Forslag til permanente regler om rekonstruksjon

Den 13. januar 2023 sendte Justis- og beredskapsdepartementet forslag til endringer i konkursloven, dekningsloven og panteloven på høring.

Hovedformålet med forslaget er å innføre en ny permanent rekonstruksjonslov, som skal utgjøre del av konkursloven. Høringsfristen utløper 13. april 2023.

1 Innledning

Forslaget bygger på og videreutvikler løsningene i den midlertidige rekonstruksjonsloven som trådte i kraft 11. mai 2020. I tillegg bygger forslaget av harmoniseringshensyn på EUs rekonstruksjons- og insolvensdirektiv (direktiv (EU) 2019/1023), til tross for at dette av EFTA-statene ikke har vært ansett som relevant for inkorporering i EØS-avtalen.

Hovedpunktene i departements forslag er:

  • Krav om inndeling av kreditorer og aksjonærer i stemmeklasser (i større selskap).
  • Adgang til å tvinge gjennom forslag overfor klasser som stemmer imot.
  • Adgang til å tvinge gjennom endringer i selskapets aksjekapitalstruktur.
  • Utvidet adgang til å etablere pant med superprioritet.
  • Visse innskrenkinger i forbudet mot enkeltforfølgning.
  • Videreføring av hovedtrekkene i reglene om selskapets kontraktsforhold.

2 Tvangsakkordens innhold

Når det gjelder hva en rekonstruksjon med tvangsakkord kan gå ut på, foreslår departementet å erstatte den uttømmende listen i den midlertidige rekonstruksjonsloven § 34 over mulige tiltak med en angivelse av at forslaget kan gå ut på alle de tiltak som anses nødvendige for å avhjelpe skyldnerens økonomiske vanskeligheter og sikre at skyldnerens virksomhet helt eller delvis skal kunne videreføres av skyldneren eller noen andre.

Begrensningene for hva et forslag kan gå ut på, vil i stedet følge av andre regler, herunder reglene om stemmerett, gjennomtvingelse og vilkårene for stadfestelse.

3 Klasseinndeling og gjennomtvingelse – cross-class cram down

Et rekonstruksjonsforslag kan gjennomføres ved frivillig rekonstruksjon der samtlige kreditorer samtykker til forslagets innhold, eller ved tvangsakkord hvor det ikke stilles krav om samtykke fra samtlige kreditorer. Etter gjeldende rett kreves det samtykke fra minst halvparten av kreditorene (målt i beløp) for å godkjenne rekonstruksjonsforslaget, samt minst halvparten av selskapets aksjonærer for å gjennomføre endringer i selskapets aksjekapitalstruktur.

Departement foreslår endringer i stemmereglene ved tvangsakkord. I tillegg til å videreføre gjeldende regler for vedtakelse av tvangsakkord, er det foreslått et alternativt spor som utvider adgangen til å tvinge gjennom forslag. Ordningen innebærer inndeling av kreditorene og aksjonærene i stemmeberettigede klasser, hvor klasser av usikrede kreditorer og aksjonærer på nærmere vilkår kan tvinges med på forslag de har stemt imot (såkalt "cross-class cram down"). Adgangen til cross-class cram down vil være en nyvinning i norsk rett, men er allerede gjeldende rett i EU og i en rekke øvrige land.

Endringene vil hovedsakelig ha betydning ved rekonstruksjoner av større selskap. For "små og mellomstore" selskap vil klasseinndeling med mulighet for gjennomtvingelse være betinget av samtykke fra selskapets styre. Departementet har foreslått å bruke EUs definisjon av små og mellomstore bedrifter, som omfatter selskaper med:

  1. mindre enn 250 ansatte (på konsolidert nivå); og
  2. omsetning på under NOK 500 millioner eller balansesum på under NOK 430 millioner.

Departementet uttaler selv at dette innebærer at 99,7% av norske foretak vil omfattes av definisjonen, slik at klasseinndeling og gjennomtvingelse er betinget av samtykke fra selskapets styre.

Dersom samtykke ikke gis, er kravet som etter gjeldende rett at minst halvparten av berørte kreditorer med stemmerett stemmer for forslaget. Endringer i selskapets aksjekapitalstruktur, eksempelvis gjennom gjeldskonvertering, vil her som etter gjeldede rett være betinget av at minst halvparten av aksjonærene stemmer for konverteringen.

4 Utvidet adgang til å tvinge kreditorer og aksjonærer med på et forslag

En eventuell klasseinndeling skal tas med utgangspunkt i kreditorenes og aksjonærenes interesser. Det foreslås som et minimum at henholdsvis sikrede, fortrinnsberettigede og usikrede kreditorer skal deles inn i ulike klasser, samt at aksjonærene skal utgjøre en egen klasse der disse påvirkes av forslaget, eksempelvis dersom forslaget går ut på gjeldskonvertering.

Ved tvangsakkord med klasseinndeling vil et rekonstruksjonsforslag kunne gjennomtvinges overfor klasser av både kreditorer og aksjonærer som stemmer imot forslaget, såfremt:

  1. et flertall av klassene, inkludert en klasse med sikrede kreditorer, stemmer for forslaget; eller
  2. minst halvparten av klassene stemmer for forslaget, og disse består av kreditorer som kan forventes å få betalt ved en konkurs.

Alternativ (i) vil kunne være relevant dersom en sikret kreditor velger å frafalle sikkerhetsretten for en del av fordringen. For et slikt tilfelle skal den sikrede kreditoren etter høringsforslaget delta både i klasse for usikrede kreditorer og i klasse for sikrede kreditorer med de respektive delene av fordringen. Den sikrede delen av fordringen vil kun være stemmeberettiget dersom hele eller deler av sikkerhetsretten uttrykkelig frafalles. Som etter gjeldende rett vil rekonstruksjonsforslaget ikke bli bindende for den reelt sikrede delen av kravet. Det er ikke foreslått minimumskrav til størrelsen på den usikrede delen av kravet som gir opphav til stemmerett for den sikrede kreditoren.

Innad i hver klasse kreves det etter forslaget at minst to tredeler av det samlede beløp som har stemmerett, stemmer for forslaget. Det foreslås videre, med enkelte unntak, at klassene som har stemt imot forslaget må behandles minst like fordelaktig som andre klasser med lik prioritet, og gis full dekning før en klasse med lavere prioritet gis dekning eller beholder noen rettigheter etter forslaget. Departementet foreslår også å gjøre rettens stadfestelse av rekonstruksjonsforslaget betinget av kreditorer som har stemt imot forslaget ikke skal behandles dårligere enn de ville blitt behandlet ved en eventuell konkurs. I tillegg foreslås hovedlinjene i de øvrige materielle kravene til forslagets innhold videreført, eksempelvis at forslaget ikke skal virke støtende eller urimelig overfor partene som bindes av det.

Departementets forslag åpner for at det i større selskap kan tvinges gjennom endringer i selskapets aksjekapitalstruktur uten selskapets eller aksjonærenes samtykke, såfremt rekonstruksjonsforslaget stemmes gjennom av et tilstrekkelig antall klasser (se (i) og (ii) over), og de materielle vilkårene er oppfylt. Departementets forslag omfatter tiltak etter aksjelovene kapittel 10, 11 og 12 (kapitalforhøyelse, utstedelse av finansielle instrumenter og kapitalnedsettelse). Etter forslaget vil en gjeldskonvertering kunne gjennomføres uten forutgående generalforsamlingsbeslutning.

At gjennomtvingelse uten styrets samtykke er begrenset til de aller største selskapene synes basert på at departementet ønsker å gi aksjonærene ekstra beskyttelse for utvanning i tilfeller hvor det ikke foreligger alminnelig flertall for gjeldskonvertering. Dette antas å ha sammenheng med at høringsforslaget ikke inneholder mulighet for å tvangsakkordere sikrede og fortrinnsberettigede krav. For å unngå krav om alminnelig flertall blant aksjonærene vil reelt sikrede kreditorer måtte frafalle deler av sin sikkerhetsrett for å kunne være stemmeberettigede og godta en gjennomtvingelse i henhold til alternativ (i) ovenfor.

5 Pant med superprioritet

For å øke skyldnerens likviditet under rekonstruksjonsforhandlingen ble det i den midlertidige rekonstruksjonsloven innført regler om adgang til å etablere pantesikkerhet for lån til fortsatt drift i rekonstruksjonsperioden med såkalt "superprioritet" (prioritet foran eksisterende panthavere). Slikt pant kunne etableres i driftstilbehør, varelager og utestående fordringer, samt med legalpant innenfor tilsvarende rammer som gjelder etter reglene i panteloven § 6-4.

I forslaget er det utformet to alternative lovbestemmelser om "superprioritetspant". Alternativ 1 åpner for adgang til å stifte panterett i alle skyldnerens pantsatte eiendeler, mens alternativ 2 innebærer en videreføring av reglene som følger av den midlertidige rekonstruksjonsloven. Departementet har bedt om høringsinnspill til hvilket alternativ som bør velges.

Superprioritetspantene foreslås ikke beløpsbegrenset. Retten vil imidlertid ha mulighet til å sette til side avgjørelse om slik sikkerhetsstillelse dersom berørte panthavere begjærer dette og retten finner at eksisterende panthaveres sikkerhet blir vesentlig forringet, eller at det ikke er tilstrekkelig behov for slik finansiering.

6 Verdsettelse av pantsatte eiendeler

Departementet foreslår også en alternativ fremgangsmåte for verdsettelse av selskapets pantsatte aktiva.

Der en panthaver med sikkerhet utenfor pantets antatte verdi er uenig i rekonstruksjonsutvalgets verdsettelse, foreslår departementet at verdsettelsen skal foretas av én eller flere verdsettere som er oppnevnt av selskapet og panthaveren. Medvirker ikke partene til denne fremgangsmåten, gjelder reglene om skiftetakst. Departementet ser imidlertid ikke grunn til å endre prinsippene for verdsettelsen av de pantsatte eiendelene, jf. den midlertidige rekonstruksjonsloven § 24 annet ledd,

7 Beskyttelse mot enkeltforfølgning

Etter gjeldende rett er et selskap beskyttet mot enkeltforfølgning i form av konkursbegjæringer og visse former for utlegg og tvangsdekning i det rekonstruksjonsforhandlingen åpnes.

Nytt av forslaget er at slik beskyttelse ikke vil inntre automatisk, men vil måtte begjæres av selskapet. Forbud mot enkeltforfølgning skal etter forslaget begrenses oppad til tolv måneder. Det foreslås videre at det skal kunne gjøres unntak fra forbudet etter at det har vært i kraft i fire måneder, eksempelvis dersom forbudet ikke lenger oppfyller formålet med å støtte rekonstruksjonsforhandlingene.

Departementet foreslår ingen utvidelse av hvilke typer fordringer som skal omfattes av forbudet mot enkeltforfølging, slik at det fortsatt vil være mulig for panthavere med pant i f.eks. enkle pengekrav/factoring og finansiell sikkerhetsstillelse å gjennomføre tvangsfullbyrdelse. Departementet har imidlertid bedt om innspill til om forbudet mot individuell kreditorforfølging bør utvides.

Etter forslaget er det en forutsetning for beskyttelse mot enkeltforfølgning at det oppnevnes en rekonstruktør.

8 Selskapets kontrakter

Reglene om selskapets adgang til å fastholde løpende avtaler, og reglene om ekstraordinær oppsigelse av avtaler, foreslås videreført. Forbeholdet om at avtalens art kan gjøre at motparten har rett til å påberope insolvens som opphørsgrunn foreslås videreført med enkelte språklige endringer. Det foreslås ikke særlige regler om reforhandling eller endring av tyngende kontraktsforpliktelser (f.eks. leieforpliktelser og lånevilkår).

9 Annet

Visse øvrige forhold i forslaget kan oppsummeres slik:

  • I motsetning til hva som gjelder i Sverige, er det ikke foreslått særskilte regler om reforhandling eller endring av tyngende avtaleforpliktelser (f.eks. leieforpliktelser og lånevilkår) som en del av rekonstruksjonen.
  • Ankefristen for stadfestelse av rekonstruksjonsforhandlinger foreslås forkortet fra 4 uker til 1 uke.
  • Det foreslås ingen begrensning for størrelsen av erstatningskrav knyttet til langvarige kontrakter som sies opp i forbindelse med rekonstruksjonen (f.eks. oppsagte husleieavtaler). Diskonteringsrenten i dekningsloven § 6-2 foreslås derimot nedjustert fra 10% til den enhver tids gjeldende forsinkelsesrente minus 6%.
  • Spørsmålet om fortrinnsrett for statens krav på skatt og avgifter foreslås nærmere vurdert på et senere tidspunkt. Inntil videre foreslås det imidlertid at forskrift om unntak fra fortrinnsrett for krav på merverdiavgift videreføres.
  • Departementet foreslår ikke endringer i reglene om ansattes rettigheter ved rekonstruksjonsforhandlinger, ei heller om de ansattes lønnskrav mv. bør dekkes av NAV Lønnsgaranti.

Les flere artikler om restrukturering og konkurs:

  • Restrukturering og konkurs

    2021

    Wikborg Rein has successful completed the reconstruction of the company "Inno-Entreprenør AS"

    Wikborg Rein represented by Leif Petter Madsen was appointed as reconstructor in the reconstruction of the company "Inno-Entreprenør AS". This is one of the few reconstructions opened in Norway after the Reconstruction Act came into force in May this year, and so far one of only two successful reconstructions.

  • Restrukturering og konkurs, Finansiering, Korona

    2020

    Midlertidig lov om rekonstruksjon av virksomheter

    Regjeringen ved Justis- og beredskapsdepartementet foreslo den 15. april 2020 å endre reglene for gjeldsforhandlinger for å hjelpe ellers levedyktige bedrifter gjennom koronakrisen. Endringene foreslås inntatt i en egen midlertidig lov om rekonstruksjonsforhandlinger. Vi vil i dette nyhetsbrevet kort redegjøre for hovedinnholdet i denne midlertidige loven.

  • Kontraktsrett og entreprise, Restrukturering og konkurs, Korona

    2020

    Ferdigstillelse av entrepriseprosjekter under koronakrisen

    Med koronautbruddet går norsk bygg- og anleggsbransje en usikker fremtid i møte. I en bransje hvor marginene allerede er pressede, er risikoen for mislighold og påfølgende konkurs hos involverte parter stor.