Ukens tips: Endringer i aksjeloven § 3-8

Aksjeloven § 3-8 oppstiller særskilte saksbehandlingskrav ved inngåelse av enkelte avtaler mellom et selskap og dets nærstående parter. Bestemmelsen ble endret med virkning fra 1. januar 2020.

Aksjeloven § 3-8 angir en egen saksbehandlingsprosedyre for avtaler av et visst omfang som inngås mellom et selskap og aktører med en særlig tilknytning til selskapet, herunder aksjeeiere, morselskap, daglig leder og styremedlemmer, samt deres nærstående.

Bestemmelsen i § 3-8 får ofte betydning ved forvaltning, restrukturering av eiendomsporteføljer og ved tilrettelegging for et fremtidig salg av fast eiendom. Konsekvensen av manglende etterlevelse av bestemmelsen er i ytterste tilfelle at avtalen ikke anses bindende for selskapet og at selskapets ytelse skal tilbakeføres. Den forsiktige kjøper vil således også være opptatt av slike forhold i sin due diligence.

Ved lovendring som trådte i kraft 1. januar 2020 ble det vedtatt flere endringer i aksjeloven § 3-8. For det første er det ikke lenger generalforsamlingen, men styret som skal godkjenne avtalen. For avtaler av betydelig omfang vil regelendringen kunne utgjøre en forenkling, ettersom styret ofte uavhengig av § 3-8 fatter vedtak om å godkjenne viktige avtaler.

Videre er ikke lenger selskapets registrerte aksjekapital av betydning for hvorvidt avtalen omfattes av bestemmelsen. Avgjørende for hvorvidt en avtale kan være til gjenstand for krav om behandling etter § 3-8 er nå om avtalens virkelige verdi for selskapet overstiger 2,5 % av balansesummen i selskapets sist godkjente årsregnskap. Ettersom mange eiendomsselskaper har lav aksjekapital men betydelige balanseførte verdier vil endringen i praksis medføre at færre avtaler omfattes av krav til behandling etter § 3-8.

Det er vedtatt bestemmelser som åpner for at man kan bygge på en revidert mellombalanse, samt at terskelverdien på 2,5 % for selskaper som ikke har avlagt årsregnskap fastsettes på grunnlag av samlet pålydende og overkurs på aksjene. Disse er foreløpig ikke trådt i kraft. Konsekvensen av manglende ikrafttredelse er at alle kapitalendringer etter balansedato i siste årsregnskap ikke får betydning for beregningen, og at selskaper som ikke har avlagt årsregnskap formentlig må behandle alle avtaler etter § 3-8 med mindre disse omfattes av unntakene i bestemmelsen.

Kravet om styreredegjørelse, revisorbekreftelse og melding til Foretaksregisteret er videreført. Nytt er at styrets redegjørelse også må inneholde en erklæring om at avtalen er i selskapets interesse og at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet er oppfylt. Styrets erklæring er således utvidet til å omfatte selskapets stilling etter oppfyllelse av avtalen, det er ikke lenger tilstrekkelig at styret erklærer at det er rimelig samsvar mellom ytelsene. Alle habile styremedlemmer må nå signere erklæringen, men det er mulig å innta forbehold. Endringene tydeliggjør styremedlemmers personlige ansvar for forvaltningen av selskapet.

Nytt er også at mangelfull etterlevelse av § 3-8 kun vil medføre at avtalen er ugyldig dersom “selskapet godtgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at styret ikke har godkjent avtalen”. Tidligere fastslo bestemmelsen at rettsvirkningen var ugyldighet uavhengig av hvorvidt den andre avtaleparten hadde opptrådt aktsomt. Regelen slår også nå fast at eventuelle saksbehandlingsfeil slik som manglende revisorgodkjennelse ikke vil medføre ugyldighet.

Les våre siste artikler om næringseiendom

  • Næringseiendom, Korona

    2020

    Ukens tips: Leiereduksjoner og leiefritak

    En rekke leietakere fremmer nå krav om leiereduksjoner eller leiefritak med grunnlag i Koronaviruset Covid-19. Vårt klare juridiske utgangspunkt og den gjengse oppfatningen i bransjen, er at standardkontraktene og husleieloven i utgangspunktet ikke gir grunnlag for et slikt krav. Dersom en utleier og leietaker likevel av kommersielle årsaker skal inngå en frivillig avtale om leiehenstand, leiereduksjoner eller leiefritak, er det en del forhold en slik avtale bør inneholde.

  • Næringseiendom

    2020

    Ukens tips: Felles behandling av reguleringsplan og byggesak

    Utgangspunktet etter plan- og bygningsloven er at plansak og søknad om byggesak skal behandles hver for seg og som to ulike prosesser. I plan- og bygningsloven §§ 1-7 og 12-15 er det likevel bestemmelser som åpner for en felles behandling av privat forslag til detaljregulering og byggesak. Dette er en tid- og ressursbesparende ordning som kan benyttes dersom kommunen og den private part finner det hensiktsmessig.

  • Næringseiendom, Korona

    2020

    Ukens tips: Rekvisisjon av eiendom som følge av koronaviruset

    Hvilken betydning kan dette ha for eiendomsbesittere og brukere av fast eiendom i Norge?