilknyttet egen bolig eller fritidsbolig – som avgrenses på samme måte som skattefri bruk av egen bolig og fritidsbolig – og at anlegget har som hovedformål å gi strøm til egen bolig og fritidsbolig.

Skatt på utlendingers inntekt fra havbruk i økonomisk sone og på kontinentalsokkelen

Uten særskilt hjemmel har Norge ikke rett til å skattlegge utenlandske personer og selskap som har inntekt av aktiviteter som skjer utenfor riket (utenfor norsk territorialgrense til havs). Det innføres nå nye skatteregler for utlendingers aktivitet i dette området særlig rettet mot havbruk til havs.

• Regjeringen foreslår at det innføres skatteplikt for utlendingers akvakulturvirksomhet i 200- milssonene og produksjon av sedentære arter (lite mobile arter, for eksempel skjell) på norsk kontinentalsokkel.
• Forskjellen i geografisk virkeområde har sammenheng med Norges rettigheter som kyststat.
• Tilknyttet virksomhet vil også være skattepliktig, slik som transport fra land til den aktuelle lokalitet, mens transport er ferdig utvokst fisk til land ikke omfattes av skatteplikten.

Suppleringsskatt etter skattefordelingsregelen

Reglene om global minimumsbeskatning/suppleringsskatt er basert på et rammeverk (pilar 2) utarbeidet av OECD/G20 Inclusive framework on BEPS. Reglene skal sikre at store konsern beskattes med en minimumssats på 15 %, uavhengig av hvor de utfører sin aktivitet. 

Skatteinkluderingsregelen «Income Inclusion Rule» (IIR), ble innført i norsk rett gjennom suppleringsskatteloven av 12. januar 2024. Regjeringen foreslår nå at skattefordelingsregelen «Undertaxed Profits Rule» (UTPR), innføres med virkning fra og med inntektsåret 2024. Regelen skal sikre at minimumsbeskatning gjennomføres i andre deler av konsernet hvis morselskapet ikke skattlegges. 

• Innføringen av UTPR medfører en utvidelse av reglene om suppleringsskatt og skal fungere som en sikringsmekanisme.  UTPR skal bare anvendes når IIR ikke kommer til anvendelse. Det er særlig tre tilfeller som ikke fanges opp av IIR:
  • morselskapet er lokalisert i land som ikke har innført IIR
  • morselskapet er en unntatt enhet
  • den underbeskattede konsernenheten er morselskapet selv.
• Suppleringsskatt etter UTPR skal etter forslaget beregnes på samme måte som etter IIR. Konsernets skatteplikt etter UTPR beregnes deretter ved å legge sammen suppleringsskatten som er beregnet for alle underbeskattede konsernenheter, og trekke fra eventuell suppleringsskatt som ilegges etter en kvalifisert IIR. Restbeløpet fordeles mellom de jurisdiksjonene som har innført kvalifiserte regler om skattefordeling. Fordelingen skal skje etter en substansbasert fordelingsnøkkel basert på antall ansatte og verdien av fysiske eiendeler. 
• Det foreslås en separat skatteplikt for skattefordelingsbeløpet etter UTPR. Videre foreslås det at fordeling av skatteplikt mellom norske konsernenheter skal skje på tilsvarende måte som fordeling mellom jurisdiksjoner. 
• Enhver konsernenhet, ikke bare morselskap, kan bli skattepliktig etter UTPR. 
• I samsvar med modellreglene foreslås det unntak for investeringsenheter. 
• Det foreslås også, på visse vilkår, unntak for konsern som er i startfasen (fem år).
• Det foreslås videre en Safe Harbour-regel knyttet til UTPR:
  • beløpet settes til null dersom den nominelle selskapsskattesatsen i den aktuelle øverste morselskapsjurisdiksjonen er minst 20 % 
  • midlertidig regel for å gi konserner nødvendig tid til å innføre IIR.
• Særregler for felleskontrollert virksomhet (Joint Ventures) – der ingen har kontroll alene;
  • skal beregne suppleringsskatt som om konsernenheter i eget konsern hvor den felleskontrollerte virksomheten er øverste morselskap
  • et morselskap som direkte eller indirekte har eierinteresser i den felleskontrollerte virksomheten eller dens underenheter, skal anvende IIR på sin andel av suppleringsskatten for medlemmer av det felleskontrollerte konsernet.
• Reglene foreslås innført ved endringer og tilføyelser i suppleringsskatteloven kapittel 2 med forskriftsbestemmelser. I tillegg foreslås visse endringer i skatteloven – det presiseres blant annet at det ikke skal gis fradrag i alminnelig inntekt eller gis kreditfradrag for skatt ilagt etter kvalifiserende IIR- eller UTPR i et annet land. 
• Det foreslås også visse endringer i suppleringsskatteloven for å sikre fult samsvar med modellregelverket.

De viktigste skattesatsendringene 

Selv om marginalskattesatsene ikke er endret (lønn er 47,4 % og næringsinntekt er 50,6 %), er det foreslått flere endringer i skattesatsene; blant annet økning av trinnskatten og heving av bunnfradraget for formuesskatten. 

• Trinnskatt: Det foreslås økte innslagspunkter for hvert trinn. I tillegg foreslås økte skattesatser for trinn 3 til 5, men se reduksjon av trygdeavgift nedenfor som innebærer at den marginale skattesatsen forblir uendret.
  • Trinn 1: Innslagspunkt 217 400 kroner (opp fra 208 050 kroner) – sats 1,7% (uendret)
  • Trinn 2: Innslagspunkt 306 050 kr (opp fra 292 850 kroner) – sats 4,0 % (uendret)
  • Trinn 3: Innslagspunkt 697 150 kr (opp fra 670 000 kr) – sats 13,7 % (opp fra 13,6 %)
  • Trinn 4: Innslagspunkt 942 400 kr (opp fra 937 900 kr) – sats 16,7 % (opp fra 16,6 %)
  • Trinn 5: Innslagspunkt 1 410 750 kr (opp fra 1.350.000 kr) – sats 17,7 % (opp fra 17,6 %)
• Formuesskatt: Bunnfradraget for formuesskatten økes fra 1,7 millioner kroner til 1,76 millioner kroner. For ektefeller samlet økes den fra 3,4 millioner kroner til 3,52 millioner kroner. Satsen forblir uendret på 1,0 % for formue under 20 millioner kroner og 1,1 prosent for formue over 20 millioner kroner. 
• Trygdeavgift: Nedre grense for å betale trygdeavgift økes til 99 650 kroner (fra 69 650 kroner). Samtidig nedjusteres satsen fra 7,8 til 7,7 på lønnsinntekt.
• Personfradraget: Økes fra 88 250 kroner til 109 550 kroner.
• Minstefradraget: Øvre grense for minstefradrag nedjusteres fra 86 250 kroner til 73 150.