Klassisk klima- og miljørett
Klima- og miljørett er et sentralt rammeverk for en rekke aktører, ikke minst innen næringsliv og industri. Miljøretten favner vidt. Rettsregler som har til formål å verne klima og det ytre miljø mot skadelig påvirkning finnes i svært mange deler av lovgivningen, og etterlevelse av fastsatte krav har fått økt oppmerksomhet de senere årene.
Miljøretten har tradisjonelt fokusert på norske forhold, og har hatt forurensningsloven fra 1981 som sin grunnstamme. Loven trekker opp viktige prinsipper og gir myndighetene vide hjemler til å fastsette plikter for næringslivet gjennom forskrifter og enkelttillatelser. I lang tid har også en rekke direktiver og forordninger fra EU spilt en stor rolle når det gjelder utviklingen av regelverket.
Globale klimaproblemer har bidratt til fremvekst av nye og svært komplekse rettslige virkemidler. Parisavtalen er det overordnede rammeverket som setter føringer for landenes initiativer og nye reguleringer. Avtalens overordnede mål er å begrense den globale oppvarmingen til 1.5 grader. I kjølvannet av erkjennelsen av at utslippene må reduseres drastisk har det vært en rivende utvikling knyttet til etableringen av nye bærekraftige virksomheter og teknologier. Dette har også ført til regulatoriske krav som har betydning for en rekke aktører.
Et eksempel på dette er klimakvoteloven, som er et sentralt virkemiddel for å redusere utslipp fra en rekke industrielle kilder, samt fra petroleum og luftfart. Systemet er også i ferd med å bli utvidet til å omfatte utslipp fra skipsfart og flytrafikk, det vil også tilpasses for å inkludere bygg- og transportbransjen. Et annet eksempel er regulering av karbonfangst og lagring, og nye krav knyttet til energieffektivisering.
Etter hvert som etterspørselen etter fornybar energi bare har økt, har det også blitt større oppmerksomhet om muligheten for å utnytte energikilder til havs, som blant annet havvind. Som en følge av dette ble havenergiloven vedtatt for flere år siden.
Hensynet til natur og økosystemer har fått spesielt stor oppmerksomhet de siste årene. Her vil næringslivet møte økte krav når det gjelder å ta hensyn til naturverdier og økosystemtjenester i tiden fremover. I denne forbindelse vil blant annet plan- og bygningsloven spille en avgjørende rolle.
Vi har inngående kompetanse innen alle deler av klima- og miljøretten, og bistår klienter på alle fagområder. Ta kontakt med våre bærekraftadvokater dersom du ønsker råd og veiledning.
Les våre artikler om Bærekraft, klima og miljø
Carbon capture – building a new value chain from a contractual perspective
With its history and extensive experience with CO2 management as an oil and gas nation, Norway is a leading country in building a new CCS value chain in the fight against climate change.
Transportation of CO2 – an emerging market
Following the Paris Agreement, Carbon Capture and Storage (CCS) has emerged as a promising tool to substantially reduce carbon emissions. Whilst CCS’s potential is considerable, it is still a developing industry that needs efficient means of transportation.
Nytt bygningsenergidirektiv er vedtatt av EU-kommisjonen
The European Green Deal er et ledd i EUs overordnede klima- og miljøpolitikk, hvor målene er minst 55 % reduksjon av klimagassutslipp innen 2030 samt klimanøytralitet i 2050. En sentral faktor for å nå målet er energieffektivisering av bygningsmassen. Som et ledd i dette arbeidet, har EU-kommisjonen nylig vedtatt et revidert bygningsenergidirektiv (Energy Performance of Buildings Directive, «EPBD»).