Klassisk klima- og miljørett
Klima- og miljørett er et sentralt rammeverk for en rekke aktører, ikke minst innen næringsliv og industri. Miljøretten favner vidt. Rettsregler som har til formål å verne klima og det ytre miljø mot skadelig påvirkning finnes i svært mange deler av lovgivningen, og etterlevelse av fastsatte krav har fått økt oppmerksomhet de senere årene.
Miljøretten har tradisjonelt fokusert på norske forhold, og har hatt forurensningsloven fra 1981 som sin grunnstamme. Loven trekker opp viktige prinsipper og gir myndighetene vide hjemler til å fastsette plikter for næringslivet gjennom forskrifter og enkelttillatelser. I lang tid har også en rekke direktiver og forordninger fra EU spilt en stor rolle når det gjelder utviklingen av regelverket.
Globale klimaproblemer har bidratt til fremvekst av nye og svært komplekse rettslige virkemidler. Parisavtalen er det overordnede rammeverket som setter føringer for landenes initiativer og nye reguleringer. Avtalens overordnede mål er å begrense den globale oppvarmingen til 1.5 grader. I kjølvannet av erkjennelsen av at utslippene må reduseres drastisk har det vært en rivende utvikling knyttet til etableringen av nye bærekraftige virksomheter og teknologier. Dette har også ført til regulatoriske krav som har betydning for en rekke aktører.
Et eksempel på dette er klimakvoteloven, som er et sentralt virkemiddel for å redusere utslipp fra en rekke industrielle kilder, samt fra petroleum og luftfart. Systemet er også i ferd med å bli utvidet til å omfatte utslipp fra skipsfart og flytrafikk, det vil også tilpasses for å inkludere bygg- og transportbransjen. Et annet eksempel er regulering av karbonfangst og lagring, og nye krav knyttet til energieffektivisering.
Etter hvert som etterspørselen etter fornybar energi bare har økt, har det også blitt større oppmerksomhet om muligheten for å utnytte energikilder til havs, som blant annet havvind. Som en følge av dette ble havenergiloven vedtatt for flere år siden.
Hensynet til natur og økosystemer har fått spesielt stor oppmerksomhet de siste årene. Her vil næringslivet møte økte krav når det gjelder å ta hensyn til naturverdier og økosystemtjenester i tiden fremover. I denne forbindelse vil blant annet plan- og bygningsloven spille en avgjørende rolle.
Vi har inngående kompetanse innen alle deler av klima- og miljøretten, og bistår klienter på alle fagområder. Ta kontakt med våre bærekraftadvokater dersom du ønsker råd og veiledning.
Les våre artikler om Bærekraft, klima og miljø
Emission allowances trading
The European carbon market has grown substantially since its start in 2005. With the extension of the EU ETS to include the shipping sector, and an annual reduction of more than 4% of the overall number of emission allowances in the market, the price is expected to rise. This means an increased need and interest amongst stakeholders to understand how trading with emission allowances is regulated.
Viktige SFDR-avklaringer fra EU-kommisjonen
EU-kommisjonen publiserte 14. april 2023 svar på spørsmål til forordning (EU) 2019/2088 ("SFDR"), etter forespørsel fra European Supervisory Authorities ("ESAs"). Svarene inneholder viktige og etterlengtede avklaringer på blant annet forståelsen av hva som utgjør en "bærekraftig investering" etter SFDR artikkel 2(17), og hvorvidt bruken av EUs klimareferanseverdier medfører at fond kan kategoriseres under artikkel 9(3).
Norsk gjennomføring av direktivet om bærekraftsrapportering
Et utvalg ledet av Filip Truyen, partner i Wikborg Rein, leverte denne uken sin rapport om hvordan EUs direktiv om bærekraftsrapportering skal tas inn i norsk rett (NOU 2023: 15). Direktivet stiller omfattende krav til selskapers rapportering, og omtales som en av de største reformene innen regnskap og revisjon på flere tiår. Utvalgets forslag innebærer endringer i en rekke lover, som regnskapsloven, revisorloven og verdipapirhandelloven. Samlet sett innebærer endringene et langt skritt i retning av å integrere opplysninger om bærekraft i den finansielle rapporteringen.