En Q&A om bærekraftig finans, ESG og EU Green Deal
Begrepsavklaringer, hva gjelder i dag, hva er foreslått og hva kommer i fremtiden – og hva betyr det helt konkret for deg?
Lesetid 9 minutter
Det snakkes mye om EUs taksonomi, bærekraftig finans og EUs Green Deal for tiden. Helt konkret er det snakk om en lovbestemt opplysningsplikt for finansbransjen og de store selskapene, som vil bli fulgt opp av Finanstilsynet. Det overordnede regelverket er vedtatt i EU, foreslått innført i Norge, men det vil ikke reelt sett tre i kraft før EU har besluttet de konkrete tiltakene som skal gjelde for hver enkelt bransje. På grunn av omfattende innvendinger til forslaget er innføringen av regelverket blitt utsatt. Det er derfor uklart når dette faktisk trer i kraft fullt ut.
Hvem må tenke på bærekraftig finans, ESG og EUs Green Deal?
I første omgang finansbransjen og store foretak, samt investorer. I andre omgang hele næringslivet, som er avhengig av finansbransjen og tilgang til kapital – og som blir klassifisert som enten grønn eller ikke-grønn i løpet av de neste få årene.
Hvilke regler gjelder i dag om bærekraftig finans og ESG?
Det har siden 2013 vært helt overordnede regler om redegjørelse for samfunnsansvar i regnskapsloven § 3-3 bokstav c, i tråd med EU-direktivet om ikke-finansielle opplysninger (EU/2014/95). Store foretak skal redegjøre for hva foretaket gjør for å integrere hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, likestilling og ikke-diskriminering, sosiale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon i sine forretningsstrategier, i sin daglige drift og i forholdet til sine interessenter. I tillegg er det regnskapsmessige prinsipper (IFRS) som krever at foretakene hensyntar miljørisiko i vurderingen av eiendelenes verdi (såkalte "stranded assets").
En annen sak er at markedspraksis viser at ESG og bærekraft står svært høyt på agendaen, og såkalte grønne investeringer er sterkt etterspurt og vektlagt av investorer. I denne forbindelse er det imidlertid retningslinjer fra FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, samt investorenes egne retningslinjer som er styrende for utvelgelsen av aksjer og andre finansielle produkter. I tillegg blir ESG og bærekraft hensyntatt av tilsynsmyndigheter allerede nå.
På privatrettslig grunnlag må det etter omstendighetene innfortolkes visse saklighetskrav til informasjon om et finansielt produkts bærekraftsmessige sider. "Grønnvasking" må etter vår oppfatning kunne medføre erstatningsansvar. Fra et offentligrettslig ståsted kan det heller ikke utelukkes at tilsvarende forbud mot grønnvasking må innfortolkes i reglene om god forretningsskikk og forbudet mot urimelige forretningsmetoder.
Utover dette er det ikke regler i kraft i dag som direkte regulerer noterte foretak eller finansbransjen og deres forhold til bærekraft og ESG.
Hvilke regler kommer om bærekraftig finans og ESG?
Det er for tiden en rekke lovgivningsaktiviteter i EU under paraplyene EU Green Deal og Action Plan for Sustainable Finance. Dette arbeidet har så langt resultert i vedtakelse av offentliggjøringsforordningen og klassifiseringsforordningen (Taksonomien). I tillegg er det foreslått flere endringer i sektorregelverket for verdipapirforetak, fondsforvaltere, banker, forsikring, pensjonskasser osv.
Fra et juridisk ståsted er det kommende regelverket ganske forsiktig, i den forstand at det er snakk om opplysnings- og rapporteringsplikter som pålegges visse typer foretak. Det vil bli ført tilsyn med at reglene etterleves, og det kan bli tale om offentligrettslige sanksjoner mot brudd på reglene.
For markedet oppleves nok det kommende regelverket som vesentlig mer inngripende ved at det, i tråd med sitt formål, vil virke inn på kapitalflyten i retning mot bærekraftige investeringer. Det vil være avgjørende for tilgang til kapital og kapitalkostnader om virksomheten kan bruke merkelappen bærekraftig eller ikke.
I horisonten kan man imidlertid skimte en rivende utvikling der virkemidlene blir vesentlig sterkere enn en sanksjonert opplysningsplikt. Helt konkret har det blant annet vært snakk om å innføre en egen kapitalkravsrabatt knyttet til grønne aktiviteter etter modell fra den såkalte SMB-rabatten. SMB-rabatten er på 23,81 prosent, så det sier seg selv at det vil kunne få stor betydning for kapitaltilgangen for slike aktiviteter. Det som tidligere har vært markedsstyrt, blir juridisk styrt – på godt og vondt.
Hva er EUs Green Deal?
The European Green Deal ble kommunisert av Europakommisjonen den 11. desember 2019 i form av en melding. Meldingen beskriver EUs overordnede klima- og miljøpolitikk, og omfatter alle politiske virkemidler, dvs først og fremst i form av nytt regelverk og kanalisering av penger. Målet er klimanøytralitet i 2050. Mer informasjon om EU Green Deal finnes her.
Hva er bærekraftig finans?
Den 8. mars 2018 fremla Europakommisjonen en Action Plan: Financing Sustainable Growth i form av en melding. Meldingen angir ti aksjonspunkter:
- Klassifiseringssystem for bærekraftige aktiviteter
Den såkalte klassifiseringsforordningen eller EU-taksonomien ble vedtatt i juni 2020 (se eget punkt). - Standarder og merking av grønne finansielle produkter (Green Bonds)
Etablere en standard for grønne obligasjoner, egne prospektregler og EU Ecolabel for finansielle produkter. Arbeidet er påbegynt men ikke sluttført. En teknisk ekspertgruppe (The Commission's Technical Expert Group on Sustainable Finance (TEG) leverte sin rapport med anbefalinger for kriterier for Green Bond Standard i 2019 og oppdaterte og utfylte denne i 2020. Denne er nå ute på høring. - Tilrettelegge for investeringer i bærekraftige prosjekter
Generelt initiativ for å tilrettelegge for bærekraftige infrastrukturprosjekter. - Inkorporere bærekraft i investeringsrådgivning
Endringer i MiFID II om å hensynta ESG-faktorer ved investeringsrådgivning. - Utvikle referanseverdier for bærekraft
Referanseverdi-forordningen endret i 2019 for å hensynta EU-taksonomien, blant annet slik at Climate Transition Benchmarks og Paris Aligned Benchmarks inkluderes. - Integrere bærekraft i kredittrating
Kredittratingbyråer skal hensynta ESG-risiko sine ratinger. - Klargjøre pliktene til institusjonelle investorer og kapitalforvaltere
Endringer i AIFMD, UCITS, MiFID II og IDD er foreslått endret, trer trolig i kraft mot slutten av 2021 i EU. - Inkorporere bærekraft i bank og forsikring
CRD 5 og CRR 2 inneholder regler om at EBA kan inkludere ESG som en risiko i foretakene, samt pålegge informasjonskrav og potensielt også ESG-tilpassede kapitalkrav. For forsikring vil EIOPA følge opp at ESG-risiko er en del av forsikringsrisikoen. - Styrke informasjonsplikter knyttet til bærekraft og regnskapsstandarder
Endringer i Non-Financial Reporting Directive. - Tilrettelegge for bedre corporate governance for å hensynta bærekraft
Utrede endringer i selskapslovgivningen/corporate governance.
Hva er Taksonomien?
EUs taksonomiforordning (EU/2020/852), også omtalt som klassifiseringsforordningen, er det mest sentrale verktøyet i EU-kommisjonens handlingsplan for bærekraftig finans. Taksonomien definerer hva som er bærekraftige økonomiske aktiviteter. Taksonomien delegerer til kommisjonen å utferdige den faktiske listen over miljømessig bærekraftige aktiviteter ved å definere tekniske screeningkriterier for hvert miljømål. Så langt er det utformet tekniske vurderingskriterier for de to første miljømålene (climate change mitigation og climate change adaptation). Det ble satt høringsfrist for å kommentere på kriteriene til desember 2020. Den delegerte rettsakten som identifiserer kriteriene vil bli endelig vedtatt først etter at kommisjonen har gjennomgått de mange høringsinnspillene som kom inn. Det er ikke oppgitt noen dato for dette, men det forutsettes at den opprinnelige tidsplanen for når virksomheter skal rapporteres i henhold til Taksonomien skal overholdes (se nedenfor)De øvrige fire målene (the sustainable use and protection of water and marine resources, the transition to a circular economy, pollution prevention and control og the protection and restoration of biodiversity and ecosystems) utvikles fortløpende og vil fullføres innen utløpet av 2021.Taksonomien vil endres over tid, i den forstand at kriteriene er lagt opp til å bli strammere etter hvert som tiden går. Det som er "grønt" i dag, kan bli "brunt" i morgen, fordi kriteriene endres. Samtidig kan Taksonomien endres slik at "grønne" prosjekter i "brune" bransjer blir premiert. Det ligger p.t. ikke inne i regelverket, men det skal besluttes i løpet av 2021.
Hva er bærekraftig i henhold til Taksonomien?
Det stilles tre overordnede krav:
- Den økonomiske aktiviteten må fremme minst ett av følgende formål:
- begrensning av klimaendringer
- klimatilpasning
- bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marine ressurser
- omstilling til sirkulærøkonomi mv.
- forebygging og kontroll av forurensning
- beskyttelse av sunne økosystemer og biologisk mangfold
- Den økonomiske aktiviteten må ikke gjøre vesentlig skade på noen av de øvrige fem formålene
- Den økonomiske aktiviteten må oppfylle minimumsstandarder til sosiale forhold og governance
EU-kommisjonen har opprettet en teknisk ekspertgruppe (tidligere TEG, nå the Platform on sustainable finance) som skal definere hva som er bærekraftig innenfor de ulike realøkonomiske sektorene. Gruppens arbeid resulterer i delegerte forordninger som vil bli utviklet i tiden fremover. Gruppen arbeider i en prioritert rekkefølge, så de første områdene er blant annet:
- Energi og elektrisitet
- Bygninger (erverv, renovasjon og nybygg)
- Industriproduksjon (herunder aluminium, hydrogen og kunstgjødsel)
- Arealbruk (landbruk og skogbruk)
- Transport
- Vann og avfall
Hvem må følge Taksonomien?
Taksonomien gjelder kort fortalt for finansbransjen, børsnoterte foretak og store foretak.
Hva innebærer det å følge Taksonomien?
De foretakene som er omfattet av Taksonomien (dvs. verdipapirforetak, banker, pensjonskasser, fondsforvaltere mv) skal gi opplysninger til sine kunder om den prosentvise andelen av det finansielle produktet som er i tråd med Taksonomien.
Hvilke nye rapporteringsplikter oppstår som følge av Taksonomien?
Artikkel 8 i taksonomiforordningen krever at virksomheter som omfattes av direktivet om ikke-finansiell rapportering (NFRD), skal inkludere informasjon i sine rapporteringer ikke-økonomiske forhold som inkluderer hvordan og i hvilken grad deres virksomhet er "assosiert med" miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter. Forordningen forklarer ikke hva som menes med "assosiert med". Virksomhetene skal rapportere på hvor stor andel av omsetningen, investeringer (Capex og utgifter (Opex) som er knyttet til bærekraftig virksomhet som definert i Taksonomien.
Kommisjonen vil innen juni 2021 komme med utfyllende regler som inneholder detaljerte krav til dokumentasjon og verifisering. Herunder med differensierte krav til henholdsvis finansielle og ikke-finansielle selskap. Frem til da kan veiledning for hvordan rapporteringen skal gjøres finnes i:
- UN Global Compact
- OECD guidelines for multinational enterprises
- ISO 26000
- European Commission's 2017 guidelines to help companies disclose environmental and social information
- European Commission's guidelines on reporting climate-related information
- Task Force on Climate-related Financial Disclosures
Reglene som trolig kommer i juni 2021 vil bygge på disse.
Hvem passer på at man følger Taksonomien?
I følge Taksonomien skal EUs medlemsland sørge for at tilsynsmyndigheten har tilstrekkelig tilsynsmyndighet, og det skal utarbeides regler som gir mulighet til å sanksjonere brudd på reglene om informasjon til kunder i finansbransjen. I Norge er det Finanstilsynet som påser at foretakene følger Taksonomien, og det er grunn til å tro at det vil bli mulig for Finanstilsynet til å gi overtredelsesgebyrer og pålegg for brudd på regelverket.
Hva skjer hvis man ikke forholder seg til Taksonomien?
Etter finanstilsynsloven § 3 har Finanstilsynet en generell hjemmel til å føre tilsyn med etterlevelsen av regelverk som påhviler tilsynssubjektene. De aktuelle tiltakene er pålegg om retting og eventuelt tilbakekall av konsesjoner ved alvorlige og systematiske brudd.
Dersom finansmarkedet omtaler noe som bærekraftig, uten at det er i tråd med Taksonomien, kan det inntreffe to typer konsekvenser: For det første kan tilsynsmyndighetene reagere med pålegg og andre sanksjoner. For det andre kan villedende markedsføring av investeringsprodukter være i strid med markedsføringsloven og etter omstendighetene også i strid med reglene om god forretningsskikk i verdipapirhandelloven og finansforetaksloven.
Når trer Taksonomien i kraft?
Forordningen trådte formelt i kraft i EU den 12. juli 2020, men forordningen er i kraft for fullt først hhv 1. januar 2022 og 1. januar 2023 for de seks ulike miljømålene opplistet i forordningen (de to første om begrensinger av klimaendringer og klimatilpasning trer i kraft først).
Forordningen vil tas inn som sådan i norsk rett gjennom en lov om opplysninger om bærekraft. Ikrafttredelse i Norge er ikke klart, men det er grunn til å tro at vedtakelse av loven samtidig med EU vil bli prioritert, dvs. i løpet av første halvår 2021.
Hva er offentliggjøringsforordningen?
Offentliggjøringsforordningen (EU/2019/2088) omfatter krav til offentliggjøring av informasjon om hvordan foretakenes investeringer og virksomhet bidrar til bærekraftig utvikling, og krav til informasjon som skal gis ved salg av finansielle produkter.
Hvem er forpliktet til hva etter offentliggjøringsforordningen?
Virkeområdet er det samme under offentliggjøringsforordningen som etter Taksonomien, dvs. finansbransjen, noterte foretak og store foretak.
Forordningen stiller krav til offentliggjøring av informasjon på foretakenes hjemmeside, prekontraktuell informasjon til kunder og i periodiske rapporter til kunder (årsrapporter mv).
Hvem passer på at man følger offentliggjøringsforordningen?
I Norge vil det være Finanstilsynet som er tilsynsorgan for pliktene etter forordningen.
Hva skjer om foretakene ikke følger offentliggjøringsforordningen?
Forordningen har ingen egne regler om overtredelser, men forutsetter at tilsynsmyndigheten har nødvendig tilsynskompetanse for å overvåke etterlevelse av forordningen. Etter finanstilsynsloven § 3 har Finanstilsynet en generell hjemmel til å føre tilsyn med etterlevelsen av regelverk som påhviler tilsynssubjektene. De aktuelle tiltakene er pålegg om retting og eventuelt tilbakekall av konsesjoner ved alvorlige og systematiske brudd.
Når trer offentliggjøringsforordningen i kraft?
Forordningen trer gradvis i kraft fra den 10. mars 2021 i EU, og på et senere tidspunkt i Norge.
Hvordan skal rapportering etter offentlighetsforordningen gjøres?
Det skal gis opplysninger både på foretaksnivå og produktnivå. Det skal informeres
om miljøforhold, sosiale forhold og selskapsstyring. Foretakene skal offentliggjøre informasjonen (i) på sine nettsider, (ii) før avtaleinngåelse med kunder, og (iii) i periodiske rapporter.
Hvor finner man praktisk veiledning?
Taskforce on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) er etablert av Financial Stability Board og har flere nyttige veiledere til hvordan de ulike foretakene kan vurdere sin konkrete risiko og dermed innrette seg etter regelverket.