Høstens nyheter i arbeidsretten

I dette nyhetsbrevet gir vi en oppsummering av foreslåtte endringer innenfor arbeidsretten, nye avgjørelser fra Høyesterett, samt hva man bør følge med på mot slutten av året.

Nye avgjørelser fra Høyesterett

Spørsmål om «disponibeltid» er arbeidstid

Høyesterett avgjorde 2. november i HR-2023-2068-A at såkalt «disponibeltid» ikke er arbeidstid etter arbeidsmiljøloven 10-2, jf. § 10-1.

Saken gjaldt en offshore-arbeider som av velferdsgrunner hadde fått innvilget redusert arbeidstid. Arbeidstidsordningen hans innebar at han byttet mellom «disponibelperioder» og friperioder. I disponibelperiodene kan arbeidstakeren bli beordret ut på sokkelen for å utføre arbeid, mens han i andre deler av perioden har fri. Høyesterett ga ikke arbeidstakeren medhold i at rett til redusert arbeidstid også gir en rett til tilsvarende reduksjon i disponibeltiden.

Den rettslige vurderingen tar utgangspunkt i arbeidsmiljøloven § 10-2 fjerde ledd, som gir arbeidstaker rett til redusert «arbeidstid» hvis de har behov for det av velferdsmessige grunner. Spørsmålet for Høyesterett var om såkalt «disponibeltid» omfattes av ordlyden «arbeidstid».

Høyesterett legger til grunn at arbeidstidsbegrepet § 10-2 fjerde ledd må forstås som angitt i legaldefinisjonen i § 10-1 første ledd. Legaldefinisjonen av «arbeidstid» er «den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver». Begrepet må ifølge Høyesterett tolkes i samsvar med EUs arbeidsmarkedsdirektiv, som fastsetter minstekrav til trygghet og helse i forbindelse med organisering av arbeidstiden.

Høyesterett oppsummerer sin forståelse av EUs arbeidstidsbegrep i dommens avsnitt 63:

«Vilkårene i artikkel 2 nr. 1 kan være oppfylt selv om arbeidstakeren ikke befinner seg på arbeidsstedet for å utføre arbeid. Men i slike situasjoner kreves det noe mer enn at arbeidstakeren i den aktuelle perioden er underlagt arbeidsgivers styrings- og instruksjonsrett. Arbeidstakeren må være pålagt begrensninger som objektivt sett og i meget betydelig omfang påvirker mulighetene for å disponere over fritiden og forfølge egne interesser. Hvis responstiden under stand-by bare er noen få minutter, er utgangspunktet at hele perioden regnes som arbeidstid. Lengre responstid vil tale mot å anse stand-by som arbeidstid. Det må uansett foretas en samlet vurdering, hvor også hyppigheten av utkallingene og andre elementer trekkes inn.»

Arbeidstidsdefinisjonen i § 10-1 første ledd må ifølge Høyesterett forstås på samme måte.

I den konkrete saken kom Høyesterett til at offshore-arbeideren ikke var pålagt slike begrensninger i disponibeltiden før han ble kalt ut på sokkelen. Arbeidstakeren kunne fritt benytte dagene han ikke befant seg på arbeidsstedet til private interesser, og var verken underlagt arbeidsgivers instrukser eller restriksjoner disse dagene. Disponibeltiden kunne derfor ikke anses som «arbeidstid» i lovens forstand.

Saken gir en nyttig avklaring av innholdet i arbeidstidsbegrepet. 

Foreldelse av pensjonsordning

Høyesterett avgjorde nylig spørsmålet om et krav på etterinnmelding i en pensjonsordning kan foreldes i Ishavskatedralsaken (HR-2023-1637-A).

Saken gjaldt pensjonsrettighetene til en musiker i Ishavskatedralen i Tromsø, og hadde sitt utspring i spørsmålet om musikeren var fast ansatt eller selvstendig oppdragstaker. Lagmannsretten kom til at musikeren var fast ansatt og at han hadde krav på etterinnmelding i soknets tjenestepensjonsordning. Spørsmålet for Høyesterett var utelukkende om etterinnmelding i pensjonsordningen kunne foreldes.

Høyesterett la til grunn at saken må avgjøres etter foreldelsesloven § 1. Spørsmålet ble derfor om plikten til å sende etterinnmeldingen kan anses som en «fordring» som er gjenstand for foreldelse etter foreldelsesloven § 1.

Virkningen av at soknet etterinnmelder musikeren i tjenestepensjonsordningen er at soknet må betale pensjonspremie til musikeren. Høyesterett finner det ikke tvilsomt at et krav om betaling av pensjonspremie er en «fordring» som er gjenstand for foreldelse etter foreldelsesloven § 1. Fordi betalingskravet ifølge Høyesterett var en så «dominerende virkning» av etterinnmelding i pensjonsordningen, måtte resultatet bli det samme her. Høyesteretts konklusjon er at krav om etterinnmelding i pensjonsordningen kan foreldes.

Dommen avklarer innholdet av fordringsbegrepet i foreldelsesloven.

Grensen for hva som utgjør et varsel

Høyesterett skal ta stilling til spørsmålet om en e-post fra en tillitsvalgt til en HR-medarbeider, hvor den tillitsvalgte kritiserte ledelsen, utgjør et varsel etter arbeidsmiljøloven § 2 A-1. Saken vil gi nyttige avklaringer om når varslingsreglene kommer til anvendelse.

Det er satt av én dag til saken i Høyesterett, som er berammet til 5. desember 2023. Endelig avgjørelse i saken kan dermed forventes i løpet av nyåret i 2024.

Forslag om å heve den øvre rammen for overtredelsesgebyr

Regjeringen har foreslått å heve den øvre rammen for Arbeidstilsynets overtredelsesgebyr. Etter arbeidsmiljøloven § 18-10 kan Arbeidstilsynet ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på enkelte av bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Dagens øvre grense for et slikt gebyr er 15 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden.

Ifølge departementet er det skjedd en utvikling siden bestemmelsen om overtredelsesgebyr ble innført i 2013, som tilsier at den øvre grensen bør heves betraktelig. Behovet for økt ramme begrunnes for det første i hensynet til at gevinsten av et arbeidsmiljølovbrudd ikke bør overstige et potensielt gebyr. Videre viser departementet til at overtredelsesgebyr generelt er mer utbredt i dag, enn da det ble innført i 2013. Utviklingen må også sees i lys av en generell økning i gebyrstørrelser på tvers av ulike norske lover. Konsekvensene av å bryte arbeidsmiljøregelverket kan dessuten være så alvorlige at maksimumsgrensen av denne grunn bør settes høyt.

Departementet foreslår at den øvre rammen skal endres til 50 G eller fire prosent av virksomhetens årlige omsetning. Det er det høyeste beløpet som vil utgjøre den øvre rammen i det enkelte tilfellet. Dersom virksomheten er en del av et konsern, er det konsernets omsetning som skal legges til grunn for beregningen. Høringsfristen er 22. desember 2023.

Strengere krav i forbindelse med offentlige anskaffelser

Forslag om skjerpede krav til bruk av lærlinger i offentlige oppdrag

Regjeringen varslet i august at de vil skjerpe kravene i forskrift om plikt til bruk av lærlinger i offentlige kontrakter. Ifølge regjeringen er det 6000 søkere i året som ikke får læreplass, samtidig som Norge trenger flere fagarbeidere. Målet med skjerpede krav til bruk av lærlinger i offentlige oppdrag er å sikre flere læreplasser, slik at sannsynligheten for at flere fullfører videregående opplæring med fagbrev blir større.

Dagens forskrift skiller ikke mellom små og store oppdrag. Regjeringen foreslår nå å innføre et krav om at minst ti prosent og alltid minst en person av de som deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten, skal være en lærling, når det er et særlig behov for læreplasser i lærefaget. Slik vil kravet til bruk av lærlinger bli mer omfattende jo større oppdraget er.

Plikten til å stille krav om bruk av lærlinger er begrenset til situasjoner hvor det er et «særlig behov» for læreplasser innen bransjen. For å tydeliggjøre hva dette innebærer, foreslår departementet at det spesifiseres i forskriften at det er et «særlig behov» for læreplasser hvis det er klart flere søkere til læreplasser til et lærefag enn antall inngåtte kontrakter.

Forlaget til endringene er sendt på høring, med frist 15. november 2023.

Strengere seriøsitetsregler i bygge- og anleggsnæringen og renholdsbransjen

Strengere seriøsitetsregler i bygge- og anleggsnæringen og renholdsbransjen trer i kraft 1. januar 2024. Målet med regelendringene er å bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Det offentlige skal ved disse regelendringene i større grad bruke innkjøpsmakten til å stille strengere krav til offentlige oppdragsgivere og leverandører. De konkrete endringene er oppsummert som følger på regjeringens nettsider:

• Endringer i anskaffelsesforskriften og forsyningsforskriften: Offentlig oppdragsgiver skal stille kontraktsvilkår om betaling av lønn og annen godtgjørelse via bank eler annet foretak med rett til å drive betalingsformidling.
• Endringer i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter: Offentlig oppdragsgiver skal stille krav om etterlevelse av reglene om obligatorisk tjenestepensjon og HMS-kort, og kontrollere at de følges opp.
• Endringer i byggherreforskriften: Nye krav til språkferdigheter og informasjonsplikt i bygge- og anleggsbransjen for å ivareta HMS og sikkerhetshensyn, og krav til kontraktsvilkår om dette.

Forslag til utvidelse av innleiereglene for arrangementer

Før sommeren ble et forslag til utvidelse av innleiereglene for arrangementer sendt på høring. Bakgrunnen for forslaget er at reglene om innleie fra bemanningsforetak ble vesentlig strengere tidligere i år. Arbeidstakere skal nå som en klar hovedregel ansettes fast, og den tidligere adgangen til innleie fra bemanningsforetak for arbeid av midlertidig karakter er opphevet.

Deler av arrangementsbransjen karakteriseres likevel av kortvarige behov for arbeidskraft. Departementet foreslår derfor at unntak fra de nye innleiereglene vil kunne fastsettes i forskrift for tidsbegrenset innleie til arrangement.

Innleiebehovet knytter seg ifølge departementet særlig til arbeidstakere som arbeider med opp- og nedrigging av arrangementslokaler/-områder og arbeidere som utfører sceneteknisk arbeid som er nødvendig for gjennomføring av selve arrangementet. I første omgang er det derfor foreslått en forskriftshjemmel som kun vil gjelde rigg- og sceneteknisk arbeid, der arbeidet knytter seg til kortvarige og enkeltstående arrangementer.

Høringsfristen var 15. september 2023, og høringssvarene er fremdeles under behandling.