Fit for 55-pakken under European Green Deal

14. juli lanserte EU-kommisjonen «Fit for 55», en omfattende forslagspakke med energi- og klimalover med 13 forslag som blant annet sikter på avkarbonisering av flere områder innenfor europeisk næringsliv.

Julipakken støtter det overordnede mål under European Green Deal om å oppnå karbonnøytralitet innen 2050 ved å ta sikte på å redusere utslipp med 55% innen 2030.

Forslagspakken har tre hovedmål den vil oppnå:

  • Netto-nullutslipp ved å foreslå spesifikke strategier som kan bidra til å minske utslipp i alle sektorer med sterkt fokus på energi, da dette utgjør mer enn 75% av den totale mengden drivhusgass i EU. Formålet er å øke andelen fornybar energi i EU.
  • Koble vekst fra ressursutnyttelse. Selv om EU det seneste tiåret har redusert utslipp betydelig, er Europa fremdeles en av de største bidragsyterne til ressursforbruk i verden. Dette vil blant annet kreve et løft i teknologiske fremskritt.
  • En grønn overgang uten å etterlate noen, støttet gjennom Just Transition Mechanism, som vil gi mellom EUR 65 og 75 milliarder i perioden 2021-2027 for å avhjelpe de sosioøkonomiske konsekvensene av overgangen.

Forslagene inkluderer planer om å gjøre det eksisterende utslippshandelssystemet (EU ETS) for produksjonsprosesser for industri og energiindustri mer ambisiøst, og vil utvide systemet til shippingindustrien; innføre en ny ordning for handel av utslippskvoter innenfor transport- og byggesektorer; sette en sluttdato for biler som drives med fossilt brensel; og innføre en klimaavgift på import av stål, sement og aluminium.

Pakken reviderer åtte eksisterende rettsakter, og presenterer fem nye initiativer på tvers av en rekke politiske områder og økonomiske sektorer: klima, energi og drivstoff, transport, eiendom, arealbruk og skogbruk.

Pakkens 13 elementer

EU foreslår revideringer av følgende eksisterende rettsakter:

  • EU Emission Trading System (EU ETS), inkludert revisjon av EU ETS direktivet som gjelder luftfart, maritimsektor og CORSIA (Carbon Offsetting and Reduction Scheme for International Aviation), i tillegg til forslag om ETS som egen ressurs
  • Forordningen om inkludering av klimagassutslipp og fjerning fra arealbruk, endring av arealbruk og skogbruk (LULUCF)
  • Effort Sharing Regulation (ESR)
  • Renewable Energy Directive (RED)
  • Energy Efficiency Directive (EED)
  • Directive on the deployment of alternative fuels infrastructure (AFID)
  • Regulation setting CO2 emission standards for cars and vans
  • Energy Tax Directive

EU presenterer følgende nye initiativer:

  • Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM)
  • ReFuelEU Aviation – om bærekraftig luftfartsdrivstoff
  • FuelEU Maritime – om å skape et grønnere europeisk maritimt rom
  • Climate Action Social Facility
  • New EU Forest Strategy

Pakken kombinerer anvendelse av EU ETS til nye sektorer og innstramming av den eksisterende EU ETS, økt bruk av fornybar energi, større energieffektivitet, en raskere utrulling av lavutslippsmoduser (med både infrastrukturen og drivstoff for å støtte dem). Videre søker pakken å sørge for tilpasning av beskatningspolitikken med European Green Deal-målene, tiltak for å forhindre karbonlekkasje og verktøy for å bevare og dyrke naturlige karbonlagre (carbon sinks).

Betydning for norsk næringsliv

Når lovforslagene blir vedtatt, kan de ha bred og stor innvirkning på norsk næringsliv. Norske virksomheter deltar i EUs utslippshandelssystem (EU ETS) på lik linje med EU-virksomheter. De vil derfor blant annet måtte ta i betraktning forslaget av EU-kommisjonen om å redusere nåværende EU ETS sektorer med 61% innen 2030 (dette i forhold til nivåer fra 2005). For å oppnå dette, anbefaler kommisjonen å innføre en høyere årlig reduksjon av utslipp på 4,2% (i dag er dette 2,2% i året), etter en engangsreduksjon av det totale utslippstaket med 117 millioner kvoter («re-basing»).

Norske virksomheter vil også påvirkes av EU-kommisjonens forslag om å innlemme nye næringer i utslippshandelssystemet. Det foreslås å innlemme luftfart, maritim sektor, og bygg og veitransport. Forslaget om å utvide EU ETS til bygg og veitransport forventes å bli blant de mest omstridte forslagene. Reglene om utslipp innenfor bygg og veitransport vil ta i bruk «cap-and-trade»-prinsippet for å kutte utslipp på den mest kostnadseffektive måten. Systemet vil regulere drivstoffsleverandører (i stedet for husholdninger og bilførere). Leverandørene vil være ansvarlige for å overvåke og rapportere mengden drivstoff de leverer til markedet. De vil også måtte oppgi utslippskvoter hvert kalenderår, avhengig av drivstoffets karbonintensitet. Kommisjonen håper det nye systemet vil tre i kraft fra 2026.

Videre vil bygg og transport treffes som ikke-kvotepliktige sektorer under EU-kommisjonens forslag om endringer av innsatsfordelingsforordningen som Norge har slutte seg til. Etter nåværende klimaplan vedtatt av Stortinget våren 2021, er Norges mål å kutte 45% av utslippene i ikke-kvotepliktig sektor frem til 2030. EU-kommisjonen foreslår nå å kutte 50% innenfor samme tidsramme, og vil fordele byrden basert på BNP/ut ifra økonomisk bæreevne.  I og med at kuttene skal fordeles ut fra økonomisk bæreevne vil Norge måtte øke sine kutt betydelig sammenlignet med dagens målsetning.

Ved at Norge er en del av EUs kvotehandelssystem, treffes vi også av forslaget om innføring av karbontoll, kalt «Carbon border adjustment mechanism» (CBAM). Denne tollavgiften vil sette en karbonpris på import av et utvalg produkter innenfor områdene aluminium, jern og stål, kunstgjødsel og elektrisitet. Dette vil Kommisjonen innføre for å sikre at ambisiøse klimatiltak i Europa ikke fører til «karbonlekkasje». Det vil si at europeiske utslippsreduksjoner bidrar til en global reduksjon i utslipp, i stedet for å sende karbonintensiv produksjon utenfor Europa.

Kommisjonen anbefaler å innføre ordningen gradvis fra 2026 til 2036. Importører av utvalgte produkter vil i praksis måtte betale en karbonavgift (CBAM) som tilsvarer hva de ville måtte betale om varene var produsert i EU med EUs regler for karbonprising, om ikke produsent fra et ikke-EU-land kan bevise at de alt har betalt karbonavgift. Importører vil også måtte opplyse om utslippene som oppstod under produksjonen av varen i dens opprinnelsesland. Regler for å beregne utslippene vil defineres av Kommisjonen.

Prosessen videre

Forslagene vil nå bli diskutert mellom ministerrådet og Europaparlamentet før de endelige reformene bli vedtatt. Formannskapet i EU vil lede forhandlingene mellom medlemslandene og Europaparlamentet. Rådet og Europaparlamentet vil få tre forsøk på å bli enige, og håpet er å komme til enighet innen Europaparlamentsvalget i mai 2024. Det ventes betydelige forhandlinger mellom rådet og Europaparlamentet, og det kan ta minst 12 til 18 måneder før klimapakken blir vedtatt for fullt. Deretter kan det ta ytterligere tid før vedtakene er innlemmet i norsk lov gjennom EØS-avtalen, noe som betyr at tiltakene sannsynligvis ikke vil tre i kraft før nærmere 2025.

Fit for 55 er en ambisiøs lovgivingspakke som representerer en ny tilnærming til klimapolitikk og lovgivning. Dersom pakken blir vedtatt slik den er foreslått av kommisjonen, vil den bety en betydelig investering i vridningen mot et karbonnøytralt samfunn. Denne kostnaden vil måtte bæres av næringsliv så vel som den private husholdning. En av de største kritikkene er at lovgivingen ikke tar hensyn til sosiale skjevheter og at det vil ramme de svakeste økonomiene hardest. Dette søkes kompensert gjennom et sosialt klimafond. Videre viser kommisjonen til næringslivsmulighetene som ligger i det grønne skiftet. Det som er sikkert er at det kommer til å bli mange lange og harde forhandlinger i årene fremover. Om fit for 55 virkelig er startskuddet på en ny type klimalovgivning  eller om forslagene strander underveis og vi ender opp med deler og fragmenter av pakken, gjenstå å se. Budskapet fra EU kommisjonen er imidlertid klart; " … when it comes to climate change, doing less or doing nothing literally means changing everything" (President Urslula von der Leyens åpningstale I forbindelse med lanseringen av fit or 55, 14 juli 2021).

 

Takk til medforfatter Lina Malone.

Les flere artikler om fornybar energi og infrastruktur

  • Bærekraft, Fornybar energi og infrastruktur

    2021

    Fit for 55-pakken under European Green Deal

    14. juli lanserte EU-kommisjonen «Fit for 55», en omfattende forslagspakke med energi- og klimalover med 13 forslag som blant annet sikter på avkarbonisering av flere områder innenfor europeisk næringsliv.

  • Fornybar energi og infrastruktur

    2021

    Nytt EU-regelverk på energiområdet

    I midten av juni samtykket Stortinget til implementering i norsk rett av fire EU-forordninger om kraftmarkedet og strømnettet. I forlengelsen av dette vedtok Olje- og energidepartementet nylig forskriftsendringer som implementerer disse fire forordningene med virkning fra 1. august i år.

  • Fornybar energi og infrastruktur, Bærekraft, Miljørett, Havindustrier

    2021

    Important clarifications for offshore wind in Norway

    On June 8th, the Norwegian Minister for Petroleum and Energy, Tina Bru, announced that the first licenses for development of offshore wind in Norway may be granted in early 2022.