Hopp til hovedinnholdet

Hvordan håndtere tospråklige kontrakter?

29.01.2021

Selskaper som opererer internasjonalt kan ofte møte krav om tospråklige kontrakter i fremmede jurisdiksjoner.

Tospråklige kontakter er særlig vanlige i Kina, og denne artikkelen er skrevet på bakgrunn av våre erfaringer derfra. Men problemstillingene som kan oppstå, og den praktiske tilnærmingen for håndtering av disse, kan langt på vei være de samme også i andre jurisdiksjoner.

Introduksjon

Tospråklige kontrakter er stadig mer vanlig i Kina. I mange tilfeller er dette en praktisk nødvendighet fordi den kinesiske parten ikke har nødvendig engelsk språkkompetanse. Andre årsaker kan være lokale krav om å registrere kontrakten hos offentlige myndigheter, behov for å rapportere internt til konsernselskaper, eller for å fremlegge kontrakten overfor tredjeparter. Noen ganger velges tospråklige kontrakter også fordi det anses som respektfullt overfor den kinesiske forretningsparten.

Etter vår erfaring er det ofte for lite bevissthet rundt risikoen for upresise oversettelser og tilsiktede forskjeller mellom den engelske og kinesiske teksten når tospråklige kontrakter inngås. Gjennom vår praksis i Kina har vi sett mange tilfeller der det er motstrid mellom den engelske og den kinesiske teksten i en tospråklig kontrakt på vesentlige punkter. Noen ganger er det heller ikke regulert i kontrakten hvordan slik motstrid skal løses. Og selv om kontrakten inneholder en forrangsklausul for den engelske teksten er heller ikke det alltid tilstrekkelig for å unngå uenighet om den riktige forståelsen av kontrakten. Motstrid mellom den engelske og kinesiske teksten kan dermed forårsake både forskjeller i partenes etterlevelse av kontrakten og krevende tvister.

Forrangsklausuler på godt og vondt

Risikoen for motstrid mellom engelsk og kinesisk tekst er ofte forsøkt håndtert ved å inkludere en såkalt "forrangsklausul" hvor det står at den engelske teksten skal ha forrang ved motstrid med den kinesiske teksten. Dette er et godt utgangspunkt, men kan gi en falsk trygghet.

For eksempel hender det at teksten i den kinesiske forrangsklausulen inneholder motsatt regulering, altså at det der står at den kinesiske teksten skal ha forrang ved motstrid med den engelske teksten.

Et annet eksempel er at forrangsklausulen på engelsk og kinesisk samsvarer, men at andre reguleringer i den kinesiske kontraktsteksten inneholder eksplisitt ordlyd om at den kinesiske teksten skal ha forrang ved motstrid.

Slike situasjoner vil kunne medføre stor usikkerhet om hvilken språkversjon som har forrang. Ved en eventuell rettslig prosess for kinesiske domstoler eller voldgiftstribunaler i slike motstridstilfeller bør man være forberedt på at kinesiske dommere vil gi den kinesiske språkversjonen forrang.

Utfordringer i praksis

Dersom den kinesiske parten forholder seg til den kinesiske teksten og denne avviker fra den engelske på f. eks. produktspesifikasjoner, kan dette medføre alvorlige avvik ved leveransen. I mange tilfeller vil dette ikke oppdages før feilen allerede er gjort, og ikke kan rettes opp uten store forsinkelser og kostnader.

Videre kan den ikke-kinesiske parten risikere å eksponere seg for en helt annen risiko enn forutsatt dersom den kinesiske teksten inneholder andre reguleringer av for eksempel misligholdsbeføyelser og ansvarsbegrensninger enn den engelske teksten.

Vi har også sett tilfeller av at den kinesiske teksten inneholder bestemmelser som overhodet ikke finnes i den engelske teksten, som for eksempel omfattende eksklusivitetsrettigheter for den kinesiske parten.

Dette er bare noen eksempler på hvordan motstrid mellom to språkversjoner av en kontraktstekst kan arte seg i praksis. I tillegg skal det nevnes at det i seg selv er en krevende øvelse å skrive en kinesisk kontraktstekst på en slik måte at den gir en presis speiling av den engelske teksten. Selv der det ikke er noen dårlige intensjoner bak, ser man ofte avvik i den kinesiske teksten som kan gi opphav til misforståelser og uenighet senere.

Vår klare anbefaling er å ha full kontroll på både den engelske og den kinesiske teksten før en tospråklig kontrakt inngås, selv om dette krever noe mer ressursbruk enn kun å forholde seg til den engelske teksten.

  • Legg inn en forrangsklausul som uttrykkelig angir hvilket språk som skal gis forrang ved motstrid mellom de to språkversjonene;
  • Få kontrakten gjennomgått av lokal advokat som behersker begge språk for å påse at oversettelsen samsvarer nøyaktig med den engelske teksten;
  • I praksis bør kontrakten være skrevet slik at reguleringen på engelsk står først, umiddelbart etterfulgt av oversettelsen avsnitt for avsnitt. Dersom den oversatte teksten kun er et vedlegg til den engelskspråklige kontrakten øker risikoen for at endringer av kontraktsteksten gjennom forhandlinger ikke fanges opp i oversettelsen, eller at det gjøres endringer i vedlegget som ikke oppdages;
  • Sørg for streng dokumentkontroll på kontraktsutkast som sendes mellom partene. En god regel er å alltid lage en sammenligningsversjon (compare) mellom kontraktsutkastet sist sendt til motparten og det som deretter mottas i retur, så alle endringer kommer frem. Det er ikke uvanlig at det i forhandlingssituasjoner i Kina gjøres endringer i kontraktsutkast som ikke synliggjøres for motparten;
  • Vær oppmerksom på bruk av tall, ettersom komma og punktum kan indikere forskjellige beløp avhengig av hvilket språk som benyttes. Det anbefales å alltid skrive ut summene med bokstaver i parentes etter selve beløpet; og
  • I en tospråklig kontrakt er det om mulig enda viktigere enn ellers at både lovvalg og jurisdiksjon reguleres presist.

Nærmere informasjon om Wikborg Reins internasjonale handelsrettspraksis.

Forfattere
Profile image of Therese Trulsen
Therese Trulsen
Specialist Counsel
E-post ttr@wr.no

Abonner på nyhetsbrev og invitasjoner