Antall klimasøksmål øker

I august 2022 delte vi et nyhetsbrev der vi beskrev de globale trendene i klimasøksmål [WR1] . Disse strategisk rettede søksmålene tar sikte på å endre både offentlige og private aktørers adferd og styrke deres innsats i møtet med klimaendringene. Saksøkere verden over oppstiller anførsler og velger søksmålsstrategier som de, basert på erfaring fra tilsvarende søksmål og eksisterende regelverk, antar vil ha størst sannsynlighet for gjennomslag.

En rapport fra London School of Economic and Political Science (LSE) har nylig oppsummert utviklingen det siste året og trukket opp konsekvensene slike søksmål har for firmaers markedsverdi. Vi presenterer i det følgende rapportens viktigste funn.

Utvikling siste året

Siden juni 2022

• Har nærmere 200 nye stevninger blitt tatt ut i ulike deler av kloden.
• Har det vært en økning i antall søksmål mot private selskaper, og kompleksiteten i anførslene er tydeligere.
• Har det vært en ytterligere økning i grønnvaskingssøkmål, der bedrifter klages inn til domstolene for å ha gitt et uriktig bilde av sitt klimafotavtrykk eller sine klimatiltak. Flere av disse gjelder erstatningskrav på bakgrunn av forbrukerrettigheter.
• Har stadig flere søksmål blitt rettet mot investeringsbeslutninger. Disse forsøker å klargjøre hvilke parametere som må ligge til grunn for slike beslutninger ut fra et klimaperspektiv.
• Har høyutslipps-aktiviteter blitt enda mer sårbare for søksmål, og søksmål rettes nå mot hele livssyklusen til slike prosjekter.

Grønnvaskingssøksmål i vinden

Siden juni 2022 har en lang rekke nye grønnvaskingssøksmål blitt reist mot selskaper. Disse har til hensikt å holde selskapene ansvarlige for ulike former for feil eller misvisende informasjon om selskapets klimaforavtrykk eller selskapets bidrag til grønn omstilling.

I 2022 ble TotalEnergies stevnet inn for tyske domstoler. Saksøker, miljøorganisasjonen Deutsche Umwelthilfe (DUH), hevdet at det var misvisende å markedsføre fyringsoljen til selskapet som "C02 kompensert". Miljøorganisasjonen hevdet at informasjonen som skulle underbygge klimanøytralitet var utilstrekkelig. I tillegg mente organisasjonen at CO2 kompensasjon i form av kjøp av klimakvoter i skogbeskyttelsesprosjekter i Peru var utilstrekkelig. 5 april 2023 ga domstolen DUH fullt medhold, og konkluderte med at Totals påstand om klimanøytralitet var misvisende, og at Total ikke lenger kunne markedsføre fyringsoljen som "CO2 kompensert".

DUH har for tiden flere pågående søksmål som knytter seg til misvisende grønn markedsføring. 26 juli 2023 kom en annen tysk domstol til at den tyske apotekkjeden dm-drogerie markt GmbH ikke lenger kunne markedsføre enkelte av produktene som klima- eller miljønøytrale. Også her rettet påstandene seg mot utilstrekkelig informasjon og klimakompensasjon.

I Nederland har den nederlandske Reklamekomiteen (Reclame Code Commissie) i to omganger funnet at Shell har brutt den nederlandske miljømarkedsføringsloven. Komiteen kom til at Shell drev misvisende markedsføring da de ikke hadde tilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon til å markedsføre produktene sine som "CO2 nøytrale" eller ved at kundene ble lovet at de "kompenserte CO2 utslipp" ved kjøp av produktet.

Du kan lese mer på våre nettsider om hvordan unngå grønnvasking.

Kravene kommer innenfra

Flere søksmål søker å få selskaper til å implementere og vektlegge klimahensyn i sine beslutningsprosesser. Slike søksmål kan for eksempel rette seg mot et konkret prosjekt med negativ miljøpåvirkning. Blant annet reiste den frivillige organisasjonen ClientEarth i 2019 sak mot det polske selskapet Enea, som ClientEarth eide aksjer i. I kraft av sin posisjon som aksjeeier saksøkte ClientEarth Enea for å bryte selskapets og aksjeeiernes økonomiske interesser. Aksjonærene hadde på en ekstraordinær generalforsamling godkjent utbygging av et kullkraftverk. Domstolen kom til at dette falt utenfor generalforsamlingens kompetanse, og godkjennelsesvedtaket ble erklært ugyldig.

Andre søkmål retter seg mot selskapet bedriftsstrategi som helhet, og har til hensikt å sørge for at miljø og klima vektlegges i selskapets valg av strategi. Hvor vellykkede slike krav vil være gjenstår å se. Nylig ble det kjent at et søksmål mot Shells styre er blitt avvist i Storbritannia. Selv om saken var inspirert av saken mot Enea, gikk den mye videre ved å hevde at selskapets fortsatte investering i fossil energi brøt med den britiske selskapsloven (Companies Act) som pålegger styret å utvise nødvendig påpasselighet, kunnskap og aktsomhet (reasonable care, skill and diligence). Dette var også et forsøk på å holde styret personlig ansvarlig. Ettersom Shell hadde vedtatt en netto null-strategi og utført en vurdering av klimarisiko, kom domstolen til at aktsomhetsnormen ikke var overskredet.

En annen vinkling er derimot valgt av et pensjonsfond fra England, Sverige og Danmark. I oktober 2022 saksøkte Church of England Pensions Board, AP7, AP2, AP3, AP4 og danske AkademikerPension sammen Volkswagen for ikke å oppgi informasjon om selskapets lobbyvirksomhet. Formålet med søksmålet er å få Volkswagen til å endre selskapets vedtekter, slik at Volkswagen må oppgi informasjon om selskapets lobbyvirksomhet.

Felles for enkelte av disse søksmålene er at det er investorene eller aksjeeierne som saksøker eget selskap for aktiviteter som de mener vil føre til redusert utbytte. Slike krav blir fremmet med en forutsetning om at selskapene ikke vil være tjent med å fortsette å investere i ikke-fornybare prosjekter.

Informasjonssøkende søksmål

Dersom man ser nærmere på utformingen av søksmålsstrategier, både hva gjelder grønnvasking og implementering av klimarisiko, ser vi at stadig flere saksøkere utformer påstandene som et krav om at selskapene må oppgi en bestemt form for informasjon.

Dette gjenspeiler den utvikling som skjer på EU-rettens område, der blant annet taksonomien, offentliggjøringsforordningen, og bærekraftsdirektivet (CSRD) promoterer transparens og aktsomhetsnormer for næringslivet. Ettersom disse kravene også treffer finanssektoren, er det ventet at flere søksmål vil rette seg mot denne sektoren fremover.

Transparens og gjennomsiktighet er også en viktig pilar i Parisavtalen, og blir benyttet som selvstendig argumentasjon i søksmål, blant annet i oppfølgingssøksmålet etter saken mellom Milieudefensie v. Shell. Saksøkerne krever i disse tilfellene direkte tiltak for å redusere selskapets bidrag til klimaendringer i tråd med Parisavtalen. Slike søksmål ser vi også mot BMW og Mercedes-Benz i Tyskland, der DUH har saksøkt bilprodusentene for ikke å ha forpliktet seg tilstrekkelig til å fase ut salg av personbiler med forbrenningsmotorer innen 2030 i tråd med Parisavtalens målsetninger.

Påvirker selskapers markedsverdi

Vi ser etter dette at tallet på søksmål fortsetter å øke, og at stadige flere sektorer utsettes for klimasøksmål. Bedrifter som har blitt felt i klimasøksmål opplever en viss reduksjon i markedsverdien. Dette viser at låneinstanser, finansielle kontrollorgan og lovgivere til å betrakte klimasøksmålsrisikoen som en relevant finansiell risiko, ettersom de observerte reduksjonene i finansiell verdi viser at markedet responderer på søksmålsrisikoen.

Regelverksutvikling og strategivalg i nær sammenheng

Vi har i dette nyhetsbrevet satt fokus på to trender som har vært særlig fremtredende det siste året. Klimasøksmål rammer likevel stadig nye sektorer, samtidig som anførslene blir mer mangfoldige. Selv om vi ser et stort spenn i de strategier som benyttes, er målsetningen den samme; å sørge for at selskaper inkorporerer klimarisiko i større grad og i hele forretningsmodellen. Dette gjelder både når beslutninger treffes, hvilke prosjekter som iverksettes, hvordan produktene markedsføres og hvilket ansvar som påligger lederskapet i selskapet.

Strategiene har også en side til utviklingen som skjer på lovgivningsnivå i EU. Dette innebærer at der søksmål i dag ikke vinner frem på grunn av manglende hjemmel for kravet, kan en slik hjemmel være på plass om få år. Muligheten for å vinne frem i slike søksmål er derfor ventet å øke i årene som kommer. På denne bakgrunn kan vi i fremover forvente

• Ytterligere grønnvaskingssøksmål
• Ytterligere forsøk på å holde styrer og beslutningstakere personlig ansvarlig
• Større oppmerksomhet om menneskerettigheter, også for bedrifter
• Flere søksmål knyttet til behovet for finansiell transparens

Ønsker du å lese mer om utviklingen det siste året, gir rapporten "Global_trends_in_climate_change_litigation_2023_snapshot" et godt overblikk.